Skal diskutere seg fram til et nei

SV starter EU-debatt med stor takhøyde for ja-folk. Men konklusjonen er det liten tvil om.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bør Norge bli med i EU? Det er én av de viktigste sakene Sosialistisk Venstreparti skal diskutere fram mot landsmøtet neste vår. Torsdag lanserte partiet et debattopplegg der halvparten av innleggene er skrevet av nei-folk, og halvparten av ja-folk. Men at SV kommer til å fornye sitt nei på neste landsmøte, er det ingen som er i tvil om.

Åpne armer

Det største linjeskiftet i EU-saken i SV er nok derfor at ja-folk, som foran EU-kampen i 1994 nærmest ble skremt bort fra partiet, nå ønskes velkommen med åpne armer. I partiets EU-utvalg er det omtrent fifty-fifty ja- og nei-folk. Rolf Jørn Karlsen, forbundssekretær i Fellesforbundet og tilhenger av norsk EU-medlemskap, føler seg bekvem i SV.

– Jeg la fram mindretallets EU-syn på SV-landsmøtet for fire år siden, og opplever en helt annen takhøyde i dag. Det er en aksept for andre ståsteder, sier Karlsen.

Heller ikke han er i tvil om at SV-landsmøtet i 2005 sier nei til EU, men han tror det vil komme bevegelse i medlemsmassen etter hvert.

– Det blir et krystallklart nei til EU på landsmøtet neste år. Men i framtida vil det være et flertall av ja-folk og tvilere blant SVs velgere. Jeg er gammal skogsarbeider, og har lært meg å være tålmodig, sier Rolf Jørn Karlsen, som spår at allerede på SVs landsmøte i 2007 vil fordelingen av tvilere, ja- og nei-folk være annerledes.

Tror på ja

Fagforeningsmannen tror mange EU-tilhengere ble skremt bort fra SV i forrige runde, men at stemningen i partiet nå er så annerledes at de vil føle seg mer velkomne. Det, tror han, øker også mulighetene for at SV en gang i framtida går fra nei til ja.

– Med dagens romslighet blir SV igjen et interessant parti for ja-folk. Da kan man få en bevegelse i SV, sier Karlsen.

– SV-ledelsen sier at man gjennom en åpen debatt skal få finslepet nei-argumentasjonen og vise at man er et åpent parti. Dere blir ikke punching-baller for nei-siden i SV, eller rene gallionsfigurer?

– Nei. SV er mitt naturlige politiske ståsted uansett. Men jeg vil snu spørsmålet på hodet, og spørre om nei-folkene blir værende i SV dersom partiet en gang sier ja til EU.

Fylkene bestemmer

SVs EU-utvalg ledes av partisekretær Bård Vegar Solhjell, nei-mann men med ønske om at også ja-folk og tvilere finner seg til rette i EU-debatten i SV. Han er fullt klar over at en svært stor del av SVs velgere – meningsmålingene har antydet alt fra en tredel til bortimot halvparten – er positive til norsk EU-medlemskap. Men, understreker han, slik var det også sist.

– I 1994 var det cirka 20 prosent av SVs velgere som stemte ja til EU, sier Solhjell.

Han vet ikke hvor mange ja-folk og tvilere SV har blant sine aktive medlemmer og tillitsvalgte, men antar at det er flere enn sist. Mest opptatt er han likevel av at mange medlemmer ønsker å diskutere EU-saken – ikke å slå hverandre i hodet med paroler.

– SV-ledelsen har utstedt en slags garanti om at det skal være plass til ja-folk i SV. Hvor mye er den garantien verdt, når det er fylkes- og lokallag som bestemmer styrevalg og nominasjoner?

– Den er ikke verdt noen ting før EU-tilhengerne ser at de blir behandlet respektfullt og skikkelig, sier Solhjell. Han vil likevel ikke mene noe om hvorvidt det bør finnes ja-folk i SVs stortingsgruppe etter neste valg – fordi det er fylkespartiene som nominerer – og han regner med at SVs medlemmer forventer at de sentrale talspersonene er motstandere av EU. Derimot mener han det bør finnes rom for ja-folk i SVs sentralstyre.

Større takhøyde

Rolf Jørn Karlsen tror og håper at takhøyden denne gangen er større, men er lite imponert over SVs behandling av EU-tilhengere i forrige runde:

– Den gang oppfattet jeg at sentrale SVere med stor intellektuell kapasitet gjorde seg små. Jeg tror det er annerledes nå, sier Karlsen. At han tilhører et svært lite mindretall i SV bekymrer ham ikke: – Poenget er ikke hvor tyngdepunktet i partiet er, men det politiske innholdet i debatten. Det er viktig at det er kunnskap som slår gjennom, sier han.

I 1994 var det langt mellom ja-folkene i SVs rekker. To av dem var byrådsmedlemmene i Oslo Raymond Johansen og Terje Kalheim. Ett år etter folkeavstemningen ble de to utsatt for en strykningskampanje som sendte dem ut av bystyret. Begge har senere meldt seg ut av SV, og Johansen er nå aktiv i Arbeiderpartiet. En slik situasjon ønsker SV-ledelsen for all del å unngå nå.

Selv om Rolf Jørn Karlsen helst ser at Norge blir medlem av EU, deler han partiledelsens oppfatning om hva som er viktigst akkurat nå:

– Det viktigste er å få vaska den høyredominerte regjeringa ut av regjeringskontorene, sier Karlsen. En EU-avstemning mener han dermed får vente.

---
DEL

Legg igjen et svar