Fra videoinstallasjonen Burmese Days

Skrothaugens frigjørende kraft


Kulturell motstand er å lappe sammen det man finner på dynga. Burmese Days viser på omsorgsfullt vis hvordan myanmarske kulturaktører ser potensialet i det fragmenterte – og at et ødelagt samfunn ikke trenger å være håpløst.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-11-11

Av Cunningham.

Karl Ingar Røys’ videoinstallasjon Burmese Days (2014) har tatt navnet sitt fra George Orwells roman fra 1934. Romanen er basert på forfatterens erfaringer som politimann under den britiske koloniadministrasjonen i Burma (som langt senere fikk navnet Myanmar), og gjenspeiler Orwells hat mot imperialismen. Dette fikk han innblikk i ved å være deltaker i og vitne til den britiske kolonialismens undertrykkelse, utnyttelse og rasisme. I et senere essay skrev Orwell følgende om denne tiden: «Jeg hatet jobben jeg gjorde, sterkere enn jeg kan forklare. I en sånn jobb ser man imperiets skitne metoder på kloss hold.»
Røys har ikke knyttet sitt eget arbeid til Orwell bare for moro skyld. I et intervju har han nevnt hvordan «mange intellektuelle i Myanmar nesten så på Orwell som en profet». Dette kom av Orwells evne til å forutse hendelser, slik han demonstrerte både i Animal Farm og 1984. Disse bøkene ble sett på som foregripelser av det autoritære postkoloniregimet.
Røys’ Burmese Days begynner med en skrivemaskin, som brukes til å nedtegne – med stor presisjon – maskinskriverens neste dag. Betrakterens blikk følger den industrielle, maskinelle rytmen til fingrene som slår mot tastaturet for å dokumentere den kvinnelige maskinskriverens morgendag: en dags ferd med frokost, arbeidsdag på skrivestuen, lunsj, kaffepause og hjemreise. Maskinskriverens fremstilling av morgendagen kan leses som en selvovervåkende rapportering. Dette er en særdelses orwellsk maskin: et kommunikasjonsmiddel som blir til et verktøy for administrering av hverdagslivet.

Selv om Orwell gir gjenklang gjennom hele Røys’ Burmese Days, er videoinstallasjonen mest opptatt av sosiale konflikter sett fra perspektivet til politisk engasjerte, myanmarske kulturaktører av i dag. Installasjonen kartlegger ulike forsøk på å gripe inn i kampene mot militærjuntaen, som har vært ved makten siden 1962, utført av kunstnere, en dokumentarskaper, en rapper og en punkmusiker, både før og under den smertelig langsomme overgangen til det regimet kaller «disiplinert demokrati».
Burmese Days er opptatt av både ødelagte, glemte materialer og de skadde, men ikke nedkjempede ofrene for den sosiopolitiske undertrykkelsen. Den gjentatte strofen «we are the urban rubbish» går som et refreng gjennom installasjonen, en rød tråd som binder de ulike fragmentene sammen. Slik viser Burmese …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal