Skånselløs klimavekkelse

Clive Hamilton: The Defiant Earth – The Fate of Humans in the Anthropocene. Polity Press

Snarere enn å forgå av skam over skaden vi har påført miljøet, må vi våkne til en moden miljøbevissthet. 

GREENLAND - MARCH 30: Sea ice is seen from NASA's Operation IceBridge research aircraft off the northwest coast on March 30, 2017 above Greenland. NASA's Operation IceBridge has been studying how polar ice has evolved over the past nine years and is currently flying a set of eight-hour research flights over ice sheets and the Arctic Ocean to monitor Arctic ice loss aboard a retrofitted 1966 Lockheed P-3 aircraft. According to NASA scientists and the National Snow and Ice Data Center (NSIDC), sea ice in the Arctic appears to have reached its lowest maximum wintertime extent ever recorded on March 7.Scientists have said the Arctic has been one of the regions hardest hit by climate change. Mario Tama/Getty Images/AFP
Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Clive Hamilton er professor i offentlig etikk i Canberra og dessuten en tydelig profil som offentlig intellektuell i Australia og internasjonalt. Historisk sett er det en nær forbindelse mellom rollen som filosof og det å tale i offentligheten; i det berømte skriftet Hva er opplysning? snakker Kant om det å bruke sin offentlige fornuft som det å tenke frigjort fra egeninteressen – og på alles vegne. Folkeopplysning innebærer ikke bare å informere, men fremfor alt å utfordre folk til å ta ansvar. Hamilton prøver på dette i sin siste bok, som handler om menneskets skjebne i antropocen – vår nye geologiske epoke, der mennesket fungerer som en geofysisk kraft.

For de mest innvidde er antropocen allerede et slitent begrep, herjet av kritiske analyser og litt falmet etter gang på gang å ha blitt hausset opp av de mer sensasjonslystne av kulturarbeiderne. For de aller fleste lyder imidlertid ordet ukjent og fremmed – eller det har ikke fått den rette skjebnesvangre klangen. Det virker som Hamiltons mål er å skjerpe debatten om antropocen til den blir en gjennomtenkning av én eneste overveldende tanke: Hva innebærer det at Jordens videre skjebne er blitt avhengig av mennesket?

Avlyst istid. Det første som må til, er en forståelse av det grunnleggende: Det dreier seg ikke om det enkle faktum at mennesket påvirker naturen eller gjør varige inngrep i flora, fauna og landskap. Dersom vi tøyer og relativiserer begrepet antropocen og gjør det til en betegnelse for menneskets synlige tilstedeværelse, mister vi det sjokkerende hovedbudskapet. Da geologene Crutzen og Stoermer gjorde begrepet berømt for noen år siden, var det ved å vise at Jordens geologiske historie allerede er påvirket av mennesket gjennom overproduksjon av CO2 og metan som skaper endringer i atmosfæren. Endringene er store nok til å kunne avleses i de geologiske klimakurvene som strekker seg over titusener, ja, hundretusener av år. Det er her, og bare her, poenget ligger.

Vi har penset kloden vår inn i en ny og ukjent utvikling, som blant annet kan resultere i en ny og ekstremt ustabil periode, som den som rådet for 13 000 år siden, før holocen – epoken der jordbrukssamfunnet vokste frem. Et slikt klima, der ekstreme temperaturendringer kan melde seg i løpet av noen få år, gir rett og slett ikke livsgrunnlag for en global sivilisasjon av vår type.

Vi kunne kanskje snakke om en form for kosmisk kriminalitet og et tilsvarende astronomisk ansvar.

Imaginære løsninger. Skalaen av menneskelig påvirkning blir særlig tydelig når det de siste årene er blitt kjent at to kommende istider som, gitt Jordens klimatiske rytme, skulle være på vei om henholdsvis 56 000 og 137 000 år antakeligvis ikke blir noe av – på grunn av de siste hundre årenes utslipp av klimagasser. I et mye kortere perspektiv kan det dreie seg om en fullstendig nedsmeltning av polarisen, med en økning av havnivået på opptil 65 meter.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.