Skjønner ikke alvoret

«15-20 prosent av isen i nordområdene har smeltet de siste 20-30 årene. Vi kommer til å få en temperaturøkning de neste 100 årene på mellom fem og sju grader. Vi skjønner nok ikke hvor alvorlige konsekvenser dette kan få for klimaet vårt,» sa miljøvernminister Knut Arild Hareide til Dagbladet da Kyoto-avtalen trådte i kraft onsdag. […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«15-20 prosent av isen i nordområdene har smeltet de siste 20-30 årene. Vi kommer til å få en temperaturøkning de neste 100 årene på mellom fem og sju grader. Vi skjønner nok ikke hvor alvorlige konsekvenser dette kan få for klimaet vårt,» sa miljøvernminister Knut Arild Hareide til Dagbladet da Kyoto-avtalen trådte i kraft onsdag.

Nei, mange skjønner nok ikke alvoret, og det ser dessverre ut til at det også gjelder Norges miljøvernminister, hans regjeringskolleger og flertallet av stortingsrepresentantene. Derfor har troverdige og effektive tiltak for reduksjon av norske klimautslipp uteblitt, og derfor er Norge milelangt unna å nå våre Kyoto-forpliktelser. Til tross for at Norge slapp relativt billig unna i Kyoto, med en tillatt utslippsøkning på én prosent i 2012 sammenliknet med 1990-nivå, skal det svært mye til for at Norge skal nå målene. For fram til 2003 økte utslippene med hele ni prosent, sammenliknet med 1990, og alt tyder på at de fortsetter å øke.

At det politiske flertallet i Norge ikke var i stand til eller villige til å iverksette tiltak allerede da blekket i Kyoto tørket, er skammelig, og et svik både mot kommende generasjoner og ikke minst mot verdens fattige. All forskning om regionale effekter av klimaendringene tyder på at det er de fattigste områdene som vil bli hardest rammet, rett og slett fordi befolkningen der står dårligst rustet.

Nå foreslår Hareide å nedsette et utvalg som over 18 måneder skal utrede hvordan Norge kan redusere sine utslipp dramatisk. For det første må vi få si at det var på høy tid, og for det andre: Vi vil ikke juble verken for utvalget eller Hareides egne forslag til tiltak før vi ser dem i virksomhet. Det er selvsagt flott at det har kommet i stand en avtale med prosessindustrien om å redusere utslippene med 20 prosent innen 2007, at det kommer nye avgifter på HFK- og PFK-gasser og at det opprettes et forskningsfond for CO2-håndtering. Satsning på alternative energikilder og Enøk har vært etterlyst i en årrekke, og sant å si tror vi ikke på noen slik satsning før vi ser den. Men ett av hovedproblemene er, etter vårt syn, at det ennå ikke foreligger noen overordnet plan for reduksjon av norske klimagassutslipp, ikke minst knyttet til Nordsjøen og transportsektoren. Og at det politiske flertallet igjen lener seg til mulighetene for kvotekjøp i utlandet. Det burde være klart at Norge først og fremst må ta ansvar for egne utslipp. Dernest er det selvsagt ingen ting i veien for å bidra til utslippsreduksjoner internasjonalt.

At Norge er såpass langt unna å nå de romslige Kyoto-målene innebærer en svært uheldig signaleffekt overfor resten av verden. Jo flere land som hadde vært i rute, jo større ville presset vært på dem som var sent ute, og på dem som ikke har ratifisert avtalen i det hele tatt – blant annet USA.

Nå er det Norge som står i skammekroken. Det hadde ikke vært nødvendig.

---
DEL

Legg igjen et svar