Slår tilbake fra Kabul

• Mens Venstre og KrF forhandler om asylbarn med Høyre og Frp, øker den blåblå regjeringen tvangsutsendelsen av barn til Afghanistan. Bare i oktober ble 9 lengeværende barn utsendt av politiet, ett av dem til Kabul.
• Hittil i år er rekordmange 322 asylsøkere tvangsreturnert fra Norge til krigsherjede Afghanistan, landet som helt klart flest deporteres til. Nå står flere fram i afghanske medier og forteller om behandlingen de ble møtt med av norske myndigheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Norsk politi brakk armen på min 63 år gamle mor da de hentet henne. Afghanistans ambassade lyver når de sier vi vil få hjelp, sier Edris Mohamedi på norsk fra Herat. Nå vil han, broren og moren flykte videre til Iran.

 

Deportert. – Da politiet i Melbu plutselig kom og hentet oss, så brakk de armen på min mor, som er 63 år gammel. Da vi kom til Trandum, måtte hun vente i ti dager på legetilsyn. Først da advokaten vår krevde det, ble hun sendt på sykehuset og fikk gipset armen.

Det forteller Edris Mohamedi til Ny Tid, på godt norsk, via telefon fra Herat, en av Afghanistans største byer. Ny Tid har sett legejournalen som bekrefter røntgenundersøkelsen på Aker Universitetssykehus for hans mor Pari Tawakkholi (63). 8. oktober ble han, moren og broren tvangsreturnert til Kabul 8. oktober – etter én måned på Trandum internat ved Gardermoen. For tre år siden kom de tre til Norge og Melbu, på flukt via Iran – etter at de sier at familien ble truet i Afghanistan.

De tre inngår i statistikken over de 322 asylsøkende afghanere som de ti første måneder var tvangssendt tilbake til det krigsherjede landet fra Norge. Det er opp fra 212 afghanere i samme periode i fjor, 52 prosent økning.

 

Rekordutsendinger

Ingen andre land er i nærheten av å få så mange utsendte asylsøkere deportert fra Norge som Afghanistan, som står for 21 prosent, viser nye tall fra Politiets Utlendingsenhet (PU). Nigeria er det nest landet på lista, med 121 utsendte asylsøkere per 31. oktober. Totalt er 1520 asylsøkere sendt ut hittil i år, inkludert mange mindreårige.

PU opplyser at de nå i oktober tvangsmessig uttransporterte «det høyeste antallet på en måned i PUs historie». Sist måneder ble 55 mindreårige tvangsutsendt av politiet, i september hele 107.

Men for Mohamedi er det liten trøst at de ikke er alene om ikke å få opphold i Norge. UDI og UNE avviser deres asylsøknad. Nå føler de seg usikre i Herat – de trues. Mohamedi forteller at de vil flykte til Iran eller Tadjikistan – Europa synes stengt. Han forteller at Afghanistans ambassade i Oslo sier til UDI og norske myndigheter at det er trygt å dra til Afghanistan, at hjemvendte asylsøkere vil få hjelp der.

– Men det stemmer ikke. Vi asylsøkere som har vært i Norge, får ikke hjelp når vi kommer tilbake. Det er ikke sant det som fortelles, sier Mohamedi.

 

– Helvete for asylsøkere

Nå kommer også andre historier fra Norges behandling av afghanske asylsøkere fram. «Norge er et helvete for asylsøkere», var overskriften i Kabul Press for to uker siden. En rekke asylsøkende afghanere sto fram og fortalte sin møter med brutale norske myndigheter.

«Politiet legger pågripelsen helgene. De gjør dette fordi advokatkontorene er stengt, noe som gjør det umulig for asylsøkerne å komme i kontakt med advokatene sine. Tidlig om morgenen, mens alle sover, går politiet fra dør til dør i håp om å finne asylsøkere som de kan arrestere. Hvis døren ikke åpnes umiddelbart, bryter politiet seg inn og pågriper de som er i huset. De settes i håndjern, og sendes til interneringsmottak uten noen mulighet til å pakke med seg eiendelene sine.»

