– Skolen trenger systemendring

Den norske skolen trenger en systemendring og klarere mål for hvordan elevene skal kunne utvikle seg individuelt, mener leder i Norsk Elevorganisasjon, Solveig Tesdal.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tidligere denne uken ble undersøkelsen fra PISA (Program for International Student Assessment) lagt frem. Undersøkelsen, som kom første gang i 2001, utføres i regi av OECD. Rapporten som kom denne uken baserer seg på undersøkelser gjort i 41 land i 2003, og den måler 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsing. For Norge var resultatene ikke gode. Norske elever skal ha blitt svakere siden 2001. Dessuten holder de norske elevene et faglig nivå som ligger under OECD-gjennomsnittet i naturfag og problemløsing. I matematikk ligger Norge dårligst an av de nordiske landene. Bare i lesing kommer Norge seg over OECD-gjennomsnittet. Hva er galt med norske elever?

– Jeg synes ikke det er så mye galt med norske elever. Vi må ta resultatene fra en slik undersøkelse på alvor, men vi må ikke la den diktere våre veivalg. Det er svært viktig at vi tar med helheten i den norske skolen. PISA-undersøkelsen viser kun en del av det den norske skolen er, og viser ikke noe samlet fasit.

På den andre siden så har vi i mange år vært klar over at vi kan bli mye bedre på mange områder innen norsk skole. Det har vært snakket mye om at den enkelte eleven skal få bedre oppfølging. Dette har ikke skjedd i praksis. Det er et mål at elevene skal få bedre oppfølging på skolene, men det er ingen som har satt opp hvordan dette skal gjøres. Derfor får vi stor variasjon og noen ganger usikre lærere og skoler som ikke helt vet hvordan de skal tilpasse undervisningen.

– Hva er det som skal til?

– Vi har siden før andre verdenskrig hatt som mål å gi den enkelte elev bedre muligheter til å utvikle seg på skolen. Men vi har ikke kommet i mål. Skolen er på vei fremover, men vi trenger i dag først og fremst en systemendring, frem for en holdningsendring. Det er bred enighet mellom lærerer, elever og de som legger til rette på skolene at vi trenger en del endringer for å få tilpasset undervisning slik at alle elevene får den undervisningen de trenger. Men problemet er at det ikke er noen enkel løsning på dette, og derfor blir det ofte vanskelig å finne den riktige løsningen.

Det er enighet om at vi må tilby de som går på skolen en tettere oppfølging, og denne oppfølgingen må også bli mer individuell. Det lærerer og elever trenger er en tydeliggjøring av hvordan arbeidsprosessene skal legges opp.

Vi bør også gå bort fra tanken om at elevene skal måles. I stedet bør de gis tilbakemeldinger som oppfordrer og veileder dem til hvordan de skal komme videre. Det er viktig at skolen evner å gi en enkelte elev de nødvendige redskapene og oppfordringene som hjelper dem å gå videre med læreprosessen.

– Hva med lærerne – trenger de også å gjøre noe for å gi oss en bedre skole?

– Vi har mange dyktige lærere i den norske skolen. Vårt største problem er at læreryrket i dag har fått en så lav status – blant annet fordi kravene til å komme inn på lærerskolene har vært så lave at i praksis alle som har søkt kan komme inn. Det andre er at de lærerne som utdannes blir allmennlærere som skal kunne undervise i alle fag på alle trinn. Det er klart at en lærer som fikk to i matematikk i videregående, gjennom årene på lærerskolen neppe har forvandlet seg til den beste mattelæreren for de som går på ungdomsskolen.

Vi trenger en bedre utdanning av lærerne, og det ser ut til at vi har kommet i gang med det nå. Jeg skulle gjerne sett at de norske lærerne fikk samme status som lærerne i Japan. I Japan er en lærer sikret bedre lønn enn andre arbeidstakergrupper. På den måten har de gitt yrket en høyere status, samtidig som de sikrer seg at de beste søker til læreryrket.

I Norge bør vi også satse mye mer på kompetanseheving og etterutdanning av lærerne. I dag er det ofte slik at det kun er de lærerne som brenner for å lære noe nytt som søker på etterutdanning eller skaffer seg ny kompetanse. Dette bør vi få endret slik at alle lærerer må ha etterutdanning.

– Ser du for deg en skole der elevene fordeles mer etter kunnskap og evner?

– Jeg vil ha en skole som tar vare på den enkelte eleven og gir dem utfordringer – uansett om det er en elev som er svak i et fag eller om vedkommende har kommet lengre i læringsprosessen enn sine klassekammerater.

Men det er viktig å understreke at jeg og Norsk Elevorganisasjon mener at den allerbeste sammensetningen av klassene er den tradisjonelle sammensetning. Der vi har både svake og sterke elever i samme klasse. Dette har alle godt av. De svake kan dras videre av de som er sterkere i et fag. Det er også slik at de som klarer seg bra på skolen eller i noen fag også har noe å lære av de som kanskje ikke klarer seg så bra på skolen.

PISA-undersøkelsen gir oss svar på en ting, og det er at hele den norske skolen trenger å løftes. Undersøkelsen viser at vi har et jevnt høyt nivå på undervisningen i vårt land, men at vi trenger et skikkelig løfte for hele skolen fpor at vid skal kunne komme nærmere de beste landene i disse undersøkelsene.

– I denne sammenhengen så får vi spørsmålet om fritt skolevalg. Hvordan stiller du og din organisasjon seg til dette?

– Vi er imot fritt skolevalg fordi dette deler skolene opp etter kriterier som er vanskelige å forholde seg til. Det blir populært å gå på noen skoler og det fører med seg at kravene for å komme inn øker. Resultatet er at de elevene som ikke har de beste vitnemålene med seg må ta til takke med skoleplasser på de skolene som de med best karakter ikke ville gå på.

En slik deling vil ikke heve undervisningen i Norge, men kun noen få skoler vil kunne vise til bedre gjennomsnitt.

Vi trenger en skole med lærere som er mer tilgjengelige for elevene både i timene og utenfor timene. Elevene trenger å kunne jobbe mer selvstendig og individuelt, men det krever at lærerne kan hjelpe elevene når de trenger det i løpet av skoledagen. Et godt eksempel er Leksvik Videregående skole som har prøvet ut et system der lærerne blant annet er mer tilgjengelige for lærerne utenfor selve timene i klassen. Deres erfaring er så langt positiv, og det er slikt vi vil ha.

– Hva kan vi bruke PISA-resultatene til?

– Sammen med andre undersøkelser kan PISA gi oss innblikk i hva vi trenger å jobbe med videre og hva som er våre utfordringer. Men det er viktig å bruke disse undersøkelsene forsiktig. Alle undersøkelser tar utgangspunkt i en eller annen metode. Skoler som bruker slike metoder vil skåre høyt, mens skoler som vektlegger undervisningen litt annerledes risikerer å tape i slike undersøkelser.

Derfor mener jeg at det er viktig at vi tar undersøkelsene seriøst og at vi bruker både internasjonale, nasjonale og lokale undersøkelser til å hjelpe oss med å komme videre. Men vi må ikke la undersøkelsene alene styre vårt valg av kurs.

Det PISA-undersøkelsene sier oss er ikke om en skole gjør det bra eller dårlig, men at den gjør det dårlig på PISA.

---
DEL

Legg igjen et svar