– Slåss for sine rettigheter

Kystfiskerne har gjennom alle tider i alle samfunn hatt en sentral rolle i samfunnsbyggingen. Dette må vi ikke glemme, sier lederen for verdens kystfiskere.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arthur Bogason har i mange år kjempet for rettighetene til kystfiskerne på Island. Gruppen er veldig utsatt på grunn av det islandske fiskeriregimet som favoriserer de store med åpne lommebøker og gode kontakter i bankverden. Bogasons engasjement omfatter også de globale kystfiskerne, som sliter med å få lov til å utøve sitt yrke. Han er en av de globale lederne i World Forum of Fish Harvesters and Fish Workers (WFF).

– Du mener at kystfiskeren er noe spesielt?

– Hav, fisk og fiskere har gjennom alle tider hatt en stor betydning i alle samfunn som ligger ut mot hav, elver eller innsjøer. Så langt tilbake i historien som vi kan dokumentere ser vi at fiskeren har vært en viktig person for samfunnet. I Norden har fiskeren, og særlig kystfiskeren hatt stor betydning for utviklingen. Og fremdeles i dag sikrer kystfiskerne inntektene til flere hundre tusen folk i Norden.

– Hvem er kystfiskeren?

– Å være fisker er ikke kun en jobb. Fiskeriene er ikke kun et ferdig produkt. Det handler ikke kun om penger, profitt og resultatene i en årlig økonomisk rapport. Dette handler om vårt liv, vår felles arv, historien, tradisjoner, religion og hele grunnlaget for våre samfunn. Og slik har det vært til alle tider.

– Men hvordan skal vi definere kystfiskeren i en global sammenheng?

– Det er ikke noen enkel måte å definere en kystfisker på. Vi ser at selv i Norden har to land ikke har samme type definisjon på hva som er en kystfisker og hva som ikke er det. Ja i enkelte land finnes det rett og slett ingen offisiell definisjon på dette. Situasjonen er den samme over hele verden.

FN-organisasjonen FAO har gjort et forsøk. De har en paragraf på over 200 ord som definerer dette, uten at det er en fullstendig forklaring.

– Ifølge statistikk fra FAO er det i dag 38 millioner fiskere og oppdrettere i verden. Hvor viktig er kystfiskeren?

– I de samme tallene kan vi se at kystfiskerne utgjør rundt 90 prosent av samtlige fiskere i verden. Dessuten er det minst 114 millioner som jobber i fiskeindustrien på land. Med andre ord er vi oppe i over 150 millioner mennesker som lever av det havet gir. Av disse er 34 millioner det vi kan kalle for kystfiskere og i alt er minst 137 millioner mennesker avhengige av det som kystfiskerne makter å fiske. Men problemet med denne statistikken er at den ikke tar innover seg alle de faktiske tallene. Mange land ignorerer fullstendig de som lever av kystfiske, av å fiske i elver eller på annen måte høster av naturens ressurser uten å bruke store fiskebåter for å få det til. I Asia, der de fleste kystfiskerne finnes – eller småskalafiskerne – er rundt 300 millioner direkte avhengige av dette fisket, enten som fiskere, familie eller industriarbeidere på land.

– Hvor store er vi i Norden i kystfiskersammenheng?

– Vi er bitte små. Selv om vi fisker mer pr båt en andre kystfiskere i verden, så er vår del forsvinnende liten. Og vi kan øke våre fangster med 50, og likevel er vår del ikke mer enn en knapp prosent av verdens samlede oppdrettsfisk og viltfangede fisk. Ser vi på befolkningstallet i Norden, og tar med de tre baltiske landene, så er vi til sammen færre innbyggere enn det er fiskere i hele verden. Det viser at det er mange fiskere, og det er mange kystfiskere.

– Kystfiskerne mener at deres næringsgrunnlag blir ødelagt av flere årsaker, men kanskje først og fremst av de store kapitalsterke rederiene som trenger tilgang på store kvoter. Hvilke utfordringer står dere overfor?

– Vi har en rekke utfordringer som vi må få løst – både på kort og lang sikt. Selv om vi har en organisasjon som WFF som organiserer fiskere over store deler av verden, og det finnes andre organisasjoner som jobber med samme utfordringen, så kommer vi ikke utenom at mange kystfiskere ikke er organiserte. Vi må få organisert flere kystfiskere. Den største utfordringen ligger hos de enkelte fiskerne og deres vilje og evner til å gjøre noe med situasjonen.

En annen utfordring er spørsmålet om å sikre fiskerne de grunnleggende rettighetene til å drive fiske. I Norden kan vi langt på vei si at kystfiskernes rettigheter blir tatt på alvor, men slik er situasjon ikke i mange land der kystfiskernes rettigheter blir ignorert.

Den tredje utfordringen vi har er at vi ikke er synlig i maktens sentrum. Vi har få eller ingen representanter der de politiske avgjørelsene blir tatt. Erfaringen viser at der vi står samlet, så oppnår vi resultater.

I India solgte myndighetene alle fiskerettighetene til utenlandske investorer. Da reiste kystfiskerne og arbeiderne på fabrikkene seg og protesterte. Resultatet ble at regjeringen trakk tilbake salget. I mitt hjemland Island valgte myndigheten i 1984 å innføre et nytt system for fordeling av fiskeressursene. Kystfiskerne fikk totalt 8300 tonn torsk og nesten ikke noen andre rettigheter. Året etter i 1985 samlet vi oss og protesterte mot fordelingen. I dag har vi en kvote på rundt 70.000 tonn på torsk og annen bunnfisk. Det er niganger det myndighetene mente at vi trengte.

– Markedet styres av de store kjedene. Hvordan skal kystfiskerne klare seg i den konkurransen?

– Vår viktigste kvalitet og garanti er at vi kan levere den beste kvalitetsfisken rett fra havet. Likevel er adgangen til markedet en av våre store utfordringer. Det vi ser mange steder er at fiskeren får svært dårlig betalt for fisken, mens mellommenn ofte tjener grovt på å få fisken frem til markedet og kundene. Et eksempel er fiskerne som nylig kom i havn i Sri Lanka med sin fangst av tunfisk. En oppkjøper betalte fiskerne én US dollars pr kilo. Dette er 6,5 ganger lavere enn det som var gjennomsnittsprisen for denne tunfisken i 2004. Dette svarer til at en fisker fra Lofoten ville fått 1,8 kroner pr kilo i stedet for 12 kroner kiloen som var gjennomsnittsprisen på markedet.

Vi må kjempe for at småskalafiskere i hele verden får en rettferdig pris for den fisken de fisker, og de må kunne leve et godt liv og ikke bli utnyttet av kyniske mellommenn som tar hele fortjenesten. Og lar fiskeren leve i fattigdom.

Men ser vi på alle våre utfordringer under et, så må vi kunne si at manglende tilgang på utdanning er kanskje vår største utfordring. Mange kystfiskere har ingen eller meget dårlig utdanning. Med bedre utdanning vil mange kystfiskere kunne stå på for sine rettigheter og unngå å bli utnyttet.

---
DEL

Legg igjen et svar