Og: «Jeg trodde han hadde unnsluppet helvetet, men oppdaget at han bare hadde beveget seg fra et rom i helvetet til et annet. Norske myndigheter har ulike taktikker for å overtale og torturere asylsøkere.»

Nei. Dette sitatet er ikke hentet fra en Hollywood-produsert film, der politiet med vilje er framstilt som en hensynsløs og brutal etat, uten annet enn pågripelser og fengsling for øyet. Sitatene kommer fra Naeem, som har tilbrakt seks år på et norsk asylmottak. Det siste sitatet er fra Jamat Gul, som har søkt asyl i Norge.

De er to av flere afghanske menn som den 6. november i år stod fram i en artikkel publisert hos det afghanske nyhetsbyrået «Kabul Press» og fortalte om tiden som asylsøkere i det norske velferdssamfunnet. Redaktøren forteller at Høyre og Frp-regjeringen har gjort det verre for afghanske kvinner, menn og barn som søker om asyl i Norge.

– Situasjonen har absolutt endret seg siden regjeringsskiftet. Etter at den blåblå regjeringen tok over, har det skjedd en bemerkelsesverdig økning i antall tvangsreturer. Det har også skjedd en endring av det offentlige ordskiftet. Før kunne jeg si at Norge var det beste landet å bo i med tanke på forvaltning av menneskerettigheter. Det kan jeg ikke si lenger, sier Kamran Mir Hazar, redaktør for «Kabul Press» til Ny Tid. Siden 2004 har han drevet «Kabul Press» fra Norge, en avis som blant annet fokuserer på asylsøkeres rettigheter.

 

– Søvnproblemer

Samme dag som Norges utenriksminister Børge Brende (H) besøkte Afghanistans statsminister Mohammad Asharaf Ghani og utenriksminister Zarar Ahmad Osmani, for å ta opp Norges planlagte 750 millioner kroner i militær og sivil bistand i 2015, publiserte nyhetsbyrået «Kabul Press» en artikkel der asylsøkere som nylig ble tvangsreturnert fra Norge til Afghanistan fikk komme til orde.

– Asylsøkeres rettigheter er viktig for oss. Ifølge tall fra UNHCR er det i dag fem millioner afghanere som er på flukt i andre land, vi skriver ikke bare om afghanske asylsøkere i Norge, men i hele verden, sier Mir Hazar. Han flyktet selv fra Afghanistan i 2007, etter å ha blitt fengslet for sin journalistiske virksomhet. Etter et år som flyktning i India, reiste Hazar til Norge, og han bor nå i Hønefoss sammen med sin kone.

– Hvordan erfarer du at Norge er i sin behandling av flyktninger i Afghanistan, sammenliknet med eksempelvis Sverige og Danmark?

– Erfaringsmessig varierer det hvem som er «verstinglandet» i Norden når det kommer til behandlingen av asylsøkere, men nå er det helt klart Norge som er verst, sier Mir Hazar.

I artiklene, publisert 6. og 8. november, forteller flere afghanske asylsøkere om søvnproblemer, manglende skoletilbud, dårlige boforhold og forbud mot jobbe mens asylsøknaden er under behandling. Av artikkelen kommer det også fram at mer enn halvparten av norske kommuner ikke ønsker å bistå med bolig til asylsøkere. Det hevdes også at flere barn i grunnskolealder skal ha blitt nektet skolegang i Norge. Kabul Press» skriver:

«Bostandarden på mottakene er dårlig. Vanligvis må tre eller fire personer dele rom. Ifølge norske medier har også 150 barn forsvunnet fra et asylmottak. Flere av dem har blitt offer for dop og sex-mafia, og noen av dem antar man har reist til andre land for å søke om asyl», skriver «Kabul Press».

I en annen artikkel publisert samme sted, den 8. november, tas det til orde for å stanse returen av afghanske tenåringer fra Norge.

«Hver uke deporterer Norge 7 til 27 asylsøkere med tvang. Jeg er heller ikke interessert i å være her, men siden vi søkte asyl her, blir vi sendt tilbake hit dersom vi reiser til et annet land», sier en av asylsøkerne som nyhetsbyrået har snakket med.

