Slapp av, vi vender oss til dem


I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2003-08-28

Knut Kjeldstadli og hans kolleger har fortalt historien om de som kom. Han tror vi kan vende oss til de sist ankomne også.

– Se på jødene og katolikkene, sier Knut Kjeldstadli. Vi har akkurat kommentert Kjeldstadlis observasjon om at gårsdagens “fremmed-bilder” erstattes av nye: For ikke lenge siden var “degos” et mye brukt begrep om spaniere (som før het spanjoler), italienere og delvis franskmenn. Så kom det nye innvandrergrupper, og “pakkis” dukket opp som skjellsord. Nå er “degos” nesten ute av språket. Spørsmålet er om “pakkisene” har noen til å ta over, så å si, eller om de siste av de siste må regne med å bli en evig utgruppe.

Et nytt bilde

Nei. Ikke nødvendigvis, mener Knut Kjeldstadli. Selv om det ikke skulle komme noen som overtok rollen som utstøtt, utdefinert, ekskludert, kan man godt se for oss at vi vender oss til dem. At vi redefinerer forholdet mellom “oss” og “dem”. At vi synes andre likheter og forskjeller blir mer viktig enn hudfarge, matvaner og religion.

Det er da Knut Kjeldstadli ber oss se på jødene og katolikkene. – Det kan være nyttig å minne om at sentrale personer i den norske kirken på 1930-tallet anså katolske geistlige som “utenlandske propagandister”, som stod “under et annet statsoverhode”, nemlig Paven.

– Men nå er det ingen som trekker i tvil lojaliteten til en katolikk som Lars Roar Langslet, eller jødiske Jo Benkow, påpeker Knut Kjeldstadli. Fordi vi har dannet oss et nytt bilde av jøder og katolikker: Det er ikke slik at de er assimilert. De har ikke konvertert til kristen tro. Det er bare vi som ser dem annerledes. Eller nærmere bestemt “like”.

Abonnement halvår kr 450

Historieverk

Slik setter historikeren Knut Kjeldstadli tingene i sammenheng, dagen før Norsk innvandringshistorie presenteres på Folkemuseet på Bygdøy, og med den mest prominente innvandreren til stede, Kong Harald. Tre tjukke bind i elegant design – som gjør at betegnelsen “verk” er på sin plass – dekker historien om innvandring til Norge de siste 1100 årene. Ikke fordi folk ikke vandret før, men fordi det var da man kunne snakke om et “Norge” å vandre inn i.

Med seks års hardt arbeid av sju forfattere og et stort antall hovedfagsoppgaveskrivende studenter, er det viktig for Kjeldstadli å understreke at verket faktisk er en historie, historien om de som kom, og om hvordan vi tok imot dem. Enkelte kom som høyt kvalifiserte fagarbeidere, andre fordi de hadde …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

  1. […] Slapp av, vi venner oss til dem – Storverk om Norsk Innvandringshistorie nettopp kommet ut (I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene, Ny Tid, 30.8.03) / 1000 år innvandring til Norge (om utstillingsprosjekt av Norsk Folkemuseum, Aftenposten, 27.5.02) […]

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)