Slit og drømmer i Kongo


En ukuelig vilje møter håpløsheten i dette portrettet av en kullforedler i Kongo.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2018-05-02
Makala («Kull»)
Regisør: Emmanuel Gras
(Frankrike)

En surrealistisk farkost skimtes i lyset fra en møtende bil; surret fast til en skranten sykkel er et bevegelig berg av kullsekker, vannkanner, løsplast, ekstra sko med mer. En mager, høyreist mann dytter den oppover en ruglete og uforutsigbar bakke uten å ense støvskyen som virvler rundt ham. Den styggvakre børen representerer ikke bare alle hans drømmer, men også basale livsnødvendigheter. Menneskemauren har føttene godt plantet i høye gummistøvler og bruker kroppen som diagonal vektstang. Veien til byen er lang og farefull, han er alene og utsatt i bekmørket. Tunge lastebiler dundrer faretruende nært forbi.

Filmisk mesterstykke. Filmen sniker seg stillferdig inn under huden på meg. Den følger nøktern og lavmælt tett på Kabwita Kasongo. Den 28-årige familiefaren er en av mange fattige i Kongo som fortsetter den gamle tradisjonen med trekullproduksjon for salg i byene. Filmen tar seg tid og tør å være nedstrippet enkel i uttrykket. Fascinert opplever jeg en uutsigelig ro og lunhet mens jeg får tid til å bli med vår hovedperson i hans krevende hverdag.

Kabwita går ut i grålysningen med to økser på ryggen og stopper ved et gigantisk, eldgammelt tre. Han hugger selvsikkert dypt til. Innhugget er som en liten flis i forhold til treets enorme omkrets. Det rykker i meg når han med et lite puff velter trekjempen over ende; det som rett før raget høyt over vegetasjonen blir med ett skjult av småbusker og kratt.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Treets dimensjon og majestetiske himmelhøyde tatt i betraktning, er det ikke gitt at fellingen er en enkeltmannsjobb – filmen er en dokumentar, men benytter bevisst spillefilmens metode. Kameravinklene er særs gjennomtenkte og fremhever ofte handling på et mer symbolsk eksistensielt plan. Dermed har filmen både en usedvanlig filmisk flyt og maleriske bilder som fester seg i minnet.

Filmen er en dokumentar, men benytter bevisst spillefilmens metode. 

Regissør Emmanuel Gras var på en helt annen filminnspilling som filmfotograf i Kongo. Da ble han fascinert av synet av kullforedlerne dyttende på sine blytunge kullkolosser på spinkle sykkelhjul i motbakke. Sisyfosaspektet av kullforedlernes slit for tilværelsen er kimen til filmens sprengkraft. Filmen var første dokumentar med deltakelse i Kritikeruken i Cannes og vant i tillegg Grand Prix de …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?