Släpp fångarna loss, det er OL

Kinesiske myndigheter bruker de kommende lekene som påskudd for høyst kontroversielle reformer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[shanghai] For Amnesty og andre vestlige velgjørere er OL i Beijing en gylden anledning å legge press på Kina. Men selv i Kina har OL blitt ett balltre for reformvenner. Nå har et forslag om å utlyse fangeamnesti for å feire OL startet en stor debatt. Xiao Yang, leder for Kinas høyeste domstol, er et tungt navn som taler for amnesti. I en artikkel for reformvennlige avisen Nanfang zhoumo foreslår Liu Renwen, professor ved Kinas samfunnsvitenskapelige akademi, at visse fanger som har blitt helt rehabiliterte ska slippes fri. «Det skulle vise resten av verden at Kina respekterer de menneskerettighetene». President Hu Jintao har satt opp byggingen av ett harmonisk samfunn som dagens politiske slogan. Derfor er argumentene fylt opp med ordet «harmoni». Liu sammenligner med at Sør-Korea utlyste fangeamnesti før årtusenskiftet. Mao Zedong utstedte ved hele sju anledninger fangeamnesti (han sperret på andre siden inn desto flere). Men i løpet av de siste 30 årene har det ikke skjedd noen i Kina. I dag finnes der offisielt 1,5 millioner fanger og dessuten et ukjent antall i arbeidsleir.

Arbeidsleirene er noe mange kineser syns det er på høyt tid å avskaffe. Systemet gir politiet mulighet til å sperre inn ubehagelige personer i opp til 4 år uten rettslig prøving. Men tross en livlig debatt så later både fanger og arbeidsleire til å fortsatt være der etter OL. Snarere holder politiet på å rydde bort alle element som kan tenkes å forstyrre den olympiske harmonien. Antallet politiske fanger øker: I 2006 håndterte kinesiske domstoler 20 prosent flere politiske saker, sammenlignet med foregående år, ifølge Duihua, en amerikansk pressgruppe. Mengden tiggere i Beijing har minsket – og det beror ikke på å fattigdommen plutselig ble utryddet. Inntektsskillene slår stadig nye uharmoniske rekorder. En billett till åpningsseremonien kan selges for nesten 200.000 kroner, noe som en høytlønnet servitrise må jobbe i sju år for å få råd til, rapporterer Access Asia.

Beijing er slett ikke den eneste OL-arrangøren som har brukt lekene som unnskyldning for å rense bort samfunnets uheldige. Før Atlanta-OL blev hjemløshet straffbart. Hundrevis av ferdigtrykte innkallinger til domstolen ble delt ut på forhånd til svarte menn. I Seoul 1988 ble 780.000 mennesker tvunget til å flytte ut fra byens sentrum for å gi plass til «byforskjønnelse», og luksusboliger rundt OL-arenaene. I Beijing har 1,5 millioner mennesker blitt tvunget til å flytte under OL-forberedelsene. En omtrentlig beregning er at 20 prosent av de familiene som tvinges ut har opplevd en markant og muligens langsiktig forverring av levekårene, i følge en studie av Centre on Housing Rights and Evictions, som har sammenlignet ulike OL-byer.

Samtidig rapporterer det offisielle nyhetsbyrået Xinhua at forholdene i Kinas drøyt 700 fengsler er blitt forbedret. Nye anstalter er blitt bygd, mens gamle som var spredd rundt i landsbygda er blitt stengt. Dessuten skal arbeidsleirene bli statlig eid. Per i dag fungerer de som egne bedrifter som internerer narkomane, hvor falungongutøvere hetses til slavearbeid for å øke profitten.

Oversatt av Magne Flemmen

---
DEL