Skrothaugens frigjørende kraft

Kulturell motstand er å lappe sammen det man finner på dynga. Burmese Days viser på omsorgsfullt vis hvordan myanmarske kulturaktører ser potensialet i det fragmenterte – og at et ødelagt samfunn ikke trenger å være håpløst.

Fra videoinstallasjonen Burmese Days
Ny Tid

Av Cunningham.

Karl Ingar Røys’ videoinstallasjon Burmese Days (2014) har tatt navnet sitt fra George Orwells roman fra 1934. Romanen er basert på forfatterens erfaringer som politimann under den britiske koloniadministrasjonen i Burma (som langt senere fikk navnet Myanmar), og gjenspeiler Orwells hat mot imperialismen. Dette fikk han innblikk i ved å være deltaker i og vitne til den britiske kolonialismens undertrykkelse, utnyttelse og rasisme. I et senere essay skrev Orwell følgende om denne tiden: «Jeg hatet jobben jeg gjorde, sterkere enn jeg kan forklare. I en sånn jobb ser man imperiets skitne metoder på kloss hold.»
Røys har ikke knyttet sitt eget arbeid til Orwell bare for moro skyld. I et intervju har han nevnt hvordan «mange intellektuelle i Myanmar nesten så på Orwell som en profet». Dette kom av Orwells evne til å forutse hendelser, slik han demonstrerte både i Animal Farm og 1984. Disse bøkene ble sett på som foregripelser av det autoritære postkoloniregimet.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL