Slåss mot overdimensjonert kjøttforbruk

«Vi må regulere det kunstige kjøttbehovet vi har skapt, og vi må slutte å sette mennesket i sentrum for alt som skal skje,» mener matblogger og forfatter av grønn kokebok.

FOTO: Chistopher Reilly
Hanne Gideonsen
Arbeider med miljø og økologi. EPost hannegide@gmail.com

Mia Frogner er kvinnen bak matbloggen Green Bonanza, og kom nylig ut med sin første kokebok. I den tar hun for seg et variert antall retter i form av upretensiøs og fargerik mat.

Da Frogner selv sluttet å spise kjøtt, var hun 18 år gammel og på tur ut i verden på egen hånd. En ganske typisk overgang for mange – det er tross alt lettere å bli vegetarianer når man selv står ansvarlig for alt av matinnkjøp. På den tiden, et drøyt tiår siden, var dyrevelferd den vanlige inngangen til vegetarmat. Koblingen mellom mat og miljø var ikke noe man snakket så mye om, eller var så bevisst på.

«Men etter hvert har det blitt satt tydelig på agendaen, og når man først begynner å få innsikt i hvordan dagens matproduksjon henger sammen med miljø- og klimautfordringer, skjevfordeling av ressurser, dyrevelferd og matsvinn, så er det vanskelig å se bort,» sier Frogner.

Åttitallsbarna og posematen. Etter over ti år som vegetarianer har hun lært seg noen triks, og disse deler hun villig med alle som er nysgjerrige på plantemat: først i form av bloggen Green Bonanza, og nå også i bokformat. Men boken, som har fått tittelen Grønn bonanza, er mer enn en kokebok. Dette er like mye en bok om Frogners egen mathistorie, som nok mange vil kunne kjenne seg igjen i: minnene om en mormor som hadde matlagingen i fingrene og lot barnebarnet Mia ta del i den, parallelt med kontrasten til hvordan vi åttitallsbarna gjerne vokste opp på posemat og hurtige løsninger.

At vår foreldregenerasjon lot seg fascinere av de lettvinte løsningene er ikke så rart. Det var nytt, det var enkelt, og det frigjorde tid – som plutselig ble en mangelvare i stadig større grad. Oppsvinget av unge folk som nå ønsker mer lokale råvarer og vil lære seg å lage mat fra bunnen av – sågar dyrke den selv – er dermed heller ikke noe mysterium. Dette representerer motreaksjonen som alltid kommer, og i bunnen ligger dessuten en økende erkjennelse av at dagens matsystem og spisemønster er en del av klimaendringene vi nå begynner å kjenne på kroppen.

Det som derimot kan være vanskelig, er å se sin egen rolle i det store, globale bildet.

«Vi har nok alle lett for å tenke at det ikke har noe å si hva jeg gjør. Det er en logikk med forferdelige konsekvenser, men veldig forståelig,» mener Frogner.

Logisk brist. Så hvordan kan man bidra til å endre denne tankegangen? Gå foran med et godt eksempel? Frogner har i alle fall erfart at hun har nådd ut til mange gjennom bloggingen. Tilbakemeldingene fra lesere som har latt seg inspirere til å prøve mer plantebasert mat, har gitt motivasjon og lyst til å fortsette. Og Frogner kommer med tips langt utover det rent oppskriftsmessige – hun tar også opp andre utfordringer knyttet til det å leve bærekraftig. Hva skal man gjøre med all plasten, for eksempel? Frogner ser disse tingene i sammenheng, både i sitt eget liv, på bloggen og i boka. Og hun erkjenner at det å endre vaner ikke er gjort i en fei.

«Det handler jo om å inkludere mer i kostholdet sitt. Utvide det, og legge til masse spennende, næringsrik og god mat.»

«Jeg tror jeg behandler disse temaene på en måte som gjør dem tilgjengelige for dem som ikke vet hvor de skal begynne, og at jeg gjør det uten å ta frem pekefingeren. Da har jeg større tro på å vise hvordan man med enkle grep kan gjøre hverdagen mer bærekraftig på en enkel måte,» sier hun. «Jeg står ikke på kjøkkenet og kokkelerer dagen lang, jeg har en jobb og et liv utenfor bloggen, og det tror jeg vises i oppskriftene mine. Det er enkle, kjappe matretter – og selv om noen av ingrediensene kan være fremmede for mange, er jeg opptatt av å vise at når man først har lært seg alternativene, er ikke plantebasert mat mer tidkrevende å lage enn ’vanlig’ mat.»

Man kan si mye av det samme når det gjelder bærekraftig livsstil. Det virker ofte vanskeligere enn det er, men når man har etablert nye vaner er det lettere å la være å overkonsumere, lettere å overse og velge bort de tingene som skaper mer klimagassutslipp og mer avfall. Så lenge politikken henger etter, er det forbrukermakt som gjelder.

«Jeg er optimist. Jeg må nesten være det. Men samtidig er jeg redd det går sakte, at vi allerede har ødelagt for mye,» sier Frogner.

«Det er en logisk brist i politikken som føres, der vi importerer soya og korn til kraftfôr som heller kunne vært brukt som menneskemat. Kjøttforbruket vårt er overdimensjonert, og krever enorme ressurser. Vi må inn og regulere det kunstige behovet vi har skapt, og vi må slutte å sette mennesket i sentrum for alt som skal skje.»

Utdatert argument. Likevel går hun ikke med på at en reduksjon i bruk av animalsk mat er et offer. Snarere tvert imot.

«Det handler jo om å inkludere mer i kostholdet sitt. Utvide det, og legge til masse spennende, næringsrik og god mat. Man kan selvfølgelig argumentere for at det i Norge er klimatiske årsaker til at vi har hatt et kjøttrikt kosthold, men jeg går ikke med på argumentet om at det ’alltid har vært sånn, og derfor må det fortsette å være sånn’. I 2016 har vi tilgang på så mye mer. Ting forandrer seg.»

Les også kommentaren om vegetarkost

---
DEL