Skapte debatt

Både Torild Skard og Erling Borgen skapte stort engasjement med sin kritikk under feiringen av Orienterings 60-årsjubileum. – Disse utfordringene bør virke samlende framfor splittende, sier Dagbladet-redaktør John Olav Egeland.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Jubileum. – Det finnes to måter å feire et jubileum på: Du har festtalenes og festmiddagenes metode, og så finnes det en mer politisk og kunnskapsbasert metode. Den sistnevnte mener jeg var helt på sin plass i dette tilfellet, da en avis som Orientering var jubilanten, sier Dagbladet-kommentator John Olav Egeland til Ny Tid.

Han var en av over 100 oppmøtte da Ny Tid, hvori opptatt Orientering, feiret 60-årsjubileum på Litteraturhuset i Oslo den 7. februar. Dag Seierstad, Kari Pahle og Einar Krog Grimsgaard og var blant de mange kjente navn blant tilhørerne (Link til kommentar i Frifagbevegelse om uriks-debatten. Link til Utrop om likestillingsdebatten).

FOLKSOMT: Orientering-bidragsyterne Dag Seierstad (t.h.) og Tore Linné Eriksen, samt NRK-journalister som Azka Baig og kommentator Jan-Erik Østlie fra FriFagbevegelse.no, var blant de over 100 frammøtte 7. februar. FOTO: NY TID

Den første ordinære utgaven av avisa Orientering ble gitt ut den 19. februar 1953, med Sigurd Evensmo som første redaktør. Selv var Egeland journalist i Orientering i årene 1973 til 1975, da Orientering gikk inn i den nye avisa Ny Tid.

– Orientering spilte en viktig rolle ved at den presenterte alternativer til datidens rådende politiske oppfatninger, og dermed kanaliserte til opprettelsen av partiet Sosialistisk Folkeparti i 1961, sier Egeland til Ny Tid.

Amalie Skram-salen var overfylt, og jubileumskvelden 7. februar ble preget av både nyheter og historie: Professor emirita og Ny Tid-spaltist Hilde Bojer ønsket velkommen i Gro Standnes sitt fravær. Mens Sarah Ramin Osmundsen (bildet nedenfor), norgesmester og VM-semifinalist i slam-poesi, åpnet kvelden med fortellerkunst, før hun rørte forsamlingen med et 22. juli-relatert dikt. Lars Alldén (bilde til høyre), Orientering-redaktør fra 1969 til 1971, kåserte så om brytningstiden 1965-1975, da SUF, AKP (m-l) og Mao-tilhengere brøt med den demokratiske 3. standpunkt-tradisjonen til Orientering.

Skard-debattene

Mest provokasjon skapte de to paneldebattene. Psykolog, tidligere lagtingspresident for SV og tidligere UNESCO-direktør Torild Skard, sentral i Orientering fra 1958, stilte spørsmålene: «Er likestillingspolitikken til hinder for kvinnefrigjøringen? Hvorfor har kvinnebegrepet forsvunnet i 2013?» Skard åpnet med å si:

– Likestilling er ikke det samme som kvinnefrigjøring. Begrepet er blitt svært utvannet, og i politikken ser en ofte bort fra de reelle forskjellene mellom kvinner og menn, enten de er biologisk eller sosialt bestemt, for eksempel i forbindelse med fødselspermisjon. Jeg er skuffet over måten SV har valgt å kjempe fram farsperspektivet på bekostning av mor og barn.

Ved sin side hadde hun SV-leder Audun Lysbakken, som sammen med Gülay Kutal – leder av SVs etniske likestillingsutvalg – stilte i ordskiftet ledet av Fett-skribent Ida Irene Bergstrøm. Etter å ha fortalt om den gryende kvinnekampen i Orientering-tiden, knyttet Skard saken opp mot årets 100-årsjubileum for kvinners stemmerett. Skard etterlyste mer tydelig fokus på kvinner i 2013, og hun mente SV og Lysbakken hadde for mye snakk om pappapermisjon og for lite om mødrenes behov.

