Sjokkrock med ambisjoner

Slipknot er 00-tallets mest vellykkede videreføring av sjokkrocken til Alice Cooper, Korn og Marilyn Manson. Med sitt fjerde album viser det maskerte nimannsbandet at det har flere overraskelser i ermet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Omslaget på plata viser ni vesener i røde kjeledresser ikledd masker Stephen King ville hatt mareritt om. Etter et halvt minutts forsiktig støy og et skummel vokal-sample braker det løs: Knallharde doble basstrommer, dyptunge gitarriff, et sint bjeff, en rullende bass og hissig scratching fra en DJ sparker i gang låta «(Sic)». Neste spor heter «Eyeless». Det innledes av drum’n’bass-rytmer og går over i det illsinte refrenget «You can’t see California without Marlon Brando’s eyes». Det føles mer ut som en direkte oppfordring til å skjære ut Brandos øyne enn en metafor, og en knapp time senere satt jeg ganske utmattet igjen etter mitt første møte med Slipknot og deres selvtitulerte album i 1999.

Maskert metal

Bandet fra Des Moines, Iowa debuterte med albumet «Mate. Feed. Kill. Repeat» i 1996, men skulle ikke oppleve suksess før oppfølgeren «Slipknot» (Roadrunner Records/Bonnier Amigo). Musikken var en intens miks av death metal, nu-metal og punk, og når de ni medlemmene både var konstant maskerte var det lett å avfeie dem som moderne metals svar på Kiss.

Heavy metal har aldri vært noen sjanger som appellerer sterkest til kritikere og musikksnobber. Metal går ikke etter hjernen, men styrer rett mot lytternes sterkeste følelser. Og metal slår hardest der følelsene herjer sterkest, hos ungdom i puberteten. Metal blir som regel ikke fullt ut akseptert før fansen er blitt voksen, og den samme fansen har som regel lite til overs for neste generasjons metal-band. Fans av Black Sabbath og Led Zeppelin avfeide Alice Cooper og Kiss. Deres fans blåste igjen av Mötley Crüe og W.A.S.P. på 80-tallet, og på samme måte er dagens nye metalbølge avfeid av kritikere og forståsegpåere i årevis.

Teatralsk

«Slipknot» solgte til platina, men suksessen kan ikke forstås uten å nevne Korn, bandet som i 1994 debuterte med det toneangivende albumet «Korn». Her var alt som siden skulle bli klisjeer i nu-metal på plass: Vekslingen mellom sang, skrik og rapping, mørke nedstemte gitarriff, funky bass, diffust sinne mot samfunnet, svartsynte, personlige og angstfylte tekster og et skrekkfilmaktig grafisk uttrykk. Musikken var hard og aggressiv nok til at voksengenerasjonen hatet den, mens tekstene snakket direkte til USAs tenåringer.

Slipknot tok pakken flere skritt videre. Gruppa tok opp i seg effekter fra de tyngste metal-avartene og de teatralske sjokkeffektene til Marilyn Manson, og det skadet heller ikke Slipknot at de jobbet med mesterprodusent Ross Robinson (Korn, Limp Bizkit, Sepultura og At The Drive-In).

Slagordene på omslaget til «Slipknot» fortalte alt du trengte å vite om bandets tekster og holdninger: «Fuck it all! Fuck this world! Fuck everything that you stand for! Don’t belong, don’t exist, don’t give a shit! Don’t ever judge me.» Dette var en musikalsk og tekstlig hatpakke mot alt og alle. De likte ikke en gang fansen sin, som de døpte «maggots».

Gledelig overraskelse

Slipknot gjentok suksessen i 2001 med «Iowa» (Roadrunner/Bonnier Amigo), men påfølgende knallhard turnering og en flodbølge soloprosjekter førte til at bandets framtid så høyst usikker ut. Det ble krangling og offentlig skittentøyvask, og derfor kom det som en overraskelse da Slipknot annonserte album nummer fire høsten 2003. Nå er «Vol. 3: (The Subliminal Verses)» (Roadrunner/Bonnier Amigo) her, og innholdet er også en gledelig overraskelse.

«The maggots» får fortsatt sin dose illsint metal, men Slipknot har også forstått at de ikke kan leve videre på sjokkeffekter alene. Derfor er albumet spekket med musikalske nyvinninger, vågale grep og til og med ballader. Gruppa har da også gått til metals andre store geni-produsent, Rick Rubin (Slayer, Johnny Cash, Beastie Boys, Run-DMC, Red Hot Chili Peppers). Han er amerikansk rocks svar på «Ekstrem forvandling», mannen du går til når du er lei ditt gamle jeg og ønsker å stå fram i ny drakt.

Etter skuffende og/eller lite vågale album fra Korn, Limp Bizkit, Papa Roach, P.O.D. og Linkin Park spådde mange at nu-metal ville gå i graven. Slipknot klarer kanskje ikke å redde sjangeren på egen hånd, men viser i alle fall at de har modnet og utviklet seg kraftig. Resultatet er en moderne metal-klassiker.

---
DEL

Legg igjen et svar