 

Sendt ut før legebehandling

Så langt i år er 5876 personer tvangsreturnert fra Norge. Blant disse var 3890 personer, eller 66 prosent ustraffede, mens 1986 var ilagt straffereaksjon.

En av de som den siste måneden er blitt sendt ut, er 23 år gamle Ghulam Nabi, som ble returnert 26. oktober. Nabi kom til Norge i 2008, 17 år gammel. I 2009 fikk han seg en alvorlig ryggskade, da han ble påkjørt av en bil i et fotgjengerfelt. Mens han lå til behandling på sykehuset, kom avslaget fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Han ble skrevet ut like etterpå, men måtte returnere til sykehuset fordi skaden forverret seg. Da opplevde han å ikke få tilstrekkelig behandling fordi han nå hadde fått avslag på søknaden om asyl.

I 2014 gikk Nabi gjennom en omfattende operasjon for å rette opp skaden. Han ble returnert til Afghanistan før legen fikk mulighet til å følge ham opp etter operasjonen.

– Jeg ble sendt ut før den norske legen min fikk fulgt meg opp som planlagt, sier Nabi. Han forteller også at han anmeldte påkjørselen, men at saken ble henlagt av norsk politi.

 

Vil klage inn

Nabi befinner seg nå i Kabul. Her prøver han å få saken sin klaget inn for Det afghanske utenriksdepartementet. Til «Kabul Press» forteller han at det virker nesten umulig å få saken behandlet.

– Departementene behandler meg som om jeg bør trekke saken min om jeg ønsker å leve, sier Nabi. Han planlegger nå å klage inn saken sin mot norske myndigheter for en menneskerettighetsdomsstol.

Nabi er imidlertid ikke den eneste som skal ha blitt tvangsreturnert til Afghanistan uten å få medisinsk hjelp. Ifølge «Kabul Press» skal også en av de 100 som den siste måneden har ankommet landet etter tvangsretur fra Norge ha blitt deportert med benbrudd uten å ha fått mulighet til å oppsøke lege.

«Abullah Hussaini brakk benet sitt under en fotballkamp dagen før han ble deportert. Norsk politi lot ham ikke oppsøke lege, og Hussaini har slitt med store smerter i ettertid», skriver nyhetsbyrået.


UTSENDINGENE

* Så langt i år har totalt 5867 personer blitt tvangsutsendt fra Norge. Dette er en økning på 19 prosent sammenliknet med i fjor. I 2013 var tallet 4910 personer.

* Blant årets tvangsreturnerte var 3890 personer, eller 66 %, ikke ilagt straffereaksjon, mens 1986 personer var ilagt straffereaksjon.

* 613 afghanske statsborgere har så langt i år blitt tvangsreturnert fra Norge. 322 av disse er returnert direkte til Afghanistan.

* I oktober ble 824 personer tvangsreturnert fra Norge. Dette er det høyeste månedlige antallet siden PU ble opprettet. 55 av disse var mindreårige.

* I 2013 behandlet Utlendingsnemnda (UNE) omlag 1260 saker fra personer som oppgav å komme fra Afghanistan. Rundt 60 prosent av disse var anmodninger om å gjøre om UNEs tidligere vedtak om ikke å ta klagen til følge. Rundt 1100 av søkerne fikk avslag, mens 160 fikk medhold.


 

– Ulovlige utsendelser

SEIF forteller at norsk politi deporterer enslige, psykisk syke asylsøkende kvinner til Kabul. De havner på gata. – Det er flere ulovlige utsendelser. Politiet pågriper i helgene for å unngå advokatkontakt, sier Georg Schjerven Hansen.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

Alarm. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) sier de kjenner til flere eksempler på at helt nødvendig oppfølging i helsevesenet blir umulig på grunn av manglende oppholdstillatelse.

– Vi har selv sett noen eksempler på utsendelser i høst som virker klart ulovlige. Enslige, psykisk syke kvinner uten nettverk eller familie i Afghanistan. En kvinne, i begynnelsen av 30-årene, har familie i Norge som har opphold, men ble selv sendt ut med sine barn. Dette på tross av at hun hadde en erklæring fra sin psykolog på at hun var syk og trengte oppfølging. Generelt er det tydelig at det nå gjelder en prioritering hos politiet og utlendingsmyndighetene – flest mulig skal ut. Dette går fullstendig over stokk og stein, og asylsøkernes rettssikkerhet er ikkeeksisterende under prosessen, sier Georg Schjerven Hansen til Ny Tid.

