«Slavearbeid går hånd i hånd med avskoging»

Avskoging i Amazonas er tett forbundet med landranere, drap og slaveri. Uavhengige gravejournalister jobber med å komme til bunns i hvem som tjener på ødeleggelsen av verdens viktigste økosystem.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

«Det er soya og biff som er hovedårsakene til avskogingen i Amazonas,» sier journalisten Stefano Wrobleski. Han og avisen InfoAmazonia bruker satellittdata fra NASA for å skaffe seg oversikt over omfanget av avskogingen i Amazonas. I 2004 iverksatte regjeringen en handlingsplan mot avskoging, hvor ett av tiltakene var å overvåke utviklingen via satellittbilder. Siden da har avskogingen vært nedadgående, men ifølge InfoAmazonias foreløpige beregninger for 2015 er trenden på vei oppover igjen. «Problemet er oppløsningen på satellittbildene,» forklarer Wrobleski til Ny Tid. «Man oppdager ikke avskoging som er mindre enn 6,25 kvadratkilometer. Så det de har begynt å gjøre siden handlingsplanen ble iverksatt, er å avskoge mindre områder slik at satellittene ikke kan fange det opp. I tillegg tar de bare de mindre trærne.» På den måten vil det fortsatt være et tredekke synlig på satellittbildene. «Nå som de vet at de blir overvåket, endrer de metodene sine. Det kalles forringing,» forteller Wrobleski. Noe av forklaringen på den forventede økningen i avskogingstempoet for 2015 ligger i Brasils svekkede økonomi. Ifølge The Economist har Brasils bruttonasjonalprodukt hatt en negativ utvikling så langt i år, og den brasilianske realen har falt som en stein. «Når dollar er langt mer verdt enn real, øker eksporten av soya og biff,» sier Wrobleski.

Ulovlig tømmer. Men årsakene til avskogingen er også mange og komplekse. Mens Wrobleski og InfoAmazonia overvåker satellittbilder fra NASA, etterforsker Ana Aranha avskogingen som frilans-
journalist – blant annet ved å undersøke tømmerets ferd ut på det internasjonale markedet. «En av sakene jeg jobber med nå, begynte med en reise til ett av urbefolkningens landområder,» sier Aranha til Ny Tid. Gravejournalisten har gransket avskogingen i Amazonas i fem år nå. I oktober besøkte hun Global Investigative Journalism-konferansen på Lillehammer for å fortelle om utfordringene ved å dekke den lyssky virksomheten. «Vi leide en gammel, støvete bil, og planen var å dra til dette urbefolkningsområdet for å følge etter en lastebil med tømmer hele veien til sagbruket. På vei tilbake til byen stoppet lastebilen, og sjåføren og tømmerhoggerne ventet i flere timer i en bar mens de spilte biljard. De ville ikke bli sett kjørende rundt i byene og på hovedveiene om dagen med en ulovlig lastebil. Vi ventet et stykke fremme på veien i mange timer, og da de til slutt kom, kunne vi følge etter dem til sagbruket. Da dørene på sagbruket lukket seg, så vi et skilt der det sto ’Tømmer til eksport’, som betyr at dette tømmeret skulle ut på det internasjonale markedet,» forteller Aranha. Vel tilbake i São Paulo jobber Aranha og kollegene i Repórter Brasil med å spore det ulovlige tømmeret til den endelige kjøperen.

Uinteresserte medier. Samtidig som utviklingen har tatt en vending til det verre i Amazonas, er det vanskelig for journalistene å få dekket situasjonen på bakken. «Det er visse temaer brasiliansk media ikke er interessert i, og Amazonas er ett av dem,» sier Aranha. Etter hennes oppfatning ligger årsaken i sosiale og kulturelle ulikheter i det brasilianske samfunnet. «Det hele er knyttet til vår historie. Vi har vært kolonisert, så kulturen vår verdsetter materielle ting, og vi ser alltid til utlandet – til Europa og USA. Det er mange rasistiske fordommer i Brasil, ikke bare mot svarte, men hovedsakelig mot urbefolkningen. Deres levemåte blir sett på som avleggs,» forklarer hun. «Så det er mange fordommer, og hvis du skriver om fattige folk, appellerer du ikke til leserne. Det er det redaktørene sier: Hvorfor skulle våre lesere være interesserte i denne historien?» Disse mekanismene bidro til at Aranha valgte å slutte i jobben hos et av Brasils største nyhetsmagasiner for å dekke Amazonas som frilanser for internasjonale medier.

Ville vesten. I Amazonas må lokalbefolkningen kjempe for landet og livsgrunnlaget sitt. Det er ikke bare urbefolkningen, men også tradisjonelle samfunn som har levd av skogen i lange tider. «Når man ser dem, kan det sikkert være lett å tenke ’å, de er fattige, de har et trøstesløst liv’, men det stemmer ikke,» forklarer Aranha. «I realiteten har de et veldig rikt liv. De bor i skogen hvor de har muligheter for å jakte, tilgang til god fisk og gode råvarer. Alt de planter, vokser, for det er veldig rik jord i skogen. De sanker, og de har et godt liv. Det er derfor de kjemper mot tømmerhoggerne.»

«Vi hørte mange historier om drap, men det lokale politiet ville ikke etterforske. Jeg fikk inntrykk av at det lokale politiet var korrupt og forbundet med landranerne.»

Staten støtter i teorien denne typen bærekraftige bosettinger som en del av handlingsplanen mot avskoging, men i realiteten blir lokalbefolkningen i stor grad overlatt til seg selv.
En av sakene Aranha har dekket, handlet om en lokal aktivist fra nettopp en slik bosetting. Hun het Nilcilene Miguel de Lima. «Da jeg fulgte henne, innså jeg at det fantes en hel kriminell organisasjon som gikk målrettet etter bosetterne, og at det forelå en koordinert innsats for å tjene penger på skogen,» forklarer Aranha. «Landreformprogrammet hadde bosatt dette samfunnet midt i skogen uten infrastruktur – ingen skole, ingen offentlig transport, ingen sykehus og ingen politistasjon. Mangelen på statlig infrastruktur gjorde at landranerne kjapt kom på banen.» Nilcilene Miguel de Lima var en av bosetterne som valgte å gjøre motstand, og nektet å dra fra skogen. «Hun ble banket. Huset hennes ble brent ned. Hun ble også truet med skytevåpen to ganger,» forteller Aranha. Miguel de Lima fikk til slutt beskyttelse fra den nasjonale politistyrken, og Aranha ble med henne tilbake til bosettingen. «Historiene jeg hørte der – dette er det vi kaller frontlinjen for avskogingen – var som fra ville vesten. Folk ble drept. Vi hørte mange historier om drap, men det lokale politiet ville ikke etterforske. Jeg fikk inntrykk av at det lokale politiet var korrupt og forbundet med landranerne,» forteller Aranha.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.