Skeive filmer til folket

Norges skeiveste filmfestival, Oslo/Fusion, finner sted sent i september. Hva har programmet å by på som gjør festivalen relevant for et bredt publikum?

Aalborg er frilansjournalist.

Den primære oppgaven til det internasjonale filmfestivalmiljøet er å supplere det rutinepregede kommersielle kinotilbudet. De største festivalene med de bredeste filmprogrammene gjør dette simpelthen ved å vise internasjonale filmer som av forskjellige grunner aldri blir å se i de lokale kinoprogrammene – gjerne med varierende programseksjoner og temaer fra år til år. Andre igjen velger å gi selve festivalen et overordnet tema, for å tilføre et gitt sett med perspektiver som mangler i den dagligdagse filmkulturen. Pussig nok er det den sistnevnte typen festival som hittil dominerer i den norske hovedstaden: Film Fra Sør har i mange år tronet øverst som Oslos største filmfestival, med lillesøster Arabiske Filmdager på slep. Den skeive filmfestivalen Oslo/Fusion har også gjort seg gjeldende som en aktør å regne med.

Da festivalen tidligere kjent som simpelthen Skeive Filmer for to år siden fikk sitt nye navn, eksisterte det en viss bekymring blant dens publikum for hva dette ville bety for selve innholdet i festivalen. Situasjonen hadde mange likheter med prosessen London Lesbian and Gay Film Festival hadde gjennomgått bare ett år tidligere, da den ble forvandlet til BFI Flare – et navn uten noen åpenbar henvisning til hverken målgruppe eller tematisk innhold. Hva skulle nå skje med den skeive identiteten som hadde dannet grunnlag for begge disse festivalene, i tillegg til å ha tiltrukket seg lojale publikummere?

Foreløpig ser det ikke ut til å være noen grunn til bekymring. Oslo/Fusions program for 2017-utgaven gir rom til de tradisjonelle portrettintervjuene og skildringer av diverse ikoner, samtidig som den åpner for helt andre skeive stemmer som vi i Europa ikke er vant til å høre fra.

Internasjonal frigjøringskamp. I våre tider er «interseksjonalisme» et hett begrep i enhver faglig seriøs debatt om likestilling og frigjøring. Dermed er det passende at en skeiv filmfestival velger å gi plass til historier fra individer som er marginalisert ikke bare på grunn av sin legning eller kjønnsidentitet; men dette i kombinasjon med for eksempel etnisitet eller nasjonalitet. Kroneksempelet fra festivalkatalogen til Oslo/Fusion 2017 er spesialarrangementet «Queer X Refugees». På programmet står seks kortfilmer om skeive mennesker på flukt. Vi møter en lesbisk ugandisk asylsøker i Danmark, en gruppe skeive syriske flyktninger i Libanon og en afghansk flyktningjente som skal begynne på ny skole – blant annet. Programmet er kuratert av Yavuz Kurtulmus, grunnlegger og festivalsjef for TRANSITION International Queer Minorities Festival, som er Europas største festival for minoriteter som befinner seg i det skeive spekteret. Kurtulmus er også med i dokumentarjuryen under Oslo/Fusion.

Dokumentarseksjonen av festivalprogrammet inneholder ni filmer, og av disse er det tre som særlig tåler tematisk sammenlikning med det nevnte kortfilmprogrammet:

I Girl Unbound (USA) treffer vi pakistanske Maria Toorpakai, som har vokst opp i en Taliban-kontrollert del av Pakistan. Tidlig i barndommen begynte Maria å kle seg ut som gutt for å få lov til å delta i idrettsaktiviteter. Med støtte fra foreldrene holder hun det gående i flere år og blir en dyktig squashspiller, men til slutt blir det for vanskelig å holde identiteten hennes skjult. Dette medfører livsfare for både Maria  selv og for resten av familien. Marias nærmest magnetiske tilstedeværelse i kombinasjon med det tragisk aktuelle motivet gjør dette til en gripende filmopplevelse.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here