Skatteløfter

Er lavt skattenivå venstresidas eneste løfte?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er ikke mye som slipper ut fra de jevnlige møtene mellom Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Noe er det imidlertid, og de tre partilederne har til og med klart å samle seg om et løfte: Det samlede skattenivået skal ikke økes i neste stortingsperiode, om de tre får flertall, om enn enkelte skatter kan gå opp og andre ned. Bak ligger antakeligvis frykten for en ny «skattevalgkamp». Det er en kamp de tre ikke bør frykte – og langt mindre anta at de unngår ved å legge skattespørsmålet «dødt».

Det er snodig nok at det første klare løftet de tre partilederne avgir er at skattenivået ikke skal øke. Det smaker ikke mye av solidaritetsregjering, og kunne med fordel kommet bak for eksempel full sysselsetting eller reversering av Bondevik-regjeringas rasering av velferdsordninger for ledige og trygdede i løfterekka. Når fortsatt lavt skattenivå er det eneste felles løftet, får man ikke inntrykk av et regjeringsalternativ på offensiven.

Enda snodigere er det at de tre partiene kommer med sitt skatteløfte før siste statsbudsjett i inneværende periode er vedtatt – langt mindre framlagt. Nå har regjeringa i og for seg gitt klar beskjed om at de ikke kommer i land med sine løfter i år, og at de store skattelettelsene uteblir i statsbudsjettet som legges fram på onsdag. Men deretter skal regjeringspartiene i samtaler med Frp, og dermed er det ingen som kan si i dag hva neste års skattenivå vil bli. Gjelder da Stoltenbergs, Halvorsens og Hagas løfte dagens – eller neste års – skattenivå?

Og enda mer: Hvordan ser Halvorsen, Stoltenberg og Haga for seg at de skal unngå en skattevalgkamp når Høyre er ett hundre prosent innstilt på å slåss for fortsatt lavere skatter? De skal jo for det første ha på plass lettelsene i personbeskatningen som de ikke får gjennomført nå. For det andre forsvant det åtte milliarder i Høyre-skatteløfter fra valgkampen og fram til Sem-erklæringa. Enn ta med at gapet er på 40 milliarder opp til hva Høyre anslo var nødvendig for å komme ned på EU-nivå. Det eneste som måtte kunne stagge Høyre, måtte være at de skjems over å ha lovet mer enn de kunne holde. Den skammen har vi sett lite til.

Høyre er altså innstilt på skattevalgkamp, og om ikke skatt blir altoverskyggende, så blir det i hvert fall ett av temaene i neste års valgkamp okke som. Sist gang hadde Jens Stoltenberg usedvanlig lite suksess med å fortelle at Ap «har senket skattene, og skal senke dem ytterligere». Det er i realiteten å gi Høyre rett i skattepolitikken. Og hvorfor skal da velgerne ikke stemme nettopp Høyre?

I tre fulle år har Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen hamret løs på Bondevik-regjeringas skattelettelser til de rike, og manglende vilje til å bruke offentlige midler på velferd og sysselsetting. Den kritikken har vært betimelig, og gått hjem hos mange velgere. Problemet oppstår imidlertid når Ap, SV og Sp er uenige i skattelettelsene, men likevel ikke vil reversere dem. Hva skal velgerne da tro? Var skattelettelsene riktige eller gale?

Det viktigste argumentet mot partiledernes holdning, er likevel denne: Skattepolitikken er ett av de viktigste instrumentene politikerne har for å styre den økonomiske politikken. Sentralbanksjef Svein Gjedrems redegjørelse for Stortinget den siste uka, viser hvor sløvt rentevåpenet er i ferd med å bli også når det kommer til styring av prisvekst og aktivitetsnivå. I dag ser vi at Gjedrem og Norges Bank ikke lykkes å få prisveksten opp mot 2,5 prosent, blant annet fordi nivået avhenger så mye av prisen på importvarer. Og de prisene faller.

Hvis dette er en varlig trend – og rekk opp hånda alle som tror det vil komme mindre billige importvarer fra Kina i framtida – blir Stortinget tvunget til å ta større kontroll over alle sider av den økonomiske politikken. Politikerne kan selvsagt velge å la skattenivået ligge fast, men justere statens utgifter ved hjelp av oljefondet. Men da kaster man potensielt handlingsregelen og framtidige pensjoner på båten.

Det kan altså bli viktig for en solidaritetsregjering å ha muligheten til å sette opp – i og for seg også ned – skattene underveis i løpet av en fireårsperiode. Dersom de tre partiene underlegger seg 1) handlingsregelen om bruk av oljeformuen og 2) regelen om ikke å øke skattenivået, risikerer vi å få en regjering som verken klarer å løse viktige velferdsoppgaver eller sikre full sysselsetting.

Det er en regjering av det slaget Arbeiderpartiet var så gode til å få i stand på 1980- og 90-tallet. Men noen solidaritetsregjering er det ikke.

---
DEL

Legg igjen et svar