Skammen er over

Det er slutt på elleve år med frykt for resten av verden.

Labor leader Kevin Rudd can barely contain his joy as he delivers his victory speech after winning the federal elections in his hometown of Brisbane
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[australia] Etter valget 24. novmeber her i Australia er det sikkert at høyrefløyens løgnaktige og bakstreverske styre etter elleve år nå er over. Kevin Rudd (bildet), Labor-partiets leder, er Australias nye statsminister. John Howard har ikke bare mistet regjeringen, men etter 33 år ganske sikkert også sitt eget sete i Representantenes hus. Seieren er søt for Labor, som antakeligvis ender opp med 86 av de 150 setene. Koalisjonen Liberal-National antas å få 62, mens de to siste blir uavhengige.

I mitt Labor-positive nabolag hadde flere av beboerne fest, alle med tv-er som viste siste nytt fra opptellingslokalene. Naboer gikk fra fest til fest – først nervøse, etterhvert euforiske.

Nervøsiteten var der til selv om det siste års meningsmålinger bar bud om seier. Aldri før har en regjering blitt skiftet ut i økonomiske oppgangstider (salg av mineraler og kull til Kina har sikret Australias rikdom). Og aldri før har folket gitt Labor regjeringsmakt mens de også har kontroll over de ulike delstatene.

Euforien besto delvis av opprømthet på grunn av Labors politikk. En regjering under Rudd vil umiddelbart ratifisere Kyoto-protokollen i henhold til FNs klimakonvensjon! Den vil ta seg av Australias vannkrise og gjeninnføre i hvert fall noen av de arbeiderrettighetene som forsvant under Howards styre. Reinvestering i landets skoler og universiteter vil føre til en utdanningsrevolusjon, og allmennheten sikres bredbåndstilgang gjennom ny infrastruktur. Det kommer til å bli slutt på at de ulike regjeringsinstansene bruker ansvaret for helsevesen og transport som kasteball, disse vil nå få tilført nye midler. Den nye regjeringen skal jobbe for rimeligere boliger. Rudd har selv sagt at «Australias grunnleggende tro på at alle fortjener en sjanse og har en framtid, ikke bare en fortid».

Det finnes ikke noe dekkende ord for den andre delen av gårsdagens eufori, men den var påtakelig – skammen er over. En stor del av den australske befolkningen har nemlig skammet seg over denne regjeringens handlinger. Skammet seg over fengslingen av uskyldige asylsøkere, blant dem mange barn, som i årevis har sittet i umenneskelige interneringsleire uten å få sin sak for retten. Skammet seg over Australias idiotiske krigføring ved USAs side, mot de samme regimene som mange av disse menneskene flyktet fra. Skammet seg over at regjeringen «tilfeldigvis» plasserte flere enn 140 av sine egne innbyggere – som var fysisk eller psykisk syke – i tilsvarende leire. Skammet seg over at John Howard nektet å gi erstatning til aboriginere som i flere generasjoner hadde blitt «stjålet» av myndighetene for å «oppdras som hvite», og dermed fått sine liv ødelagt. Og vi var rasende over regjeringens urettmessige og truende kontroll over rikskringkasting, forskningsinstitutter, universiteter og kulturråd.

Howards regjering likte å skremme befolkningen med terroristtrusler og økonomisk usikkerhet, for deretter å tilby sin «beskyttelse». Denne kampanjen var intet unntak, fagforeningene ble demonisert. Men Kevin Rudd er ingen fagforeningsmann. Han er tidligere diplomat, snakker flytende mandarin og har en kone som er forretningskvinne og multimillionær. Helten hans er Dietrich Borhnhoeffer, den lutherske presten som ble drept da han nektet å bøye seg for Hitler. I seierstalen lovet han å regjere for «alle australiere, både de som er født her og de som har kommet hit». Retorikken er mild, men mer inkluderende enn noe vi har hørt det siste tiåret. Løftet om å samarbeide tett med våre asiatiske naboer, og med USA og Europa og verden, er heller ikke særlig radikalt. Men i elleve år har vi ikke hørt om annet enn splid og eksklusjon innad i Australia, og om frykt for resten av verden. Som noen i min egen stue sa, «det er som om vi har stått på utsiden i elleve år».

Hei der! Vi er tilbake!

Anna Funder er skribent, jurist og forfatter av boka Stasiland. Hun er bosatt i Australia og skriver eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Camilla Marie Øberg

---
DEL