Slipp dem inn!

Den norske asylpolitikken blir stadig mer brutal. Asylsøkere som får endelig avslag i Norge har ikke lenger noe sted å bo eller penger å leve for. Asylmottak går i økende grad fra å være åpne til å bli lukkede. 48-timersregelen skal etter planen utvides til å gjelde stadig flere land. Budskapet til verdens fordømte er […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske asylpolitikken blir stadig mer brutal. Asylsøkere som får endelig avslag i Norge har ikke lenger noe sted å bo eller penger å leve for. Asylmottak går i økende grad fra å være åpne til å bli lukkede. 48-timersregelen skal etter planen utvides til å gjelde stadig flere land. Budskapet til verdens fordømte er krystallklart, og resultatet likeså. I år vil bare fem tusen asylsøkere banke på den norske døra. Det er det laveste antallet på åtte år, og framstilles som en seier fra myndighetenes side.

Alt dette skjer til tross for at Norge har fått hard kritikk fra FN for sin behandling av asylsøkere. Det skjer også i en situasjon der andre land klemmer til, og i et klima der det norske samfunnet ikke later til å bry seg nevneverdig om asylsøkernes skjebne.

Det er flere grunner til at dette kan skje så å si straffefritt i Norge. Myndighetene har tegnet et bilde av horder av mennesker som bare venter på å komme inn og utbytte vårt velferdssystem. Propagandaen sentrerer rundt flere ting, som det ekstremt høye antallet asylsøkere, kriminaliteten blant dem som kommer, at terrorister på den måten kan få adgang til Norge, og at asylsøkerne ikke er legitime; med andre ord at de er økonomiske immigranter og ikke politisk forfulgte.

Det siste punktet har mer enn et snev av sannhet i seg. Asylinstituttet brukes i dag av mange mennesker som er på flukt fra fattigdom og misère. Men det fins en grunn til at det har blitt sånn; nemlig det at Europa og Norge har stengt grensene sine for den «vanlige» migrasjonen som historisk har fraktet mennesker fra ett land eller kontinent til et annet. De har også stengt grensene for den arbeidsinnvandringen som historisk oppstår når mennesker fra en fattig ytterkant søker arbeid i en rik kjerne. Asylinstituttet har vært den eneste opsjonen for folk som søker seg vekk fra land der fattigdom, sult, katastrofer og/eller krig har rådd. I dag stenges også denne siste muligheten, både her hjemme og i andre land i Europa.

Det er intet mindre enn en skandale at den norske regjeringen kan ture fram på asylsøker-fronten som den vil. Det er nemlig ikke noe problem for Norge å ta imot noen titusener asylsøkere i året og tilby dem et liv her. Ei heller produserer denne ordinære, men omdefinerte, migrasjonen terrorisme eller kriminalitet i dette landet. Det en raus asylpolitikk derimot gjør, er å hjelpe mennesker som faktisk kommer fra land der innbyggerne lever i elendighet. Lista over asylsøkernes hjemland er nemlig identisk med den lista som topper krigsreportasjene til enhver tid: Irak, Afghanistan, Somalia, Tsjetsjenia, Bosnia tidligere ….

I sin brutale og kyniske propaganda om asylsøkere har myndighetene ofret mange sannheter på opportunismens alter. Asylsøkere skaper ikke kriminalitet med mindre de blir kastet ut i en situasjon der overlevelse ikke er garantert. Det står ikke horder av fattige mennesker utenfor Norge og venter på å snylte på oss, terrorisere oss eller stjele fra oss.

Migrasjonen i Europa er pr. i dag et marginalt problem, med en halv million mennesker på flukt til enhver tid. Det er 0.1 prosent av den samlede europeiske befolkning. Det kan Europa ta imot. Og Norge kan ta imot sin del.

---
DEL

Legg igjen et svar