Skjebnetid for Parisavtalen

KLIMA

Kan vi fortsatt regne med USA? Hva gjelder uberegnelighet – ja.

New York, USA 20160422. Norges Klima- og Miljøminister Vidar Helgesen (H) er i FN's hovedkvarter i New York og signerer avtalen som ble framforhandlet foran og under klimatoppmøtet COP 21 (Conference of the Parties) i Paris på tampen av 2015. Foto: Ørjan F. Ellingvåg / NTB scanpix
Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Ennå kjenner vi ikke alle meteorittnedslag som vil treffe oss i 2017, bare at de ganske sikkert vil komme. Obama la i sine siste uker som president vekt på det som faktisk ble oppnådd i løpet av hans presidentperiode, og trekker en historiens bue av håp inn i fremtiden. Lame duck-imaget knuste han, da han helt på tampen av sin regjeringstid gjennomførte et saftig klimatiltak: forbud mot ny leteboring etter olje og gass nord for Alaska. Med seg på laget fikk han Canadas progressive statsminister Justin Trudeau, som vil nekte all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene. Dette er et slag vunnet for unike økosystemer i nord, for urbefolkningens interesser og for klimaet som helhet.

President mot vitenskap. Trump, på sin side, er godt i gang med å holde sine løfter og reversere Obamas tiltak «mot amerikanske arbeidsplasser», noe oljebransjen støtter, men her vil han uunngåelig møte noen snubletråder på sin vei. Han har allerede trukket ut USA av Paris-avtalen. Forskriften Obama har benyttet seg av i dette tilfellet, gir ingen fremtidig president anledning til å endre avgjørelsen. Trump-leiren klager over at USA «blir satt tilbake som avhengig av andres energi i flere tiår».

Slike påstander har Obama tilbakevist i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Her fastholder han at «ren energi er ustoppelig» (selv om Trump har satt en mann som ikke tror på klimaendringene til å lede miljøorganisasjonen EPA). For det første, argumenterer Obama, er ikke økonomisk vekst og beskyttelse av klimaet lenger de diametrale motsetningene de tilsynelatende har vært tidligere. Ifølge en rapport fra den avgåtte presidentens klimaeksperter har drivhusgassene fra oppvarming, industri og transport siden 2008 sunket med 9,5 prosent, mens den økonomiske veksten i samme periode lå på drøye 10 prosent. Videre er fornybar energi i USA i samme periode blitt 41 prosent billigere. I løpet av 2015 ble det globalt investert mer enn dobbelt så mye penger i fornybar som i fossil energi. En rekord å merke seg.

Obama fastslår: «Det står den amerikanske presidenten fritt å utforme sin egen politikk. Imidlertid har stater som har underskrevet Parisavtalen anledning til å holde land som Kina, India og Mexico ansvarlig for sine klimahandlinger. Nye forskningsresultater er nyttige veivisere for fremtidens politiske avgjørelser. Ingen kan lenger stoppe denne utviklingen.» Det er tvilsomt om Trump leser dette tidsskriftet, men han vil muligens en dag få med seg at han har lovet å gjøre noe han aldri med vitende og vilje ville ønske: forsømme «firmaet USA» og dermed sin økonomiske egeninteresse. Men aller viktigst: risikere sine velgeres fremtidige støtte. Og hvilken sittende president har ikke satset på å bli gjenvalgt etter fire år?

Olje- og gassreservoarene vil, i sin natur, alltid inneholde uønskede stoffer.

Et felles paradigmeskifte. USA er en særdeles viktig aktør på den globale klimapolitiske scenen, men det paradigmeskiftet vi nå står overfor setter oss alle i samme båt. For Norges del vil ikke minst utfasingen av fossilt brennstoff være en avgjørende game changer. I den norske debatten spiller fremdeles tap av inntekt og arbeidsplasser en hovedrolle. Denne typen argumentasjon vil med all sannsynlighet vise seg å være et feilskjær i fremtiden. I stedet for å bore på stadig nye steder, kan fagkunnskapen og arbeidskraften omdirigeres til å avvikle en døende næring; til å vinne tid og penger mens nye løsninger kommer på plass. Til nå skal 69 flyterigger være skrotet på verdensbasis, hvorav kun én fra norsk sokkel. Hva så med alle de riggene som ligger i tørrdokk i påvente av bedre tider? Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets uttaler at «alder på riggen er et åpenbart kriterium for å havne på (døds)listen. Og jo lenger en rigg er ute av drift, jo dyrere vil det være å få den tilbake». Men det som vil være det største hinderet er likevel såkalt klassing; EUs klassifiseringskontroll. «Dette blir den store katalysatoren. Går du av kontrakt og må klasses, er det veldig liten sannsynlighet for at du kan ruste deg for å ta den kostnaden.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.