Slapper av med storebror

Google utvikler nye tjenester i høyt tempo og vet stadig mer om deg. Vi ser ut til å trives med oppmerksomheten.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[internett] I et forrykende tempo kommer Google opp med stadig nye, smarte og elegante tjenester. Google er i ferd med å bli veldig mye mer enn bare verdens største og beste søkemotor. I 2005 gikk Google forbi Time Warner og Disney og ble verdens mest verdifulle medieselskap, skriver BBC.

Google-gründerne Larry Page og Sergey Brin utfordrer nå Bill Gates. Mens Microsoft har basert sitt imperium på at du kjøper programmer til datamaskinen din, satser Google på nettet. I mars kjøpte Google nettstedet Writely.com, et nettbasert alternativ til Word. Dagens Næringsliv skrev denne uken om Googles nylanserte kalender, et av flere ledd i konkurransen mot Microsofts Outlook.

Søketeknologien og de relevante annonsene er suksessformularen for Googles søkemotor. Denne oppskriften tar Google med seg over i flere av de nye tjenestene. Gmail er Googles e-posttjeneste. Lagringskapasiteten for Gmailbrukere er nå hele 2,7 gigabyte og øker kontinuerlig. Dette innbærer at du kan ha mange tusen bilder eller Word-dokumenter lagret i Gmail.

Moroa finansieres av relevant reklame. Det er ennå ikke bestemt om også Writely vil bli utstyrt med annonser. På både Google.com og Gmail kommer det opp en spalte relevante annonser til høyre i skjermbildet. Reklamen handler altså om det samme som innholdet i meldingene. Innebærer dette at Google leser posten din?

Analyserer mail

Når du ringer nyetablerte Google Norway i Trondheim, møter du en hyggelig stemme som forteller at Google Norway ikke ønsker å uttale seg om slike spørsmål, men henviser til hovedkontoret i Mountain View, California, samt et stort antall pressemeldinger på nettet. Der kan vi lese følgende:

«Utvelgelsen av annonser som passer til innholdet er en fullstendig automatisert prosess som utføres av datamaskiner. Ingen mennesker leser posten din, og ingen e-poster eller annen personlig identifiserbar informasjon vises til annonsørene.»

Dette svaret er ikke godt nok, mener det Washington D.C-baserte Electronic Privacy Information Centre. De reagerer særlig på at e-post fra folk som ikke bruker Gmail, og som derfor ikke har godtatt Gmails vilkår, også blir analysert når denne e-posten blir mottatt av en Gmail-bruker. Dermed kan også ikke-brukere ende opp med en profil hos Gmail, for Gmails retningslinjer fro personvern forbyr ikke Google å lage slike profiler, skriver forskningssenteret.

Wikipedia er et nettbasert leksikon som drives etter dugnadsprinsippet; brukerne legger stadig inn oppdatert informasjon om oppslagsordene. Her kan vi lese at mer enn 30 borgerrettsorganisasjoner har oppfordret Gmail om å styrke personvernet. Google har særlig fått kritikk fordi det er mulig å kombinere informasjon fra en persons e-post, med informasjon om den samme personens nettsøk. Det er uvisst hvor lenge slik informasjon lagres og hvordan den kan bli brukt.

Selger informasjon

– Jeg er ikke overrasket over at stadig flere lagrer informasjon på nettet, men jeg beklager denne utviklingen, sier Datatilsynets direktør, Georg Apenes.

Han minner om at amerikanske tenåringer har kommet inn til det aller helligste i det israelske forsvarsdepartementet.

– Og de er jo ikke akkurat amatører til å beskytte seg, sier Apenes.

Forsker ved Institutt for Informatikk på Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, mener informasjonen Google sitter på kan brukes til politisk overvåkning.

– Google er eksperter på data-mining. Betingelsene i Gmail er at de kan bruke e-posten til å høste informasjon som gir Google muligheten til å lage detaljerte profiler, ikke bare knyttet direkte til privatpersoner, men også på demografiske kriterier, som kjønn, alder, bosted og interesser som kan selges videre til selskaper som driver markedsundersøkelser, sier han.

