Slåss mot overdimensjonert kjøttforbruk

«Vi må regulere det kunstige kjøttbehovet vi har skapt, og vi må slutte å sette mennesket i sentrum for alt som skal skje,» mener matblogger og forfatter av grønn kokebok.

FOTO: Chistopher Reilly
hannegideonsen
Arbeider med miljø og økologi. EPost hannegide@gmail.com

Mia Frogner er kvinnen bak matbloggen Green Bonanza, og kom nylig ut med sin første kokebok. I den tar hun for seg et variert antall retter i form av upretensiøs og fargerik mat.

Da Frogner selv sluttet å spise kjøtt, var hun 18 år gammel og på tur ut i verden på egen hånd. En ganske typisk overgang for mange – det er tross alt lettere å bli vegetarianer når man selv står ansvarlig for alt av matinnkjøp. På den tiden, et drøyt tiår siden, var dyrevelferd den vanlige inngangen til vegetarmat. Koblingen mellom mat og miljø var ikke noe man snakket så mye om, eller var så bevisst på.

«Men etter hvert har det blitt satt tydelig på agendaen, og når man først begynner å få innsikt i hvordan dagens matproduksjon henger sammen med miljø- og klimautfordringer, skjevfordeling av ressurser, dyrevelferd og matsvinn, så er det vanskelig å se bort,» sier Frogner.

Åttitallsbarna og posematen. Etter over ti år som vegetarianer har hun lært seg noen triks, og disse deler hun villig med alle som er nysgjerrige på plantemat: først i form av bloggen Green Bonanza, og nå også i bokformat. Men boken, som har fått tittelen Grønn bonanza, er mer enn en kokebok. Dette er like mye en bok om Frogners egen mathistorie, som nok mange vil kunne kjenne seg igjen i: minnene om en mormor som hadde matlagingen i fingrene og lot barnebarnet Mia ta del i den, parallelt med kontrasten til hvordan vi åttitallsbarna gjerne vokste opp på posemat og hurtige løsninger.

At vår foreldregenerasjon lot seg fascinere av de lettvinte løsningene er ikke så rart. Det var nytt, det var enkelt, og det frigjorde tid – som plutselig ble en mangelvare i stadig større grad. Oppsvinget av unge folk som nå ønsker mer lokale råvarer og vil lære seg å lage mat fra bunnen av – sågar dyrke den selv – er dermed heller ikke noe mysterium. Dette representerer motreaksjonen som alltid kommer, og i bunnen ligger dessuten en økende erkjennelse av at dagens matsystem og spisemønster er en del av klimaendringene vi nå begynner å kjenne på kroppen.

Det som derimot kan være vanskelig, er å se sin egen rolle i det store, globale bildet.

«Vi har nok alle lett for å tenke at det ikke har noe å si hva jeg gjør. Det er en logikk med forferdelige konsekvenser, men veldig forståelig,» mener Frogner.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here