 

Bor på jordgulv

Han har vært i kontakt med kvinnen etter tvangsreturen.

– Ved hjelp av pengestøtte fra familien i Norge bor hun og barna nå i et rom med jordgulv, uten vann og strøm, sier Schjerven Hansen.

Han har selv erfart at Politiets Utlendingsenhet legger pågripelsen av asylsøkere som skal tvangsreturneres til helger.

– Det er blitt typisk at politiet pågriper folk fredag kveld, og sender dem ut lørdag eller søndag. Da er det for den som sendes ut nesten umulig til å komme i kontakt med advokater eller andre som representerer dem. Dersom det finnes nye elementer i asylsaken, nekter politiet som regel å vente på at UNE åpner mandag og kan ta en vurdering. Jeg har flere ganger opplevd å forsøke å komme i kontakt med folk SEIF representerer som er satt på Trandum, men ikke kommet gjennom eller blitt nektet å snakke med vedkommende. Nylig opplevde vi også at politiet sendte ut en person til et land som UNE i utgangspunktet ikke trodde personen var fra. I og med at de gjennomførte pågripelsen og utsendelsen, antok SEIF at UNE da måtte legge til grunn at mannen var fra det landet han oppgav å være fra, også i behandlingen av asylsaken. Men det gjorde de ikke, sier Schjerven Hansen.

– Er det trygt å returnere mennesker til Afghanistan?

– Vi mener det er allment kjent at området ikke er trygt, så derfor bør ikke Norge returnere mennesker dit. Særlig ikke sårbare ungdommer. Afghanistan har elendig helsevesen, og sikkerhetssituasjonen er så dårlig at alle reiser dit frarådes av UDI. Da er det selvmotsigende at UDI og UNE gang på gang mener at Kabul er trygt. Det er snakk om et land som Norge i flere år har vært i krig i, sier Hansen.

 

Vanskelig med familiegjenforening

Schjerven forteller også at norske myndigheter opererer med en spesiell klausul når det kommer til asylsøkere fra Afghanistan. Klausulen gjør det vanskelig for asylsøkende til Norge å søke om familiegjenforening senere.

– Norge er særlig smålige med afghanere generelt. Om en afghansk kvinne får opphold i Norge, er det alltid med klausul om at oppholdstillatelsen hennes trekkes tilbake hvis ektemannen hennes skulle dukke opp. Dermed er afghanske kvinner i Norge avskåret fra familiegjenforening for alltid. Denne klausulen er det kun afghanere som får, sier Hansen.

Ifølge UNE sine hjemmesider var det i 2013 en økning i antall klagesaker til nemnda der klagerne var mødre med barn, hvor faren hadde ankommet Norge senere.

– Så det er ikke mulig for afghanere å søke familiegjenforening i Norge?

– Afghanistan er det eneste landet vi kjenner til hvor Norge har ambassade, men hvor ambassaden nekter å ta imot søknader om familiegjenforening, så afghanere med familie i Norge må legge ut på den svært farlige veien til Pakistan bare for å levere en søknad om familiegjenforening, sier Hansen.

 

UD-svaret

Informasjonsrådgiver i UD, Rune Bjåstad, sier til Ny Tid at Den norske ambassaden i Kabul per i dag ikke kan ta imot søknader om visum av noe slag. Dette gjelder også for de norske ambassadene i Yangon (Burma) og Juba (Sør-Sudan), som per i dag heller ikke har visumstasjoner, sier Bjåstad til Ny Tid.

Også Antirasistisk Senter kjenner til eksempler der tvangsreturer der helsetilstanden til den returnerte har vært kritisk.