– Dette var interessant kritikk. Å følge Torilds linjer og kvinnepolitiske analyse var viktig å minne om, særlig oppimot jubileet for innføringen av allmenn stemmerett, sier Egeland (bildet over), som legger til:

– Lysbakken er jo på mange måter en kvinnepolitiker, så dette er kritikk han sjelden får. Men dette er aktuelle og viktige temaer som norske politikere må ta stilling til, sier Egeland.

Slapp til stemmer

Lysbakken svarte at de nye ordningene for menn er et tillegg til de rettighetene mødrene allerede har, og at kvinner slik ikke mister noe.

– SV ble for omtrent ti år siden et feministisk parti, faktisk det eneste i landet. Det er vi stolte over, og det vil vi fortsette å tydeliggjøre fram mot valget, lovet Lysbakken. Og han sa:

– Jeg vil gratulere Orientering og Ny Tid med jubileet, sa Lysbakken, som nevnte at SV og Ny Tid lever hver sine liv fra 2006 av.

Også problemstillinger i forhold til norsk utenrikspolitikk ble behandlet i løpet av jubileumskvelden. I kveldens andre og siste debatt, «Fra Nato-opposisjon til ansvarlighetens dilemma: Lærdom fra Orientering til en ny tid», var det Norges rolle i ulike krigføringer som ble diskutert. Høyskolelektor Birgitte Kjos Fonn (bildet t.h.), som 14. og 15. februar tar doktorgrad på sin bok Orientering. Rebellenes avis (2011), innledet med å analysere avisas «3. vei-posisjon» mellom supermaktene.

– I praksis klart ikke avisa alltid leve opp til idealene, for man måtte basere mye av informasjonen fra østblokklandene på aviser derifra – og de var jo lite kritiske til egne regimer. Samtidig var paradokset at man slapp til stemmer som brøt med Evensmos eget tredje vei-standpunkt, for avisas mål var jo nettopp å slippe til de stemmer som ellers ikke kom til orde i debattene, sa Fonn.

I den påfølgende debatten, ledet av Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud, kom dokumentarfilmskaper og tidligere Orientering-journalist Erling Borgen (t.h.) med kraftig kritikk av den utenrikspolitikk SV har vært med på i regjering den siste tiden.

Borgen sa at SV burde ha trukket seg fra den Ap-styrte regjeringen i andre periode, etter 2009, for å stå opp for sine idealer. Men han fikk svar på tiltale fra stortingspolitiker Hallgeir Langeland:

– Du har med deg et spann med svartmaling, men du mangler helt hvitmalingen for å skape et riktig bilde, svarte Langeland, som erklærte seg som fast Ny Tid-leser.

Roet gemyttene

Mellom de to satt jus- og medisinstudent Mina Adampour, leder av Ungdom mot rasisme.

– Jeg tror mye av problemet ligger i at de eldre ikke lenger klarer å engasjere de unge i dagens Facebook-generasjon. Da jeg vokste opp, var SV et slikt parti – et fredelig alternativ. Men etter at de ble med i regjering, er jeg mer i tvil, sa Ny Tid-spaltist Adampour. Hun meldte seg i fjor ut av Rødt etter at hun ikke følte seg reelt velkommen der.

Debatten ble etterhvert opphetet, også etter innlegg fra salen. Tidligere SV-leder Theo Koritzinsky (bildet t.h.) gikk på talerstolen og ga formanende oppfordringer både til Borgen og Langeland.

– Dette utviklet seg til å bli en åpen og frisk debatt om venstresidens dilemmaer, en debatt jeg mener det er viktig å ta. Generelt har SV vært en bevegelse for urolige, utålmodige mennesker med store, hårete mål i horisonten. De forskjellene og politiske utfordringene som her kom fram, bør virke samlende framfor splittende, sier Egeland.

Han ønsker ikke å kommentere mer konkret om partiets politikk, men lot seg imponere av den yngste av debattdeltakerne.

– Debatten var god. Særlig ønsker jeg å berømme Adampour som et meget reflektert og veltalende ungt talent. Ethvert parti som kan rekruttere en slik som henne, tror jeg vil ha en strålende framtid, avslutter Egeland. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.02.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL