«Sjelden penger til overs»

Norsk Folkehjelp sier at det er svært sjelden de har noe igjen av pengene som er budsjettert brukt på velferd til asylsøkerne: «Som regel bruker vi opp alt og er avhengige av frivillige og å søke om ekstra penger,» sier Tom Hjertholm, enhetsleder for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.

Foto: Øystein Windstad
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Til forskjell fra det privatdrevne Link AS, som bruker mindre enn budsjettert på mottakene, er situasjonen knapp hos Norsk Folkehjelp. Tom Hjertholm, som er enhetsleder flyktning og integrering i organisasjonen, forklarer: «Vi bruker i høyeste grad opp budsjettene våre for beboerrettede tiltak, og søker veldig ofte om ekstramidler til ekstra aktiviteter. For å gi mer innhold til asylantene utover det vi får fra UDI, samarbeider vi også med frivillige og skaffer mer penger i tillegg.»
Den humanitære organisasjonen Norsk Folkehjelp har drevet asylmottak i Norge siden 1980-tallet. Beboerrettet arbeid på mottakene kan være alt fra leksehjelp til barn, barnepass eller fritidsaktiviteter. Opplever de situasjoner, som Link AS, der budsjett til beboerrettet arbeid ikke brukes opp?
«Det skjer svært sjelden, og som regel er det motsatt – at vi bruker mer. Da dekker vi det også inn med andre inntekter. Vi har ikke råd til å tape penger på å drive asylmottak,» sier Hjertholm.

Vurderer å legge ned. Hjertholm forteller Ny Tid at Norsk Folkehjelp muligens må gi seg. Asylmottakene er i ferd med å bli et tapsprosjekt. Problemet er at anbudskonkurranser med ensidig prisfokus fra UDI kan gå utover forsvarligheten ved driften. «Vi vurderer hele tiden om vi kan fortsette forsvarlig. Vi mener fremdeles at det går an, men jobber selv med å bygge en standard på hva vi kan få til med dagens rammer. Staten Norge som oppdragsgiver stiller svært få krav, utover en seng å sove i, et skap å ha klær i, mat og muligheten til å vaske klær. Dette er ganske grunnleggende,» sier han. «Å ha fokus på pris vil over tid føre til redusert bemanning i mottak. En annen konsekvens er redusert kvalitet. Det man får tak i av boligmasser, er mindre tilgjengelig innenfor pressede prisrammer, og det kan bli mindre ressurser til aktiviteter for beboerne og de som sitter og venter.»

Anbudsbudsjett. UDI inngår driftsavtaler med bedrifter eller ideelle organisasjoner. Her blir det satt opp et budsjett for hvor mye penger som skal brukes på hva. Mens Link AS antyder at de ikke finner budsjettet juridisk bindende, er Norsk Folkehjelp av en annen oppfatning: «Det er da et offentlig anbud og den kontrakten vi leverer inn blir juridisk bindende, da det blir tegnet kontrakt med UDI. Det gjelder også bemanningen. UDI krever at en stilling ikke skal stå ubesatt ved eksempelvis sykefravær lengre enn tre måneder. Et transittmottak med døgnbemanning og turnus setter naturlig inn tilkallingsvikarer umiddelbart ved sykefravær,» sier Hjertholm. Han etterlyser at UDI kommer med strengere krav til hva som skal være standard for asylmottakene, både når det gjelder standard på byggene og tilbudene til asylsøkerne som oppholder seg gjennomsnittlig to år på mottakene før de blir bosatt i en kommune.

---
DEL

Legg igjen et svar