Leder: Skandaløst ytringsangrep

Skandalen. Riktignok har vi her på lederplass i denne avis lenge advart mot «den blå fare». Vi har vært skeptiske til effekten av hvordan den individualistiske retorikken i politikerspråket på sikt også skal gjøre seg gjeldende i praktisk handling. Og hvordan meningsmotstandere på sikt skal knebles og nedlegges.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

En metode for dette er slik Fremskrittspartiet og Høyre nå gjør med Kulturrådet: Man kutter budsjettet med omtrent 10 prosent over natten. Ikke bare betyr det mindre innkjøp av bøker i landet. Det betyr også at de små nisjeavisene i landet skal få 1,5 millioner kroner mindre i støtte inneværende år enn i fjor.

Og fra neste år, eller så snart som mulig – skal regjeringen få lagt ukeavisene over til Medietilsynet. Ukeavisene skal da ikke lenger tilskudd basert på den rolle man fyller i samfunnet, og hvilke stemmer man slipper inn i norsk offentlighet, men på basis av hvor stort opplag man har. Jo mer man selger, jo mer penger skal man få. Slik er Høyre- og Frp-logikken. Dette er målrettede tiltak som i praksis også vil nedlegge en avis som Ny Tid, som disse miljøene misliker sterkt.

Slik angriper den nye, blåblå regjeringen ytringsfriheten og det frie ordskiftet i Norge. Hvordan Kulturdepartementets statssekretær Knut Olav Åmås kan være med på noe slikt, er en gåte.

Men en større gåte, og langt verre, er det hva som kom fram i Aftenposten 13. februar. Det er ikke til å tro, men nå avsløres i det minste denne regjeringens sanne ansikt. For det utrolige er at kulturminister Torild Widvey (H) tirsdag kveld tok personlig kontakt med Rasmus Brodtkorb, styreleder for Museene i Sør-Trøndelag (MIST), som Trondheim Kunstmuseum ligger under, for å få klarhet i utspillet fra en svensk museumsdirektør. Og nevnte Brodtkorb er ingen andre enn broren til statsministerens egen statssekretær, Julie Brodtkorb.

Og hvorfor tok ministeren kontakt? Jo, fordi den modige, klartenkte og avtroppende museumsdirektøren for Trondheim Kunstmuseum, Pontus Kyander, hadde skrevet følgende som tematisk tekst til museets program denne våren:

«Nasjonalistpartier – som FrP – er farlige; de bagatelliserer begreper som menneskelig fellesfølelse, menneskerettigheter og likhet. Som en syre etser de bort vår sjel og vår respekt for andre – dersom disse «andre» tilfeldigvis skulle trå på samme mark som oss. Dette er vårt land, ikke deres. Vi er dette landets stolte eiere, og det er ikke de. Vi har rettigheter. Det har ikke de.»

Og den teksten kan man jo gjerne være mene mye om. Men om ikke annet er det mer klartenkt, mer modig og mer sant enn det meste som er sagt fra Frps populistiske politikere i deres utspill de senere tre tiår. Kyander vet da også å provosere dagens borgere, som forsøkes bli hjernevasket på en misforstått, nasjonalistisk suppe av myter og bedrag.

Kyander har vakt oppsikt på Island tidligere, da han var med på å montere følgende budskap på fasaden av landets nasjonalgalleri: «Landet ditt eksisterer ikke». Aftenposten forteller at Kyander i forordet skriver at det globale oppsvinget av nasjonalisme er sjokkerende og at norsk nasjonalisme ikke er noe bedre enn nasjonalismen som har blomstret opp i andre land..

Og det som beviser at Kyander nok har rett, er det at Høyre-statsråden tar kontakt med hans sjef for å kneble slike meninger – sterke meninger om et parti Høyre selv har skydd som pesten de siste 40 år, unntatt da det siste drøye året.

Som Harald Stanghelle i Aftenposten skriver så korrekt: «At Julie Brodtkorb nå bekrefter at hun har ringt sin egen bror – altså styrelederen – i sakens anledning, ja, det gjør den uvirkelig.

For her demonstreres en eventyrlig mangel på rolleforståelse i maktens innerste sirkler.»

Dette er et angrep ikke bare på Kyanders ytringsfrihet. Kulturministeren og statsministerens statssekretær har angrepet oss alle. De har trampet på de norske verdier og den kunstneriske frihet, den frie tanke. De bør ikke ha vår tillit inntil de har gjort seg fortjent til den igjen.

---
DEL