Politikk i både Egypt og USA gir talende bilder på hva slags løgner som utgjør kjernen av verdens ledende religiøse, økonomiske og politiske systemer. Det gjør meg både kvalm og svimmel. Alt som skjer, er preget av indre og ytre partikonflikter, og overdimensjonert pressedekning av at pompøse forretningsmenn evner å flytte penger på børsen. Det finnes et bilde av en naken magedanserinne som dør av kjærlighetssorg for Egypt, ved siden av en eldre skriftlærd mann som formaner følgende: «Kvinnens plikt til å dekke seg til er en av islams søyler.»
Alle som deltar i det politiske sirkuset er opptatt av å ødelegge motstanderens rykte og smiske til aviseierne mens de deler valgkretser, representantskap og penger mellom seg. Det er et galskapens kappløp som tramper over menneskekropper som klynker av smerte, og jenter som lever midt i det uoversiktelige kaoset av antallet partier og antallet koner.
Jeg så selv demokratiet smuldre og rase sammen i perioden 2007 til 2009, da jeg bodde i USA og fulgte med på valgkampen frem mot Barack Obamas seier. For å få valgkampen finansiert med millioner av dollar fra børsspekulanter og Wall Street-meklere forsikret han dem om at moren hans var kristen, at Israels sikkerhet er USAs sikkerhet, at muslimske kvinner selv velger å bruke hijab, og at faren hans, Hussein, er muslim. Slik vant han stemmer fra både kristne, jødiske og muslimske velgergrupper.
Kampanjer. Aldri i historien har politikk vært skilt fra religion, økonomi eller kjønn. Etter valget viste Obama en klar partiskhet overfor de rike bankene og Wall Street da de økonomiske problemene måtte adresseres i 2008, på bekostning av fattige og kvinner som allerede var i en vanskelig livssituasjon. Det spektakulære teateret gjentar seg i dag med Hillary Clinton som presidentkandidat mot republikanernes Jeb Bush. De leder hver sin aggressive kampanje for å få inn milliarder i valgkampmidler. For å komme i mål med dette kappløpet brukes både børs og spekulasjoner, ryktespredning og graving etter økonomiske svin på skogen – og sexskandaler. Alle bryter de sivile lovene for å finansiere valget med profitt fra børsen og det frie markedet. For ikke å snakke om finansiering via forretningsdrift som hovedsakelig drives av inntekter fra pengevask, kynisk utnyttelse av mennesker, salg av våpen, narkotika, spionasje – og olje som er stjålet ved hjelp av militær og politisk krigføring fra Irak til Nigeria via gulfstatene og Libya.
Lederen for den føderale valgkommisjonen i USA, Ann Ravel, har anklaget kommisjonen for uærlighet og mangel på nøytralitet. Demokratiet har en skjør toleransegrense for andres meninger. I realiteten har lite endret seg siden folkebevegelsen som kjempet for fargedes rettigheter. Obama har uttalt at systemet i USA er basert på rasisme. Det er ikke lenge siden systemkritikk og usensurert demokratisk ytringsfrihet overhodet ble tillatt.
Fikenbladet faller. Kirken har drevet like mye hjernevask i Vesten som al-Azhar-moskeen styrer islamsk tenkning i Østen. Mange kritiserer riktignok både kirken og al-Azhar, og skriver om behovet for å fornye den religiøse tenkningen. Både Østen og Vesten opplever nå dessuten sterkere oppslutning om feminismen. Likevel – mens vi fortsetter å prate, øker forskjellene mellom kvinner og menn, mellom rik og fattig. De velstående klassenes økonomiske undertrykkelse er ikke atskilt fra patriarkatets seksuelle undertrykkelse.
Aldri i historien har politikk vært skilt fra religion, økonomi eller kjønn.
En nylig utgitt bok som tar opp de økende forskjellene i verden, er The Racket av den britiske journalisten Matt Kennard. Forfatteren er tilkjent den høyeste utmerkelsen i USAs marinehistorie. I bokas forord siterer han fra en tale general Smedely Butler holdt i 1933: «Jeg har tilbrakt mange år av mitt liv i hærens tjeneste. Disse årene har også gått med til å tjene bankene og børsmeklerne på Wall Street. I 33 år har jeg deltatt i dette lurvelevenet. I landets tjeneste har jeg ranet Mexico, Haiti og Cuba samt et halvt dusin andre sentralamerikanske republikker, sånn at Wall Street kunne tjene penger. I 1927 jobbet jeg for oljeselskapet Standard Oil. Jeg plyndret i Nicaragua, den Dominikanske Republikk og Honduras for amerikanske fruktselskaper, og jeg røvet i Kina. Jeg overgikk alle kollegene mine ved å ha tatt oppdrag på tre forskjellige kontinenter.»
Hillary Clinton gjør sitt beste for å dra nytte av kvinner, fattige og fargede i valgkampen. Men store demonstrasjoner i Baltimore, Maryland, Missouri og California har fått fikenbladet til å falle. De politiske kreftene i det tyvende århundret forsømte kampen for kvinnerettigheter under påskudd av å «ta kampen mot fattigdom først», fordi kjøpekraft måtte være det som driver verden videre – ikke kjønn. Men denne strategien har ikke eliminert fattigdom, selv ikke i sosialistisk styrte land. Klasseskiller øker, nasjonale skiller øker, kvinnenes byrder øker fordi de eier lite fra før, og ikke minst øker kvinners fattigdom mer enn menns. Dette har født et nytt begrep: Feminisering av fattigdom.
Patriarkat. Kvinnenes problem i dette århundret – i Østen så vel som i Vesten – er ikke lenger økonomiske ulikheter, men sosiale, religiøse og kulturelle verdier i utdannelse og oppdragelse. Staten, kirken og al-Azhar samt andre grunnleggende politiske institusjoner støtter seg til disse verdiene. Slik videreføres den patriarkalske klassetenkningen.
For at kvinner skal kunne oppnå reelt likeverd må de ha like sosiale, personlige og moralske rettigheter som menn. Men våre menn avviser ideen om kvinnen som likeverdig, selv om det er bevist at i egyptiske familier bærer kvinnen like stor økonomisk byrde som mannen, og har mer enn tre fjerdedeler av ansvaret for andre arbeidsoppgaver i familien. Det er fullstendig uakseptabelt at kvinner skal ha svakere personlige og moralske rettigheter. Kirken forfekter at kvinnen er skapt av Adams ribben, og dermed er underlagt mannen. Al-Azhar mener det samme.
Sharia pålegger kvinnen å dekke seg til, og det er mannens rett å disiplinere sin kone ved å slå henne så lenge hun ikke blir varig ufør. Mannen har rett til å gifte seg med fire kvinner samtidig, i tillegg til å kunne inngå tidsbegrensede ekteskap.
Er det overhodet mulig å snakke om religiøs nytenkning uten erkjenne at røttene til dette tankesettet vokser seg sterkere med urettferdige patriarkalske verdier og dagligliv?
Saadawi er Ny Tids korrespondent i Kairo.
Oversatt fra arabisk av Vibeke Koehler.