– For en tid tilbake måtte politiet ta turen til sykehuset, i stedet for flyplassen da de forsøkte å sende ut en rundt 70 år gammel afghansk kvinne med kjente hjerteproblemer. En stund etter prøvde de igjen å sende henne ut, og lyktes, uten å ta hensyn til at hun har barn med opphold i Norge. Vi risikerer å ta livet av henne, heller enn å la henne bli her med familien sin. Det er dessverre mange historier av denne typen. Det går et samlebånd ut av landet, og det samlebåndet har ikke alltid tid til enkle, medmenneskelige hensyn, verken hva gjelder helse eller familiebånd, sier leder ved Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen.

– Hva tenker du om at disse menneskene nå går ut i media og forteller sin historie?

– Vi er vant til å lese kritiske artikler om andre. Når fokuset snus mot oss, viser det hvor falskt det gode selvbildet vårt kan være. I det blomstrende, velstående demokratiet Norge finnes det mennesker vi behandler elendig. Returpolitikken har vært hard både under den rødgrønne regjeringen, og den blåblå, og den blir bare hardere. Spesielt i den fasen hvor det er snakk om retur, kan det gå over stokk og stein.

Berglund Steen ser det som påfallende at det per i dag finnes få retningslinjer for hvordan en retur skal foregå. Han mener det er et akutt behov for å utarbeide retningslinjer som sikrer at asylsøkere som skal returneres får ivaretatt sine rettigheter.

 

– Det er i seg selv påfallende at mer eller mindre ingenting knyttet til hvordan retur skal foregå er regulert i lov, forskrift eller rundskriv. Asylsøkere har menneskerettigheter også i den dramatiske og akutte fasen som en tvangsretur er. Dette må respekteres, sier Berglund Steen.


 

– Vurderer hver enkelt

UNE sier de gjør individuelle vurderinger også for afghanere.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN

Svar.
– Vi kommenterer ikke enkeltstående saker, med mindre journalisten har skaffet seg og lest UNE sitt siste vedtak eller beslutning i saken. På grunn av taushetsplikten kan ikke UNE gi ut slike vedtak, men klageren selv eller klagerens advokat eller fullmektige har anledning til dette, sier seniorrådgiver Don Radoli til Ny Tid.

Fungerende seksjonssjef i UNE, Mari Kjenner, sier til Ny Tid at individuelle vurderinger i hver enkelt sak gjør det vanskelig for nemnda å si noe om hvilke områder i Afghanistan som i dag anses for trygge å returnere til.

– UNE vurderer i hver enkelt sak hvorvidt den generelle sikkerhetssituasjonen i distriktet personen kommer fra er tilstrekkelig trygt for retur. Sikkerhetssituasjonen kan også endre seg over tid, slik at vi ikke har mulighet til å gi en fullstendig oversikt over dette. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Kabul by har imidlertid over flere år vært vurdert av UNE som tilstrekkelig trygg for retur, sier Kjenner til Ny Tid.

På UNE sine hjemmesider opplyses det om at nemnda i 2013 henviste mennesker til internflukt i områdene Kabul, Jalalabad, Herat eller Mazar-i Sharif. Videre opplyser nemnda om at klagerne hadde sin primære tilknytning til områder UNE anså det som sikkerhetsmessig uforsvarlig å returnere til, og at de derfor ble henvist til internflukt.

 

 

Vil ikke kommentere

– Utlendingsforvaltningen er organisert slik at departementet ikke kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med unntak av saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Vi vil derfor ikke kommentere de enkeltsakene det vises til i henvendelsen, sier seniorkommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange til Ny Tid.

Han understreker imidlertid at departementet har tillit til at Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og politiet behandler alle saker i samsvar med gjeldende regelverk og internasjonale konvensjoner.

– Organisasjonen Selvhjelp for flyktninger og innvandrere mener Norge bør stanse tvangsretur av flyktninger til Afghanistan. Er dette noe Justisdepartementet vil ta stilling til?

– Det planlegges ingen endringer på dette feltet. Politikken ligger fast; de som ikke har behov for beskyttelse, skal returneres til hjemlandet. Det er i dag ikke aktuelt å gjøre endringer i asylpraksisen, sier Skjøld-Lorange.

Han bekrefter at Den norske ambassaden i Kabul ikke tar imot søknader om familiegjenforening, og at søkere derfor må reise til Den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan for å levere søknader om dette, men avviser at det dreier seg om egne regler for afghanske borgere.

