Norske bistandsaktører slipper i dag skatt på varer og tjenester i utviklingsland, men nå vil regjeringen fjerne fritaket. Dermed må organisasjoner som Norsk Folkehjelp betale millioner til regjeringer i sør. Mer til skatt betyr mindre til bistandsprosjektene, innrømmer Utenriksdepartementet.
Norsk Folkehjelp
Unntak. Bistandsorganisasjoner og -myndigheter har lenge vært fritatt fra skatt når de kjøper varer og tjenester i utviklingsland. Nå ønsker Utenriksdepartementet å fjerne fritaket for å gi de fattige landene flere penger i statskassen.
Ny Tids nettutgave kan i dag fortelle at Utenriksdepartementet i et brev til «Norges frivillige organisasjonar» datert 1. mars lanserer et «forslag om oppheving av skattefritak for bistandsfinansierte varer og tjenester».
I praksis vil dette bety at bistandsorganisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Utviklingsfondet skal begynne å betale skatt til blant andre Mosambik, Burundi og De palestinske områdene.
– Utviklingslandene har behov for å få inn mer skatt og styrke sine skattesystemer. Dette vil i neste omgang gjøre det lettere for dem drive inn andre skatteinntekter. Mange av disse landene er jo rike på naturressurser, men de går glipp av store inntekter på grunn av hull i skattereglene, sier statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet, Ingrid Fiskaa (SV), til Ny Tid.
– Får konsekvenser
En opphevelse av skattefritaket får konsekvenser, sier Orrvar Dalby, konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
– Bistanden vil bli kanalisert på en litt annen måte enn i dag. Det blir litt færre penger til programmarbeid og mer til skatt. Men dette er en nødvendig omlegging, som Norsk Folkehjelp ønsker velkommen, sier Dalby til Ny Tid.
Flyktningehjelpen er mer tilbakeholden i sin reaksjon.
– Vi støtter selvsagt ønsket om å bygge opp en fungerende skatteadministrasjon i samarbeidsland. Om det er riktig å skattlegge bistand, er imidlertid et komplisert spørsmål. På bakgrunn av henvendelsen fra Utenriksdepartementet jobber vi nå med å kartlegge hvilke konsekvenser det vil få i de landene vi er operative, og vi vurderer også muligheten for å skille mellom langsiktig bistand og humanitær nødhjelp når det gjelder skattefritak, forklarer Eirik Christophersen, leder i Flyktningehjelpens informasjonseksjon.
I sju land først
I brevet kommer det fram at den rødgrønne regjeringen fremmer forslaget for å styrke utviklingslandenes skatteinntekter og motarbeide ulovlig kapitalflyt.
«I tråd med dette ser vi no nærare på konkrete tiltak som kan bidra til målsetjinga om å auke kontrollen utviklingslanda har over eigne ressursar. Eit forslag vi har til vurdering, er at Noreg seier frå seg skattefritaket for bistandsfinansierte varer og tenester. Det ville vere eit viktig signal», heter det i brevet, som er signert statssekretær Fiskaa.
I utgangspunktet vil sju land nyte godt av skatt fra bistandsorganisasjonene:
«I første omgang vurderer vi å gjennomføre dette i land som kvalifiserer for norsk budsjettstøtte, dvs. Mosambik, Zambia, Tanzania, Uganda, Malawi, Burundi og Dei palestinske områda. Ei slik handling vil ha best effekt dersom ho vert gjennomført på breiast mogeleg grunnlag, og vi håpar å få med oss sivilsamfunnet og andre gjevarland på dette.»
Flytter penger
Humanitær bistand i nødsituasjoner skal fortsatt ha skattefritak, understrekes det i brevet. Fiskaa inviterer organisasjonene til å komme med innspill innen 15. mars. Hun vil vite hvilke konsekvenser endringen vil få for arbeidet deres. Men Fiskaa innrømmer at fjerning av skattefritaket vil flytte noen av bistandsmidlene bort fra de konkrete prosjektene.
– Ja, en følge av dette er at en større del av bistanden går til skatt og avgifter. Men selv om det her skjer en vridning, vil pengene uansett gå til mottakerlandene, understreker hun.
– Kan dette føre til at flere penger kanaliseres til korrupte regimer?
– Det er alltid en fare for korrupsjon, og det fokuserer vi på hele tiden. Men det er ikke gitt at korrupsjonsfaren blir større ved at flere penger kanaliseres inn i skattesystemet. Vi planlegger dessuten å oppheve skattefritaket i land som er godkjent for budsjettstøtte fra Norge, sier Fiskaa.
Vil ha med flere giverland
Budsjettstøtte er en form for støtte som gis direkte til mottakerlandets myndigheter, og den forutsetter demokratiske budsjettprosesser i landet. De som per i dag kvalifiserer til slik støtte er altså de nevnte sju landene. Det er disse om i første omgang kan nyte godt av økte skatteinntekter fra norsk bistand. Tanzania er det landet som mottar mest bistand fra Norge årlig, og landet kan dermed få økt sine skatteinntekter betydelig dersom forslaget iverksettes.
Målet er at også andre giverland opphever skattefritaket for bistand. Men Norge vil ikke vente på andre, forsikrer Fiskaa.
– At Norge går foran og opphever skattefritaket, kan bidra til at flere land gjør det samme. Det er viktig for at dette tiltaket skal få den effekten vi ønsker. ■