Skremmende om USA-hat

Boka «Hvorfor hater så mange USA?» handler ikke om det. Den handler om hvorfor forfatterne hater USA.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kanskje handler den litt om hvorfor så mange hater USA, men mest handler den om hvorfor Ziauddin Sardar og Merryl Wyn Davies hater USA:

«Dette er heller ikke en bok om de positive sidene ved De forente stater: de som leter etter et frimodig gjensvar til det hat som uttrykkes mot Amerika, bør stanse lesingen nå». For å si det forsiktig, kunne forfatterne lagt til.

Sardar og Davies har som mål å gi en nøytral fremstilling av verdens USA-hat, men lykkes ikke med det. De oppmuntrer derimot til god, gammeldags hverdags-antiamerikanisme.

Eksporterer skoleskulking?

Boken handler altså ikke om Noam Chomsky eller Robert Fisk eller Osama bin Laden. Den handler om to britiske forfattere. Sardar er kulturkritiker og har publisert en rekke bøker om «vi og de andre». Davies er sosialantropolog og har skrevet en del bøker om Darwin, rasisme, religion og forfatteren Salman Rushdie.

De mest skremmende utspillene i «Hvorfor hater så mange USA?» kommer ikke fra islamske fundamentalister, de kommer fra Sardar og Davies selv. For å ta ett eksempel:

«Men påvirkningen fra den hyperimperialistiske amerikanske kulturen begrenser seg ikke til å legge stedegne kulturer døde. Det representerer også et stormløp mot lokal identitet. Blant unge asiater for eksempel går etterapingen av amerikansk kultur langt videre enn til popmusikk og designerplagg (…) Derfor er forbrytelser, skoleskulking, stoffavhengighet og promiskuitet, sammen med nedbrytningen av foreldreautoritet, på vei opp i samfunn der «ungdom» aldri tidligere var et eget begrep og storfamilie og disiplinert personlig fremferd var normen».

Kriminelle hamburgerspisere?

Utsagnet er problematisk av flere grunner. For det første: Folk blir ikke kriminelle av å spise hamburgere på McDonalds. Folk blir heller ikke kriminelle av å se på amerikanske filmer, kle seg i designerklær eller høre på Michael Jacksons siste CD. Amerikanske presidenter, amerikanske næringslivsledere eller amerikanske regissører oppmuntrer verken til stoffavhengighet eller skoleskulking.

For det andre: Verken designerklær eller popmusikk eller underholdningsfilmer er særpregede amerikanske fenomener. Man kan beskylde gjennomsnittsamerikaneren for mye, men pent kledd går han eller hun ikke. Sverige og Storbritannia eksporterer og produserer mye dårlig popmusikk. Indias Bollywood er gode til å lage dårlige filmer.

For det tredje, og dette er kanskje den mest alvorlige innvendingen, selv om den ligger mest implisitt: Det er ingen lettvint og åpenbar sammenheng mellom USAs politikk og USAs kultur. Sitatet er hentet fra et kapittel under overskriften «Amerikanske hamburgere og andre virus». Hamburgeren blir brukt som symbol på det falske ved Amerika, det innholdsløse ved politikken og kulturen, og forfatterne bruker hamburgeren (kulturen) som påskudd for å skrive om seks årsaker til at verden hater USA (politisk). De handler alle sammen om hvordan USA – i handling og i teori – spriker i sitt budskap:

«Amerika taler til resten av verden med to tunger. Dette er det mest vanlige klagemålet mot Amerika og en fundamental grunn til at Amerika er hatet i verden».

To moraler?

Dette er selve kjerneresonnementet i boka. Muligens er det sant, muligens er det feil. Det spiller ingen rolle, for feil blir det uansett. Dersom den amerikanske kulturen prediker frihet, likhet og menneskerettigheter mens den amerikanske politikken praktiserer det motsatte, så er ikke det en legitim grunn til hate USA mer enn for eksempel Frankrike eller Norge. Jean-Paul Sartre kjempet for rettferdighet nettopp fordi den franske politikken manglet det. Både Kjell Magne Bondevik og Den norske Helsingforskomiteen snakker varmt om menneskerettigheter. Begge er ikke like troverdige. Snakker USA med to tunger, så gjør Afghanistan, Russland og Sveits det også. Og Japan. Kina. Ikke minst Saudi-Arabia. Egypt. Israel. Danmark.

Så hvis ikke det er dobbeltmoral som er årsaken til at USA er landet vi elsker å hate, hva er det så? Det kan være noe med størrelsen, naturligvis, og makten. Eller det kan være at det finnes mer enn én forklaring. For eksempel at saudiarabernes politiske grunn til å hate USA er annerledes enn franskmennenes kulturelle grunn til å hate USA. Eller kanskje at anti-amerikanisme er et særpreget elitistisk fenomen som forener arabere og europeerne.

«Det attråverdige ved amerikanske kulturprodukter – som betraktes som de beste, de mest moderne, selve fremtidsbølgen – gjør at «ofrene» selv spiller en viktig rolle i spredningen av amerikansk kultur».

Kultur = politikk?

Så det er altså folket, eller «ofrene» som de også kalles, som sprer den amerikanske kulturen rundt i verden. Da får vi anta at ofrene er ulykkelige, og det i seg selv er grunn til å hate. Men hvem skal vi hate? Oss selv? Eller skal vi hate den amerikanske politikken fordi McDonalds-burgeren ikke smaker så godt uten hjemmelaget ketchup?

Hm. Ok, enten er anti-amerikanister, uansett om de bor i Tyskland eller i Nord-Korea, svært irrasjonelle, eller så tar boken «Hvorfor hater så mange USA?» feil. Trolig er sistnevnte svar riktig. Amerikansk kultur er noe annet enn amerikansk politikk, og det skjønner de fleste hvis de bare sammenligner USA med sitt eget land. Er kultur og politikk det samme i Norge? Nei, heller det motsatte. Hvis ja – det er bekymringsfullt!

Hvem har ansvaret?

Så er det ingenting pent å skrive om «Hvorfor hater så mange USA?».

Egentlig ikke. Er anti-amerikanismen irrasjonell og basert på feil premisser, er det på sin plass med et korrektiv. Tilløp til slike nyanser finner man ikke i boka. Isteden bygger forfatterne opp myten om at USA-kritikken er basert på følelser på avveie – med rette.

Amerika-hat er et fenomen. Sardar og Davies er selv en del av problemet, ikke en del av løsningen. USA-kritikk trenger verden mer av. Verden trenger ikke mer USA-hat. Og det er først og fremst den amerikanske politikken som trenger motstand. Her finner man de reelle ofrene. De som foretrekker hamburgere til lunsj framfor de muslimskinspirerte franske croissantene, vel, de er i verste fall ofre for valgmuligheter.

Upresist – ikke lærerikt

Tilsløringen av dette ansvaret, som «Hvorfor hater så mange USA?» viderebringer, bidrar til å gjøre reell USA-kritikk upresis og ineffektiv. Hvis man da ikke blir motløs av forfatternes budskap avslutningsvis:

«Siden Amerika både er gjenstanden for og kilden til globalt hat, må det bære ansvaret for å få oss alle videre og forbi det.»

Godt, da slapp vi å tenke på det.

«Skremmende lærerikt», kaller bokklubben Dagens Bøker boka.

Siste ord skulle ikke vært sagt.

---
DEL

Legg igjen et svar