Skyer av løgn

En overveldende mengde forsvinnings-saker forblir uløste i Libanon.

Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.
Email: olivianita@outlook.com
Publisert: 2019-01-02
Erased,__ Ascent of the Invisible Regissør

Ghassan Halwani (Libanon)

I 1983, under den libanesiske borgerkrigen, ble kunstneren, animatøren og nå filmregissøren, Ghassan Halwani vitne til kidnappingen av en mann han kjente. Mange år senere trodde Halwani at han så den samme mannen i en folkemengde: Det var bare et kort glimt, men nok til å vekke minnet om en tid som etterlot ham med tusenvis av ubesvarte spørsmål.

Forsvinningen han var vitne til, var én av de mange tusen forsvinningene i borgerkrigen, som varte fra 1975 til 1990. En overveldende mengde av disse sakene er fremdeles uløste. Ved å kombinere visuelle elementer – fra foto og tegninger til kart, tekster og hans egne animasjoner – er Halwanis debutfilm et emosjonelt sterkt og eksperimentelt essay. Gjennom hans forsøk på å unngå at den forsvunne skal være glemt for alltid, utforsker filmen hva som blir igjen, når myndigheter, tid og livets gang går sammen om å viske vekk minnet ikke bare om det som skjedde, men om identitetene til menneskene som ikke finnes mer.

<br>[ntsu_youtube url="https://www.youtube.com/watch?v=F2vfMQR-mQY

Sannheten om fortiden

Halwani var ikke alene om å være vitne til bortføringen; noen tok et fotografi av kidnappingen. Dette fotoet dukker opp i begynnelsen av filmen, men ikke i original versjon – Halwani har fjernet både kidnapperne og offeret. Bare en sko og en hatt er fortsatt synlig, og teksten fra T-skjorten den kidnappede mannen var kledt i har regissøren flyttet over til en vegg i bakgrunnen. «Jeg gjorde mitt beste,» står det. Menneskene i fotografiet er byttet ut med noe som likner en sky, en spøkelsesaktig form, et tegn på at noe kritisk skjer.

Filmen er en refleksjon over det kollektive minnets natur.

Bildet er magnetisk, og det at vi ikke ser menneskene, fjerner ingen ting av kraften i det. Om noe, styrker det heller bildets virkning på seeren: En kidnapping finner sted, blir vi fortalt, og vi er nå vitner. Øynene våre skanner bildet etter tegn og forsøker å trenge gjennom den uklare skyen som dekker over menneskene. Å være vitne til en kidnapping skaper en sterk trang til å forstå hva som har skjedd, og denne spenningen setter premissene for resten av filmen. Seeren blir sugd inn i et narrativ av mysterier og urett, der karakterene er til stede – uten å være der i det hele tatt. De eneste menneskelige ansiktene som dukker opp, er de savnedes. Dette lar deres nærvær bli følt, selv i deres fravær.

Abonnement halvår kr 450

abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.