Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Skitt og kanel

Til ledende intellektuell å være, er Knut Olav Åmås i sine tilsvar til meg (16.9 og 30.9) usedvanlig dårlig til å tåle kritikk. Lett parodisk blir det når Åmås bruker Liv Jessen mot meg, og retorisk spør om hun ikke hva hun snakker om. Åmås siterer ingen av artiklene der Per Edgar Kokkvold fra PFU støtter meg i min kritikk av Samtiden. Jo da, Jessen kjenner prostitusjonsmiljøet svært godt. Men Kokkvold kjenner presseeetikk bedre enn noen, og det er dét som var tema for min kritikk.

Fusk og fanteri er kjedelig å diskutere, og de fire punktene redaktøren har satt opp for å hevde at jeg farer med løgn, kan leserne selv gå tilbake til kommentarene for å avkrefte eller avsløre som meningsforskjeller.

Jeg mener fremdeles at Gaarders artikkel er et interessant møte med en prostituert i Oslo. Men jeg blir ikke overrasket over at hun kan snakke, har utdannelse og ulike måter å forklare sin egen situasjon på. Ikke trenger jeg nærbilde og personlige detaljer for å anse artikkelen som spennende, og ikke synes jeg det er spesielt banebrytende heller. Ville Åmås virkelig være banebrytende, var det horekunden og Afrika-eksperten som var intervjuet med fullt navn og bilde.

Det finnes viktigere ting å være opptatt av enn Gaarders artikkel i Samtiden, og jeg ønsker derfor ikke å bruke noe mer tid på å skille skitt og kanel i denne saken. Gina has left the building.

Martine Aurdal er debattansvarlig i Ny Tid.

Du vil kanskje også like