Slaktet av EUs direktiver

Småbruker Geir Fossholm tyr til sivil ulydighet mot EU-regler og slakter dyr hjemme på gården for å gi folk trygg mat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det Norske Arbeiderpartiet slakter livsgrunnlaget til oss som var med å bygge landet. Her på landsbygda går det et skille i distriktspolitikken mellom før og etter Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, sier Geir Fossholm.

Fossholms småbruk ligger på Nes i Ådal, ved nordenden av den langstrakte Sperillen i Valdres. På 1980-90-tallet bygde han opp igjen barndomsgården som hadde ligget brakk i mange år. Det skulle vise seg å bli en daglig kamp mot byrokrati og regler.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte sloss for å få lov til å arbeide, sier 41-åringen, mens kona og to av deres fire barn inviterer på nystekte vafler og moltesyltetøy.

EU-nei til hjemmeslakting

Og det Fossholm kjemper for er retten til hjemmeslakting og foredling av gårdens råvarer, eller det landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen så fint omtaler som økt verdiskaping på gårdsbruk.

– I 1992 fikk jeg godkjent driftsplanen min i forbindelse med utbygging på gården. Den var blant annet basert på hjemmeslakting av 100 griser i året i tillegg til melkeproduksjon. Men i 1995 fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov til å drive hjemmeslakting, på grunn av EØS-reglene, forteller Fossholm oppgitt.

Norges nei til EU hindret ikke at unionens regler ble påtvunget norske bønder gjennom EØS-avtalen. Det innebar blant annet et strengt regelverk om slakting og hygiene, som i praksis gjorde det økonomisk umulig for bøndene å slakte hjemme på gården.

– For meg var hjemmeslakting godt arbeid og sårt tiltrengte ekstrainntekter i den kalde årstida, påpeker Fossholm.

Stor etterspørsel

– Myndighetene mener at det er tryggere for folk å kjøpe kjøtt fra fellesslakteriet, men det er tull. Tror du at husmødrene her i bygda år etter år hadde kommet til meg og kjøpt kjøtt fra gården, dersom det ikke var hygienisk og reint nok, spør småbrukeren, og forteller at han ikke bare opplever pågang fra folk i nærmiljøet.

– Jeg får også henvendelser fra folk i Oslo og omegn som ønsker å kjøpe kjøtt direkte fra gården. De vil vite hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert, legger Fossholm til, og mener at landbruksministeren burde være glad for og støtte gårdsbrukere som på denne måten sørger for at forbrukeren får ren mat.

– Folk ringer og ber om dette produktet. Mange vil kjøpe hjemmeslaktet gris for eksempel til jul. Hvorfor skal EU og Arbeiderpartiet få lov til å nekte dem det?

Også Dyrebeskyttelsen har gått ut og støttet Fossholms kamp. Bakgrunnen er det organisasjonen mener er inhumane forhold under dyretransporten.

– Hvis jeg skal følge loven, må jeg sende grisene mine til slakteriet helt nede i Sem i Vestfold. Da fraktes de i timesvis, sammen med andre, fremmede dyr, før de blir plassert på slakteriet over natta. Resultatet er at dyrene sloss og biter hverandre. Så blir de gasset ihjel, akkurat som i Auswitch. Er det noe bedre, spør Fossholm, som mener at dyretransporten også er et spørsmål om miljøpolitikk.

– Styrt av en mafia

Småbrukeren er ikke snau i sin karakteristikk av dem som styrer landbrukspolitikken i Norge.

– Landbruket er styrt av en mafia, fyrer han løs, og illustrerer påstanden med følgende eksempel:

På fellesslakteriet får Fossholm og andre bønder 47-48 kroner per kilo kjøtt de leverer. Staten gir i tillegg et tilskudd på 6 kroner per kilo til bonden. Tilskuddet spises imidlertid opp av slakteriet som tar seg betalt for jobben de gjør.

Dermed skulle man tro at det lønte seg med hjemmeslakting, i og med at man ikke må betale slakteriet for jobben. Slaktes dyrene hjemme på gården, får bonden imidlertid ikke det statlige tilskuddet.

– Alt vi sitter igjen med er ekstra arbeid som vi ikke får betalt for. Som vi sier her på landsbygda: Samme hvor du snur deg, får du ræva bak, smiler Fossholm ironisk.

– Dø om så det gjelder

Fossholm er likevel ikke den som bøyer seg for regelverket uten kamp. I fjor gikk han offentlig ut og forkynte at han driver med hjemmeslakting.

– Før EU-reglene ble gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen, var det lovlig med hjemmeslakting. Etter dagens regelverk driver jeg med sivil ulydighet, slår han fast.

Småbrukerens åpne konfrontasjon med myndighetene har ikke gått upåaktet hen. Nylig fikk han et varselbrev om at han kommer til å bli anmeldt for lovbrudd.

– Men jeg mener at dette er en kamp for rettighetene til folk og dyr. Slik reglene er i dag er det tre tapere: Bonden, dyra og forbrukeren, sier han, og siterer noen strofer fra salmen «Alltid freidig» som siden skoledagene har festet seg i hukommelsen hans:

– Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.

Fossholm mener at landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og hans kolleger over hodet ikke har satt seg inn i hva dette dreier seg om.

– Det er folk som ikke eier livserfaring som bestemmer nye regler og pålegg hele tiden. På et småbruk som her går det ikke an å snakke om økt verdiskaping uten å kunne slakte sjøl og foredle råvarene.

– Som det passer dem

Sistnevnte skulle Fossholm gjerne fått muligheten til å tjene noen ekstra kroner på. I stabburet henger rader med spekepølser som han selv har laget etter egne oppskrifter.

– Men også på dette området finnes det så rigide hygiene-regler at jeg økonomisk sett ikke har mulighet til å imøtekomme kravene, sier han, og mer enn antyder at myndighetene definerer hygienekravene alt etter som det passer dem.

– På grunn av kravene når det gjelder melkeproduksjon, foretas det en til to vannprøver i året i fjøsene på gårder. På min attest står det at vannkvaliteten hos meg er meget bra, forteller han, og viser fram permen med de arkiverte attestene.

– Likevel var plutselig ikke vannkvaliteten bra nok da det ble snakk om hjemmeslakting. Sannheten er at det ikke finnes en eneste dokumentasjon på at det er mindre hygienisk forsvarlig å slakte hjemme på gårdene, mener Fossholm, og lar Ny Tid smake på spekepølsene.

Støtte fra Norsk Kjøtt

– Den eneste ressursen jeg har er to hender å arbeide med. Hvorfor får jeg ikke bruke dem? Landbruksministeren skal vite at jeg er bekymret over utviklingen. Hvis de tar fra meg hjemmeslaktingen, tar de fra meg levebrødet, sier han.

Fossholm har mistet troen på at Arbeiderpartiet er det rette partiet for ham og andre småbrukere.

– Statsminister Stoltenberg og landbruksminister Hanssen er jevngamle med meg. Men det er nedverdigende at den regjeringen som skulle ha representert oss arbeidsfolk, gjør det motsatte. Dagens Ap er desverre ikke røde lenger – de er ikke til for oss fattigfolk.

Gledelig mener derimot Fossholm det er at han har fått støtte for sin kamp om hjemmeslakting fra en helt annen kant.

– Nylig gikk viseadministrerende direktør i Norsk Kjøtt, Trygve Brandrud, ut offentlig og sa at de ikke lenger tror at hjemmeslakting undergraver deres samvirke. Det er oppløftende, sier han.

Den 26. april førte oppmerksomheten omkring Fossholms hjemmeslakting også til at han ble invitert til et møte i Landbruksdepartementet.

– Der sa de at det er slike bønder som meg landet trenger, og at de ville se nærmere på saken.

Foreløpig har Fossholm ikke hørt noe mer fra landbruksministerens folk hva de har funnet ut. Imens henger trusselen om anmeldelse over småbrukeren fra Nes i Ådal.

---
DEL

Legg igjen et svar