Amerikanske myndigheter har allerede forsøkt å skaffe seg adgang til Googles informasjon som et ledd i kampen mot barnepornografi. Selv om myndighetene i denne omgang ikke har bedt om persondata, har Google likevel nektet å etterkomme ønskene, blant annet av hensyn til personvernet. Saken verserer fortsatt i det amerikanske rettssystemet.

– Det er imidlertid neppe tvil om at den informasjonen som Google sitter på om sine brukere er politisk følsom. Det kan være fristende for myndighetene å skaffe seg adgang til informasjon som kan benyttes til ulovlig politisk overvåkning slik vi kjenner det fra Lund-rapporten [offentlig rapport fra 1996 om ulovlig overvåking av norske borgere, red.anm.]. Gjerne under dekke av formål som har bred og populær tilslutning som kampen mot barnepornografi eller terror, sier Gisle Hannemyr.

Naivt

– Søkeinformasjon har allerede figurert i en norsk straffesak. Det dreide seg om et giftmord der det faktum at tiltalte hadde søkt mye på nettet etter den spesielle giften som var benyttet til mordet ble brukt som indisium på at han var morderen. Søkeinformasjonen var imidlertid i dette tilfellet funnet ved en gjennomgang av den såkalte «history»-filen som var lagret på hans egen datamaskin, og ikke utlevert fra Google til politiet, forteller Hannemyr.

– Hvorfor går så mange med på å blottstille sjela si og sine innerste tanker for et kommersielt selskap som lagrer informasjonen på internett?

– Mange er svært naive i forhold til internett, sier Apenes.

– Nettet er stadig noe folk ser på som fantastisk og fascinerende, derfor er vi villige til å involvere oss langt mer enn om det var en gammel teknologi. Vi ville jo ikke lagt arkivet vårt ut langs E6 som en bunke papir.

– Er det en generell tendens til at vi blottstiller oss stadig mer?

– Ja, det er det definitivt. I vår tid, når det er så viktig å bli sett, bryr ikke folk seg om at de stripper, i overført betydning, for allmennheten. Jeg tror ikke folk er klar over hvor potent nettet er.

– Men det er jo seriøse aktører som driver disse nettstedene der folk kan lagre personlig informasjon?

– Ja, og de har interesse av å beskytte materialet. Men hvis man har motivasjon, ressurser og litt tålmodighet så trenger man inn til hva som helst på nettet. I tillegg kommer de ikke tilsiktede utleveringene, der for eksempel bankkontodata plutselig ligger åpent tilgjengelig på grunn av et uhell, sier Apenes.

I George Orwells 1984, fra 1948 advarer Orwell mot en totalitær stat der myndighetene kontrollerer og overvåker underkuede innbyggere. 16 år tidligere skrev Aldous Huxley romanen Brave New World. Her er folket derimot lykkelige og blottstiller frivillig all informasjon overfor myndighetene.

– Jeg er mer redd for Huxley enn Orwell. Hos Orwell skjer jo undertrykkingen med vold og politi, mens trellene hos Huxley er fornøyde, og hvis de begynner å bli misfornøyde kan de bare ta en pille soma. Jeg tror ikke en orwellsk stat er mulig i Norge i overskuelig framtid, men Huxley er nok ikke er så langt unna, sier Apenes.

En annen framtidsdystopi er beskrevet i kortfilmen EPIC laget av Robin Sloan og Mat Thompson. Filmen beskriver medievirkeligheten i 2014 der papiraviser og kritisk journalistikk knapt finnes. Derimot dominerer personlige, skreddersydde nyheter produsert gjennom informasjonsteknologien Epic (Evolving Personalized Information Construct). I denne fiksjonen har Epic kommet til verden gjennom en sammenslåing av blant annet Google og Amazon, og nyhetene Epic produserer er basert på all informasjonen disse to selskapene etter hvert har samlet om sine brukere og deres interesser.

– Epic er fascinerende, mener Gisle Hannemyr.

– Lignende tjenester kommer nok til å være en del av Google-framtiden, de vil kunne kjøpe opp online communities og dermed innlemme større og større deler av befolkningen. Det er en forførende tanke som muliggjør usannsynlig kule tjenester, stimulerende og morsomme tjenester som jeg vil ønske å bruke. Google er flinkest til å trekke til seg mennesker som ser muligheter der andre ser gråstein, avslutter Hannemyr.

post@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar