Skremsler om reservasjonsrett

EØS-avtalen gir Norge rett til å reservere seg mot EU-lover som EU vil ha inn i EØS. Den retten har ingen regjering tatt i bruk. Men Jonas Gahr Støre, vår nye utenriksminister, har fastslått at reservasjonsretten er reell.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gahr Støre er på trygg politisk grunn: Regjeringsplattformen for den rødgrønne regjeringen fastslår at reservasjonsretten i EØS-avtalen kan bli brukt «hvis særlig viktige norske interesser trues» av nye EØS-regler.

Den aktuelle debatten om reservasjonsretten er utløst av det tjenestedirektivet som størstedelen av europeisk fagbevegelse nå mobiliserer mot og av det kjemikaliedirektivet REACH som kjemi-industrien jobber for å svekke så mye at det ikke gir betryggende vern mot farlige miljøgifter (Ny Tid 38 og 39).

Advarsler på sviktende grunnlag

I «Politisk kvarter» på P2 var Jan Tore Sanner (H) sist mandag ute med to advarsler mot å ta i bruk reservasjonsretten mot dette kjemikaliedirektivet. En norsk reservasjon ville for det første ramme norsk industri – og for det andre kunne EU som mottiltak øke tollen på norsk fisk.

Begge deler er usedvanlig misvisende. Men skremsler av denne typen er brukt av EU-tilhengere hver gang spørsmålet om reservasjonsretten i EØS-avtalen reises i den politiske debatten. Det er lite saklig grunnlag for slike skremsler.

Stiller norske og utenlandske produsenter likt

Hvis det skulle bli viktig for Norge å reservere seg mot kjemikaliedirektivet, ville det være fordi det ikke stiller strenge nok krav til produksjon og bruk av kjemikalier som kan være farlige for helse og miljø – eller til produkter som inneholder slike miljøgifter.

Det raser for tida en voldsom kamp mellom den europeiske kjemi-industrien på den ene sida og miljøorganisasjoner og helsemyndigheter på den andre. Industrien har i flere år ført en omfattende lobbykampanje mot kjemikaliedirektivet for å svekke det mest mulig.

Hvis Norge skulle reservere seg mot kjemikaliedirektivet, ville det være for å kunne ha strengere regler enn EU får på noen områder. Det vil «ramme» alle produsenter – både norske og utenlandske – som lager varer som ikke tilfredsstiller de strenge norske reglene. Men i Norge vil alle produsentene – både de norske og de utenlandske – måtte konkurrere på basis av slike strenge norske regler. Det kan knapt ramme norsk industri i konkurranse med utenlandsk.

Mottiltak fra EU?

Men kan ikke EU reagere med mottiltak? Det kan EU. Men det er ikke hvilke som helst mottiltak EØS-avtalen gir EU adgang til å sette inn. Det avtalen åpner for, er at den delen av EØS-avtalen som har tettest tilknytning til kjemikaliedirektivet kan settes ut av kraft.

Kjemikaliedirektivet hører inn under kapitlet om «kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi» i EØS-avtalens vedlegg 20 om miljøspørsmål. Det vil derfor være EU-regler innen dette kapitlet som eventuelt skal settes ut av kraft. (Det fins 22 vedlegg i alt.)

Hensikten med å sette deler av dette kapitlet ut av kraft, er å balansere de ulempene som Norge påfører EU ved å ha strengere kjemikalieregler enn dem EU sjøl vedtar. Det er for det første vanskelig å se hvordan en eventuell ubalanse kan rettes opp ved å sette andre miljøregler ut av kraft.

Det er for det andre slik at slike regler ikke kan settes ut av kraft ved ensidige tiltak fra EU. EU og de tre EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein må være enige om hva som er «den berørte del av vedlegget» slik det sies i EØS-avtalens artikkel 102, punkt 5.

Og det er i hvert fall sikkert at tollen på fisk faller helt utafor «den berørte del» av det vedlegget som handler om miljøspørsmål.

En politisk belastning innad i EU

Så kan det sjølsagt tenkes at EU vil reagere politisk – og ikke avtalerettslig – på en norsk reservasjon. Om det vil skje, avhenger av hva slags EU-regel vi reserverer oss mot. Reserverer vi oss for å kunne opprettholde strengere helse- og miljøkrav, er handlingsrommet til EU sterkt begrensa.

Handlingsrommet er ekstra lite dersom mange EU-regjeringer, partier og miljøorganisasjoner gjerne ville hatt like strenge krav som de norske. Og dem fins det mer enn nok av i kampen om EUs kjemikaliedirektiv. Det vil rett og slett ta seg dårlig ut hvis EU skulle «straffe» Norge for å stille strengere helse- og miljøkrav til den flommen av kjemibelastninger som strømmer inn over oss.

Stadig flere miljøgifter kommer inn i kroppen vår gjennom lufta vi puster inn, vannet vi drikker, maten vi spiser. Små barn har ofte større konsentrasjoner av slike miljøgifter i blodet sitt enn foreldrene og besteforeldrene. Det er derfor nokså sikkert at både EU og Norge om noen år vil innføre strengere helse- og miljøkrav enn de som stilles i dag.

Og skulle noen i EU fable om å sette opp tollen på fisk fra Norge, så er det i strid med så grunnleggende regler i WTO at det må en Jan Tore Sanner til for å tenke seg noe slikt.

---
DEL

Legg igjen et svar