Slagsmål om EU-budsjett

Ti fattige land i Øst-Europa skal inn i EU. Det setter solidariteten innad i EU på prøve. Rike land vil bidra til utjamning østover, men er ikke like begeistra for å fortsette pengeoverføringene til Spania og andre EU-land i sør.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til langtidsbudsjett for perioden 2006-2013 som seks EU-land har reagert kraftig på. Og det er ikke tilfeldig hvem de seks er. Det er de seks land som betaler mer inn til EU enn de får tilbake, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Østerrike og Sverige.

EU-kommisjonen foreslår et langtidsbudsjett som i snitt ligger på 1,14 prosent av det samlede brutto nasjonalprodukt i EU-statene. Det betyr en kraftig økning i forhold til dagens nivå på 0,98 prosent av det samlede brutto nasjonalprodukt.

Tyskland bremser

En slik økning vil ikke de seks netto bidragsyterne være med på. De vil sette taket til én prosent av brutto nasjonalprodukt.

Tyskland har lenge betalt en tredjedel av EU-budsjettet og syns at nok er nok. Tyskerne betaler langt mer til EU enn de får igjen i form av landbruks- og regionalstøtte. Det provoserer dem særlig mye at andre rike EU-land får tilbake mer penger fra EU enn de bidrar med til EU-budsjettet. Det gjelder f.eks. land som Danmark, Østerrike, Belgia og Luxemburg.

Utvidelsen østover vil derfor utløse et bikkjeslagsmål internt i EU om hvem som skal betale mer og hvem som skal motta mindre hvis EU utvides østover.

EU-kommisjonen slår tilbake med tøff retorikk: «Gapet mellom ambisiøse, politiske forpliktelser på høyt nivå på den ene sida og mislykt gjennomføring på den andre må ikke tillates å utvide seg enda mer.»

Kaka skal deles

Det er fattige land som nå skal inn i EU. Produksjonen pr. innbygger ligger på tredjeparten av EUs gjennomsnitt. EUs folketall vil øke fra 370 til 500 millioner dersom Romania og Bulgaria også blir medlem av EU. Men EU-kaka, EUs samlede bruttonasjonalprodukt, vil ikke øke med mer enn 5 prosent.

Det kommer derfor til å koste å ta opp nye medlemsland som har lav levestandard, sviktende statsfinanser, store miljøutfordringer og et næringsliv som helst vil eksportere varer som EU har for mye av på forhånd.

Et grunnleggende utgangspunkt har vært at EU-budsjettet ikke skal økes. Det har det ikke vært noen politisk vilje til i noe EU-land. Det ble derfor for noen år tilbake fatta et prinsippvedtak om at EU-budsjettet ikke skal overstige 1,24 prosent av det samlede brutto nasjonalprodukt i EU-statene.

Må kuttes i vest

Skal det bli penger å sette inn i øst, må det altså kuttes i vest. Det er landbruksstøtte og regionalstøtte som er de store postene på EU-budsjettet. Det er der det må kuttes hvis det skal monne.

I dag får Hellas en årlig regionalhjelp som svarer til 3000 kr. pr innbygger. Hvis alle nye medlemsland skulle få en regionalstøtte på det nivået, måtte EU øke regionalhjelpen sin med 300 milliarder kroner i året. Det ville fullstendig sprenge EU-budsjettet.

Forrige langtidsbudsjett la rammene for EU-budsjettet fram til 2006. Det kutta regionalstøtten med nesten en femtepart. Det ble også kutta i satsene for landbruksstøtte. Bøndene i EU fikk 10 prosent mindre for melka, 20 prosent mindre for kornet og 30 prosent mindre for oksekjøttet de leverte. I stedet fikk de mer i direkte inntektsstøtte. Dette innebar at EU-budsjettet for dagens femten EU-land lå syv prosent lavere i 2006 enn i 1999 i faste priser.

Protestene vil komme

Etter hvert trengs det kraftigere kutt både i landbruksstøtten og i regionalstøtten. Andelen bønder er langt høyere i søkerlanda enn i EU. Det blir derfor umulig å videreføre dagens støtteordninger.

