Først ut er krav om åpenhet til selskaper som opererer i Norge. Hvor sender de pengene? Hva betaler de i skatt? Den såkalte land-for-land-rapporteringen skal gi svarene på slike enkle spørsmål. Seks år etter at Tax Justice Network sendte ideen til Norge via Attac, og etter iherdig innsats fra blant annet Changemaker, fikk vi åpenhetsloven i 2014. Problemet var at loven ikke krevde at selskapene skulle rapportere om hva de drev med i skatteparadis, også kalt «støttefunksjoner i tredjeland».
Sommeren 2015 bestemte et samlet storting seg for å tette hullene i åpenhetsloven. I vinter sendte Finansdepartementet en forskrift på høring som skulle oppdatere loven. Finansdepartementet utvider hvilke selskaper åpenhetsloven skal gjelde for, men rapportering fra skatteparadiser er fortsatt utelatt. «Støttefunksjoner i tredjeland» er ikke med.
Vi har altså et finansdepartement som ikke følger krav fra Stortinget. Regjeringen fikk smekk fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen fordi de brukte så lang tid på å følge Stortingets beskjed. Da responsen kom, fulgte forslaget fortsatt ikke kravet fra Stortinget. Finansdepartementet behandler nå alle høringsinnspillene som kritiserer mangelen på rapporteringskrav i skatteparadiser.
Oljefondets investeringer. Et annet viktig område er kravet om å vite hvem som er den egentlige eieren av et selskap. Denne loven skal hindre at et selskap skal være eid av et skallselskap ingen vet noe om, og som ikke betaler skatt. Dette initiativet lider samme skjebne som åpenhetsloven. Her er det Nærings- og fiskeridepartementet som bruker lang tid. Flertallet på Stortinget ba om et eierskapsregister våren 2015. Et år senere kom det et forslag på høring, som avgrenset offentlighetens innsyn i registrene. Nå har det snart gått et år siden dette forslaget ble lagt frem, og vi har ikke hørt noe mer.
Så har vi et tredje område: Oljefondet. Nøyaktig samtidig med Panama Papers-skandalen ble årsmeldingen til Oljefondet lagt frem for Finanskomiteen på Stortinget. Uflaks, vil noen si. Flaks, vil andre si – og blant dem finner vi flere politikere. Plutselig ble det et massivt trykk på å trekke Oljefondets investeringer ut av skatteparadiser. Det trengs: Opptil 20 prosent av Oljefondets investeringer finnes i skatteparadiser, viste en uavhengig gjennomgang som ble gjort i forbindelse med eierskapsmeldingen.
Frem mot valget neste år har vi forventninger til at skatterettferdigheten skal vises hos politikerne våre.
Den politiske viljen til å ta grep mot skatteparadiser var tydeligere enn noen gang. Særlig KrF, Senterpartiet, Venstre og SV var på hugget. De ville at regjeringen skulle lage en plan for hvordan investeringer i skatteparadiser skulle trappes ned. Partiene understreket at finansielt hemmelighold er en helt sentral pådriver i utviklingen av økonomisk og sosial ulikhet globalt.
Samfunnsansvar. Én ting et flertall av partiene ble enige om, var at Oljefondet skal lage et såkalt forventningsdokument. Denne måneden er sivilsamfunnet invitert til å gi innspill på hva dette dokumentet skal kreve. Dokumentet lister opp hva Oljefondet forventer til selskap de investerer i. Det er ingen direkte sanksjonsmidler knyttet til brudd på forventingene. Vi vet heller ingenting om dialogen mellom Oljefondet og selskapene. Det finnes ingen logg eller noe referat fra disse møtene.
Forventinger har vi likevel. Men de største forventningene retter seg ikke mot selskapene. Oljefondet eier nesten fem prosent av Credit Suisse, som ikke bare er avslørt i å hjelpe til med skatteunndragelse, men for å hvitvaske penger. Politikere forventer at slike selskaper tar «samfunnsansvar» med frivillige retningslinjer. Hva med å ha samfunnsansvar hos modige politikere?
KrF har nylig foreslått en internasjonal konvensjon for å skattelegge selskaper som helhet, og ikke tillate dem å sende penger til datterselskap i skatteparadiser. Slike forslag kan bli virkelighet.
Frem mot valget neste år har vi forventninger til at skatterettferdigheten skal vises hos politikerne våre. Hvis ikke kommer de å fortsette å være tilskuere til et finansdepartement som holder igjen.