– Utgangspunktet er at søknad om familiegjenforening må fremmes fra hjemlandet. Det er imidlertid gjort unntak fra denne hovedregelen for ektefelle, samboer eller barn, og forelder til norsk barn. Disse kan likevel fremme søknad fra Norge når de har en søknad om beskyttelse til behandling. Unntaket gjelder imidlertid ikke etter at søknaden om beskyttelse er behandlet, og personene befinner seg i Norge i påvente av utreisen etter asylsøknaden, sier Skjøld-Lorange.

Regjeringspartiet Frp ønsker heller ikke å kommentere saken, men henviser videre til utlendingsforvaltningen.

– Dette er spørsmål vi ikke kan svare godt på. Spørsmålene dine bør rettes til den aktuelle forvaltningen – vi har ingen mulighet til å ettergå påstander som fremmes i artiklene, sier kommunikasjonsrådgiver i Frp, Kristian P. Larsson.


 

Kjenner ikke saken

Politiets utlendingsenhet kjenner ikke til at Pari Tawakoli skal ha blitt påført skader under pågripelsen i Melbu og deretter blitt nektet legeoppfølging. – Alle innsatte får tilsyn av sykepleier, sier PU.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

Svar.
– Jeg kjenner ikke denne saken konkret, men Trandum har et godt helsetilbud. Sykepleier er tilgjengelig fem dager i uken. Det er mulig å konsultere lege fire ganger per uke, samt at lege er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet, hele året. I tillegg benyttes selvfølgelig øvrige tilbud i helsevesenet når dette er nødvendig. Alle innsatte på utlendingsinternatet får tilsyn av sykepleier innen et par dager etter innsettelse. De får også lov til å konsultere lege eller sykepleier ved behov, dersom de selv ønsker det, sier Monica Olsen til Ny Tid.

Hun forteller at pågripelser av asylsøkere som skal tvangsreturneres ofte legges til morgenen, men avviser at flere pågripelser legges til helgene.

– PUs ansatte arbeider hovedsakelig mandag til fredag 8-16, men foretar en del pågripelser også utenfor dette tidsrommet. Når det gjelder uttransporter, må vi forholde oss til når flyene går. Vi forsøker så langt det lar seg gjøre å planlegge pågripelser for å slippe å ha personene innom utlendingsinternatet Trandum, dette gjelder i særlig grad for familier, og da må ofte pågripelsene legges til tidlig morgen. Vi må imidlertid ta høyde for at det er tidlig morgen det er størst sjanse for at personene er hjemme. Vi ønsker også å unngå pågripelser av barn i skoletid eller i barnehage, av hensyn til barna, og dette gjøres kun hvis det er strengt nødvendig. PU gjennomfører pågripelser og uttransporter hele uken, og de aller fleste foregår i ukens fem første dager. Det er omtrent like mange pågripelser i hver av ukens fem første dager, og noen færre i helgene, sier informasjonsrådgiver i PU, Monica Olsen, til Ny Tid.

 

23 kilo bagasje

Hun kjenner ikke til eksempler på at asylsøkere før tvangsretur ikke har fått pakke før avreise til Trandum, men forteller at den som skal tvangsreturneres selv ved utreise må betale for transport av den bagasjen som overstiger det billetten dekker. En flybillett på økonomiklasse tillater rundt 23 kilo bagasje, i tillegg til håndbagasje.

– SEIF sier til Ny Tid at de kjenner til eksempler på at asylsøkere som har blitt pågrepet av PU ikke har fått anledning til å kontakte advokat eller andre mens de har sittet på Trandum i påvente av å bli tvangsreturnert. Stemmer dette?

– Alle vi pågriper for uttransport får kontakte fullmektig, venner og familie, dersom vedkommende selv ønsker det. Dersom det er tale om pågripelser av noe varighet og selvfølgelig fremstilling for retten, vil advokat bli kontaktet. Vi gjennomfører våre oppgaver uavhengig av utlendingsforvaltningens åpningstid. Dersom det fremkommer nye opplysninger som nødvendiggjør en utsettelse, vil jourhavende jurist i PU ta stilling til det. Dette gjøres i svært mange saker, sier Olsen.

 

---
DEL