Men det blir ikke lett å få slikt igjennom. Franske bønder er ikke kjent for å sitte stille når inntektene rammes.

Heller ingen andre av dagens EU-bønder ser naturligvis noen fordeler ved at landbruksstøtten må deles med polske og ungarske bønder, og befolkningen i spanske, portugisiske og greske utkantdistrikt ser knapt med sinnsro på at regionalstøtten må deles med langt fattigere områder i Øst- og Sentral-Europa.

Hvem skal ta støyten?

Hvem som skal bære byrdene når store deler av landbruksstøtten skal fordeles østover, er helt uavklart. Frankrike fikk for noen år tilbake Tyskland med på å skyve problemene under teppet. Men nå kan ikke avklaringen utsettes på det uvisse. Nå må pengene på bordet slik at de kan fordeles.

Når det gjelder regionalstøtten, innebærer forslaget til langtidsbudsjett at regionalstøtten til dagens EU-land skal kuttes med en tredjedel. Det betyr nok at det blir lite regionalstøtte til våre nordiske naboland.

Det har den svenske regjeringen tatt konsekvensen av. Den foreslår at all regionalstøtte fra EU skal forbeholdes de nye EU-statene. Det innebærer full skjæring mellom Sverige og de land som i dag har de største fordelene av EUs regionalstøtte. Spania, Portugal, Irland og Hellas får i dag betydelig støtte fra EUs såkalte strukturfond og får i tillegg støtte fra et særlig solidaritetsfond. Ingen av dem vil gi slipp på disse pengene uten sverdslag.

To års dragkamp

Dragkampen om budsjettet kommer til å vare lenge. EU-kommisjonen legger ikke fram detaljene i forslaget sitt før i juli. Så skal det diskuteres av regjeringssjefene på EU-toppmøtet i desember. Men det er ikke lagt opp til at de skal bli enige om hovedinnretningen før på et tilsvarende toppmøte i juni 2005. Og det er først på toppmøtet i desember 2005 at det skal fattes bindende vedtak om langtidsbudsjettet for 2007-2013.

Imens posisjoneres det iherdig. Den svenske finansministeren Bosse Ringholm stempler budsjettforslaget til EU-kommisjonen som «komplett urealistisk.» Mens Tyskland og Frankrike angriper Kommisjonen for inkonsekvens. Den kan ikke på den ene sida kreve at tyske og franske statsutgifter må kuttes for å overholde reglene i valutaunionen – og på den andre kreve større tyske og franske bidrag til EU-budsjettet.

fakta

EU får inntektene sine fra fire kilder. Drøyt 73 prosent er bidrag fra medlemsstatene. 14 prosent er EUs andel av den momsen som medlemsstatene krever inn. 10 prosent er tollinntekter og 1,3 prosent kommer fra landbruksavgifter.

De største utgiftspostene er landbruksstøtten og regionalstøtten. Den første vil ta 44 prosent av budsjettet for 2004, den andre vil ta 34 prosent.

Etter forslaget til langtidsbudsjett vil det samlede EU-budsjettet øke fra 114 milliarder euro i 2006 til 143 milliarder euro i 2013. Budsjettet er bygd på forutsetningen om at Romania og Bulgaria blir medlem av EU i 2007, slik at EU fra da har 27 medlemsland.

Støtten til landbruket skal etter forslaget fra EU-kommisjonen ligge fast på rundt 43 milliarder euro. Regionalstøtten skal stige svakt til 51 milliarder euro i 2013. Det er resten av utgiftene, som utgiftene til forskning og økonomisk utvikling, til yttergrensekontroll og til «EU som global partner» som skal stige betydelig – fra 21 milliarder euro i 2006 til 46 milliarder euro i 2013. Ugiftene til miljøvern skal øke svakt – fra 13,5 milliarder euro etter at Romania og Bulgaria er blitt medlemmer i 2007 til 15,5 milliarder euro i 2013.

(dag seierstad) F:Dag SNy TidNy Tid 2004Ny Tid 9-04-budsjettkampen.doc

---
DEL

Legg igjen et svar