Slik husker vi Anna Politkovskaja

Det overraskende er dessverre ikke at Anna Politkovskaja ble drept lørdag, men at det ikke skjedde før.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[varslet mord] Det hviler noe skjebnetungt over Anna Politkovskajas død, som inntraff da hun lørdag 7. oktober klokka 16.10 ble truffet av tre skudd fra en lyddempet Izh-pistol. Hun skulle bare ut for å hente de tre siste matposene i bilen, da en mann, ifølge et grumsete overvåkingskamera, skjøt henne ned i første etasje i blokka hennes på Lesnaya-gata i Moskva.

Hennes skjebne er beretningen om et varslet mord. Hun nærmest varslet mordet selv, som da hun talte til Reportere Uten Grensers Wien-konferanse i desember i fjor: «Folk betaler noen ganger med livet for å si høyt hva de tenker. Faktisk kan man til og med bli drept for å gi meg informasjon. Jeg er ikke den eneste i fare.»

Eller som da Politkovskaja i sin siste spalte i Ny Tid (29.09.) kunne fortelle norske lesere følgende, under tittelen «Russlands nye middelalder»:

«President Putins kriminelle grupper i Tsjetsjania sprer nå sine grusomme overgrep og «tsjetsjeniserer» resten av Russland.»

Dessverre fikk hun rett. Det var ikke pessimisme, men realisme hun beskrev.

Tragisk skjebne

Politkovskaja visste at hennes kritiske artikler om Vladimir Putin, Tsjetsjenia-krigen og russiske overgrep kunne koste henne livet. Likevel fortsatte hun.

I 2001 måtte hun flykte til Østerrike etter trusler fra en politimann hun hadde skrevet kritisk om. I september 2004 ble hun forgiftet på flyet på vei til Beslan, hvor hun skulle forhandle med gisseltagerne på skolen. Isteden ble hun liggende i koma under ragnarokket.

Politkovskaja ble drept på Putins fødselsdag, to dager etter at hun på Radio Liberty avslørte ny videodokumentasjon av drap utført av Tsjetsjenias statsminister Ramzan Kadyrov, tilfeldigvis på dennes 30-årsdag. Hennes egen 48-årsdag var da markert åtte dager tidligere, uten feiring. Faren var nettopp død etter et hjerteinfarkt, som han fikk på vei til sykehuset for å besøke hennes døds- og kreftsyke mor.

Politkovskajas tragiske skjebne til tross: Hennes journalistiske kamp i russland vil fortsette. Eller som Roman Shleynov, redaktøren for gravejournalistikk i hennes avis Novaja Gazeta, forteller oss på telefon: «Vi har både en journalist som skal dekke Tsjetsjania-krigen og en kvinnelig journalist som skal følge opp Politkovskajas journalistikk på Beslan.»

Ny Tid-spaltist

I slutten av januar takket hun entusiastisk ja til å bli spaltist i Ny Tid ved omleggingen til magasinformat. Totalt ni beretninger fra dagens Russland leverte Politkovskaja til Ny Tid. Alltid presist, alltid engasjert, alltid aktuelt, alltid åpen for dialog om temaer. Som ved planleggingen av den nestsiste spalten hennes, 1. september, på toårsdagen for Beslan-tragedien. 18. august sendete hun en e-post:

«Jeg har akkurat kommet tilbake fra nord-Kaukasus-republikkene Tsjetsjenia, Ingutsjetia, Dagestan. Jeg har lyst til å skrive noe fra denne regionen. OK?»

Selvfølgelig var det ok. Spesielt når det viste seg at hun hadde funnet et nytt hemmelig dokument om Beslan-skolen, som viste at de «hemmelige tjenestene visste at det ville skje, men gjorde ingenting for å stoppe det».

Beretningen hennes fra skolen i Beslan berørte meg. Jeg sendte henne en e-post hvor jeg roste henne for teksten og fortalte om min egen sønns første skoledag samme uke, som en kontrast til Beslan-barnas skolestart. Verdens kanskje modigste gravejournalist viste i sitt svar, midt i sitt travle arbeid mot krig og overgrep, også sin omtenksomme side: «Takk, Dag. Og gratulerer med din sønns første skoledager. Et stort steg!»

De mange sterke reaksjonene på Politkovskajas død, verden over, viser at hennes journalistikk i seg selv utgjorde et stort steg for Russland. Tydeligvis et for stort steg for hennes drapsmenn. Nå blir utfordringen for alle, både i og utenfor Russland, å følge i hennes fotspor.

Anna Politkovskaja (1958-2006)

  • Født i New York, USA, av diplomatforeldre 30.08.1958. Drept i Moskva 7.10.2006. Mor til to voksne barn.
  • Russlands mest kjente journalist. Skrev fra 1999 faste spalter i Moskva-avisa Novaya Gazeta, spaltist i Ny Tid fra 10. februar 2006.
  • Forfatter av bøkene En reise i helvete (Pax, 2001) og Putins Russland (Cappelen, 2005). A Dirty War: A Russian reporter i Chechnya (2003) er ikke oversatt.
  • Vinner av priser fra blant annet Den russiske journalistforeningen (2001), Pen USA (2002), Den norske forfatterforeningen (2003) og Olaf Palme-prisen (2004).
---
DEL

Legg igjen et svar