Skuffet over Norge

Norske bosniere ønsker at Norge gjør som EU: Innfører 11. juli som minnedag for folkemordet i Srebrenica. Men Jonas Gahr Støre svarer at det ikke er «tradisjon» for slikt i Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Folkemord. Den 11. juli er det 15 år siden 8000 muslimsk-bosniske gutter og menn ble henrettet av serbiske ekstremister i Srebrenica. Europaparlamentet har nå vedtatt at drapene i Bosnia i 1995, utført under ledelse av general Ratko Mladic, var et folkemord.

EUs parlamentarikere vedtok i fjor også en resolusjon om at 11. juli er en minnedag for ofrene i Srebrenica. Det er et krav om at alle EU-land innfører en slik markering. I en kronikk i denne ukas Ny Tid utfordrer Dzenana Brkic, leder i «Foreningen for unge fra Bosnia-Hercegovina i Norge», norske politikere til å gjøre det samme:

«Norge var en viktig aktør under krigen i Bosnia- Hercegovina og Norge har ratifisert Folkemordkonvensjonen i 2007 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord…. Av disse grunner er det neppe rimelig at Norge markerer folkemordet i og rundt Srebrenica i mindre grad enn EU-landene,» skriver Brkic.

Men det ønsker ikke Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. Ny Tid henvises av UD til Støres svar i Stortinget 9. juni, etter et spørsmål fra visepresident Akhtar Chaudhry (SV). Da uttalte Støre:

«Vi har i Norge ikke hatt tradisjon for at vi vedtar politisk, verken i parlamentet eller andre steder, benevnelser på slike forbrytelser. Jeg tror det er klok tilnærming at vi gjør dette rettslig og ikke politisk.»

– Likegyldigheten fortsetter

Svaret fra UD skuffer Brkic. Vi i foreningen mener at Norge bor ta avstand fra folkemord og hvis ikke gjennom resolusjoner, så gjennom andre former for markeringer som Norge «tradisjon » for. Som for eksempel å organisere minnestund en gang årlig for Srebrenicas ofre, med støttet fra norske politikere og diplomater til den norsk-bosniske befolkningen. Med en slik minnestundmarkering er det ikke bare den økonomiske støtten til dette som vi tenker på, men en støtte der også norske aktører vil være direkte involvert i selve organiseringen. Hvis ikke dette skjer, vil den norske overseelsen og likegyldigheten vedrørende forbrytelsen i Srebrenica fortsette, uttaler Brkic.

Når Brkic refererer til «norske aktører», viser hun indirekte til FNs fredsmekler Thorvald Stoltenberg, som møtte Slobodan Milosevic 15. juli 1995 – midt under folkemordet i Srebrenica.

Som Ny Tid avslørte i 2005 var det også en nordmann, oberst Hagrup Haukland, som var sektorsjef for området og sjef for de nederlandske FN-troppene i Srebrenica. Haukland dro imidlertid på ferie til Norge rett før folkemordet og kom ikke tilbake før det var for sent. Stortingets visepresident Akhtar Chauhry forklarer slik hvorfor han tok opp Srebrenicatemaet:

– Jeg ønsket å sette Bosnia og hele Balkan på dagsordenen. Jeg ville få det som skjedde i Srebrenica i 1995 definert som folkemord, også fra den norske regjeringen sin side. Det som skjedde i Srebrenica var det første folkemordet etter andre verdenskrig på europeisk jord. Derfor er det ekstra viktig at Europa tar ansvar og erklærte det som folkemord. Jeg er fornøyd med at det ble vedtatt i en resolusjon, av EU-parlamentet, som folkemord. Utenriksminister Støre var også tydelig i sitt svar: Norge anerkjenner at det som skjedde i Srebrenica var et folkemord. Personlig kommer jeg til å jobbe videre for at Stortinget anerkjenner folkemordet i Srebrenica som folkemord på en egnet måte, sier Chaudhry.

– Trenger minnes

Den 3. juni arrangerte Helsingforskomiten seminaret «The Genocide in Srebrenica 15 years on». Assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforkomité, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, kan ikke love at Brkic og de unge bosniskenorske vil få gjennomslag for en resolusjon eller en offentlig minnedag 11. juli.

– Den internasjonale domstolen for Det tidligere Jugoslavia har ettertrykklig slått fast at drapene i Srebrenica var et folkemord. Men det gjenstår å markere at man kunne ha stoppet det, og at vi har et ansvar for å sikre at noe lignende skjer i fremtiden. Derfor har vi ekstra god grunn til å markere denne dagen. Den Norske Helsingforkomité mener at alle også Norge bør minnes denne dagen, og sørge for at noe lignende ikke gjentar seg, sier Ekeløve-Slydal.

– Selv om folkemordet i Srebrenica er juridisk uomtvistelig, finnes det fortsatt politiske krefter, ikke minst innad i Serbia og i Den serbiske republikken i Bosnia, som benekter at det var et folkemord, sier Ekeløve-Slydal. Han mener derfor at EU-parlamentets resolusjon fra januar 2009 er viktig i den politiske anerkjennelsesprosessen. Han beskriver resolusjonen som en solidarisk anerkjennelse av det som skjedde.

– Er det feigt av norske myndigheter å tviholde på «tradisjonen» i denne konkrete saken?

– Myndighetene burde ha vært mer kreative enn bare å si at de ikke kan vedta en stortingsresolusjon. Helsingforkomitéen har argumentert for at Norge burde begynne et sted, selv om vi ikke har tradisjon for politiske resolusjoner. Men vi har forstått at terskelen er høy, svarer Ekeløve-Slydal.

Fortsetter arbeidet

Han presiserer at Helsingforskomiteen vil fortsette arbeidet med å få 11. juli til å bli en offentlig markeringsdag også i Norge.

– Vi vil jobbe for å finne andre måter å markere dagen på, som også inkluderer norske myndigheter, sier Ekeløve-Slydal.

Hvordan markeringen kommer til å skje, er fortsatt ikke klarlagt, opplyser han videre.

– Denne dagen er veldig viktig for bosnierne av flere grunner. Den gir anerkjennelse av et moralsk ansvar og for solidaritet med ofrene. En offisiell markering betyr at europeiske land erkjenner at det som hendte aldri burde ha skjedd, og at det ikke må gjenta seg, avslutter den assisterende generalsekretæren i Helsingforskomiteen. ■

---
DEL