Skeiv september

Oslo/Fusion og Cinemateket varmer opp til årets filmfestival med en serie John Waters-filmer. I tillegg til filmfest byr Oslo i september på årets råeste konsert: Christeene and The Boyz.

Girl (dokumentaren om den unge transjenta Lara)
Lørdahl blir fast skribent i Ny Tid fremover. Han er journalist, kritiker og dj.

Seks filmer av John Waters: 31. august –14. september Cinemateket, Oslo
Oslo/Fusion Filmfestival 19.–23. september Cinemateket, Oslo
Christeene (and The Boyz) 22. september Parkteatret, Oslo

Oslo/Fusion Filmfestival har skiftet navn flere ganger, men er hovedstadens eldste årlige filmfestival. Festivalens hovedfokus er filmer som berører mangfold, likeverd og menneskerettigheter. I september arrangeres den for 28. gang, og det er spesielt spennende å se så mange filmer fra nye, store talenter innen regi, foto og skuespill på programmet.

Oslo/Fusion er hovedstadens årlige filmfestival.

Blant filmene som vises i løpet av de fire dagene festivalen pågår, anbefales særlig Silvana – Väck mig när ni vaknat (dokumentarfilm om en svensk rapper og lesbisk kjærlighet), Girl (dokumentaren om den unge transjenta Lara fikk prisen for årets beste regidebut i Cannes), Skate Kitchen (spillefilm om en jentegjeng med skateboard i undergrunnen i New York), Sauvage (kritikerrost film om menn som har sex med menn), The Miseducation of Cameron Post (spillefilm om en jente som blir sendt til kristenleir for å bli kvitt ønsket om å ha sex med samme kjønn) og A Moment in the Reeds (romantisk kjærlighetsfilm; ung finsk gutt møter ung syrisk flyktning).

God dårlig smak

Waters: Pink Flamingos

Som en slags oppvarming til festivalen viser Cinemateket seks filmer av den amerikanske regissøren John Waters. Waters (72 år) skapte sine første 8 mm og 16 mm eksperimentfilmer da han var 18: Hag in a Black Leather Jacket, Mondo Trasho og Multiple Maniacs. Uten budsjett, men med noen venner, som kompisen Harris Glenn Milstead (etter hvert mer kjent som dragqueen Divine), og filmselskapet Dreamland Studios. Rollene ble fylt av kameratene – et rollegalleri knapt noen hadde sett før. Resultatet ble dårlig smak satt i system; søppelfilmer med sjokkpotensial.

Waters har hevdet at du må ha god smak for å like dårlig smak. En god test er hans gjennombruddsfilm Pink Flamingos (1972). Her følger vi energiske og fantasifulle deltakeres groteske kamp om å vinne den gjeve tittelen «The Filthiest Human Being In The World». Ingen tvil om at tabuer ble brutt. Er det fortsatt noen igjen å bryte?

Christeene er et trash-ikon, en queer-rapper, drag-terrorist og gender warrior.

Blant Waters tidligste filmer er Female Trouble (1974) min favoritt. Skuespillerne, særlig Divine, blir utsatt for store utfordringer. Divine gjør en fantastisk rolle, og de ansvarlige for kostymer og kulisser leverer. Uten fordommer og ekstra hemninger er det klart at Waters skaper grensesprengende, hysteriske og hjertelige komedier. Han elsker sine venner og deres bidrag. Ifølge selvbiografien Shock Value – A Tasteful Book About Bad Taste hentet Waters inspirasjon til temaet i Female Trouble fra rettssaken mot Charles Manson, som han fulgte tett. Han besøkte også Mansons «høyre hånd», Charles Tex Watson, i fengsel. Watson, som var idømt dødsstraff, mente Waters’ valg av tema («crime is beauty») var galskap.

John Waters har for øvrig besøkt flere dødsdømte mordere og massemordere, og også gitt filmundervisning i ulike fengsler.

Suksessrekke

Polyester (1981) er inspirert av klassiske melodramaer, men allikevel med velkjent Waters-signatur. Mest kjent er vel filmenfor sine luktekort, «Odorama, Smelling is believing»: Den ene siden av kortet har ti runde, rosa skrapefelt med svarte tall, 1–10. Når ett av numrene vises på lerretet, løfter publikum kortet til nesen og skraper frem en lukt. Her er det viktig å ikke fristes til å skrape felt utenom anvisningen på lerretet; det vil være sabotasje og ødelegge forestillingen for alle. (Får håpe Cinemateket skrur ned lufteanlegget til et minimum under visningen, så de ti luktene får sin rettmessige plass.)

Waters: Hairspray

Hairspray (1988) er en musikalsk komedie «for hele familien». Sonny Bono og Debbie Harry krydrer rollelisten med levd musikerliv. Men filmen er først og fremst gjennombruddet til Ricki Lake, som er perfekt i rollen som Divines datter. 60-tallets USA, alle tenåringer drømmer om å danse i et populært (og veldig hvitt) tv-show. En gryende bevissthet om at noe er galt spiller en viktig rolle i kampen for forandring. Hairspray har senere blitt en megasuksess på musikalscenen i store deler av verden.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.