Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Skilsmisse er like vanlig i Niger som i Norge

Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane
Forfatter: Alhassane A. Najoum
Forlag: L’Harmattan, (Frankrike)
SAMLIVSBRUDD / Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
[Obs. Denne finnes her på engelsk]

327 tettpakkede sider på fransk om ekteskapsbrudd i Nigers hovedstad Niamey blir neppe en bestseller i Norge. Det er trist – for her er det mye å lære og mye å undre seg over.

Jeg visste ikke at skilsmisse er like vanlig i Niger som i Norge: 40–50 prosent av ekteskapene går i oppløsning. Utroskap er en av grunnene som legges til grunn i begge land, men der slutter også likhetene.

Niger er ifølge Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane det landet i verden hvor kvinner har høyest fruktbarhet. I gjennomsnitt føder hver kvinne 6,5 barn. Det er en nedgang siden år 2000, da fruktbarhetstallet var 7,7. Til sammenligning ligger vi i Norge nå på 1,5 barn per kvinne. Mens unger er dyre i drift i Norge, er barn i Niger, særlig på landsbygda, en inntektskilde og en livsforsikring for foreldrene. Dermed er det lettere å forstå at sterilitet er en av de vanligste årsakene til skilsmisse for både menn og kvinner.

Brudeprisen i Niger går til bruden selv.

En annen kime til samlivsbrudd er krangling mellom medkoner i polygame ekteskap. Mens mannen fremhever arbeidsdeling mellom konene som en stor fordel, er virkeligheten ofte preget av sjalusi og mistenksomhet mellom medkonene. Mannen klarer ikke – eller vil ikke – behandle dem likt, hverken emosjonelt, materielt eller seksuelt. Og én eller flere koner kan bli svært frustrert av dette og ønske skilsmisse. Det klarer de sjelden å få innvilget, men de kan flytte ut av husholdet og eventuelt gifte seg om igjen på religiøst vis selv om de formelt og juridisk sett fortsatt er gift.

Gift innen de fyller 18

Aldersforskjell mellom ektefellene er en tredje grunn til samlivsproblemer. Halvparten av jentene i Niger er gift innen de fyller 18 år. Mennene, som må spare penger til brudepris før de kan gifte seg, er mer enn 10 år eldre. I polygame ekteskap hvor mannen finner seg nye, unge koner dersom inntekten hans tillater det, er aldersforskjellen enda høyere. I Niger har én av fem koner under 24 år en medkone, mens mer enn én av tre av de eldre konene (over 45 år) har én eller flere medkoner. Om det sier noe om hvorvidt polygame ekteskap blir mindre vanlig, eller om det sier noe om hvorvidt menn tar seg nye koner med en gang de har råd til det, diskuterer ikke Najoum.

Men uansett, det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer. Den er som regel høyere i Niamey enn på landsbygda, den er høyere for jenter fra høyt respekterte familier og enda høyere om jentene er pene. Kun dersom den kommende bruden er i slekt med brudgommen, kan prisen forhandles ned.

WIKIPEDIA
WIKIPEDIA

Ekte kjærlighet?

De forhenværende parene Najoum har intervjuet, anslår at mennene hadde brukt mellom 12 000 og 18 000 kroner i forbindelse med ekteskapsinngåelsen. Det er mye i et land hvor en offentlig ansatt ofte ikke tjener mer enn 1500 kroner måneden. Samtidig går brudeprisen stadig oppover. Brudens familie verdsetter hva mennene har måttet ofre på veien for å skaffe seg akkurat deres datter. Og evnen til økonomisk planlegging er viktig i et land hvor det offentlige ikke trer inn dersom man mister levebrødet. «Man spiser ikke kjærlighet», går igjen som svar når Najoum spør om det heller er ekte kjærlighet som gir et godt ekteskap. Alt dette er med på å forklare hvorfor mennene er relativt gamle når de gifter seg – de må ha jobbet seg opp en anselig formue.

Ris og salt, såpe og vaskebaljer, kjoler og sko …

I motsetning til mange andre steder der brudeprisen går til brudens familie som en form for kompensasjon for tapt arbeidskraft og redusert familiestørrelse, går brudeprisen i Niger til bruden selv. Og den består ikke bare i penger, men også av ris og salt, såpe og vaskebaljer, kjoler og sko … ting en gift kvinne trenger for å holde seg og husholdet presentable.

Norge og Niger

Ved skilsmisse plikter kvinner å betale tilbake brudeprisen, noe som i de aller fleste tilfeller er økonomisk umulig. Dermed forblir par som skiller lag, fortsatt gift. Så vanlig er denne formen for uformell skilsmisse i Niger at den har sin egen betegnelse: tashi.

Men før de kommer så langt, har parene som regel vært gjennom ulike former for forsoningsforsøk, eller familieterapi, som vi ville kalt det her. Først trår som regel den nærmeste familien på begge sider til og «snakker fornuft» til paret. Dersom dette ikke fører frem, går den som vil skille seg til, ulike muslimske organisasjoner for å få hjelp – men opplever ofte å få råd om hvordan ekteskapet kan bevares på tross av konfliktene. De som har klart å bli skilt legalt og formelt, har brukt tre–fire år på prosessen og store pengesummer.

Med henvisning til den norske antropologen Signe Howell hevder Nadjoum mot slutten av boken at ekteskap i Niger for å gå bra krever omtrent den samme aktive beslektningsprosessen (kinning) som adoptivbarn i Norge trenger. Og da ble det et moment til hvor Norge og Niger lignet litt …

Ketil Fred Hansen
Ketil Fred Hansen
Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.

Du vil kanskje også like