Fra Nixons comeback

Sirkus Tricky Dick – hva innebærer republikanernes landsmøte?

Orientering 17. August 1968: Valget av Richard Nixon som republikanernes presidentkandidat kom ikke overraskende. Helge Rønning setter i denne artikkelen søkelyset på personen Nixon, det amerikanske valgsystem og det samfunn der folk som Nixon og Wallace kan ha en forholdsvis bred velgerappell.

Helge Rønning
Email: helge@orientering.no
Publisert: 01.08.2018

Richard Nixons nominasjon som republikanernes presidentkandidat er ikke bare en seier for ham personlig, men også en seier for det republikanske partiapparat. Han er typen på den politiker som bedre enn noen kan samle det konglomerat av motstridende interesser som et stort amerikansk parti er. Denne tidligere søndagsskolelæreren fra California er en politisk kameleon som skifter farge i takt med hva som lønner seg.Dette viste seg også under landsmøtet i Miami. To timer før sørstatsdelegasjonene skulle avgjøre om de skulle støtte Nixon eller Reagan, holdt Nixon en pressekonferanse der han kjørte på en forholdsvis liberal linje. 

Den tirsdagsmorgenen lot Nixon til å være en politiker som visste hva han gjorde. Men to timer senere, på et hemmelig møte med sørstatsdelegasjonene, kjørte han frem med de samme krav som en Reagan og en Goldwater. 

Det var meningen det som skjedde på dette møtet, ikke skulle komme ut. Men noen liberale journalister hadde smuglet inn en båndopptaker, og verden fikk vite at Nixon sikret seg Sørstatenes støtte ved praktisk talt å love å bruke atomvåpen mot Hanoi.

Spiro Agnew

Nixons valg av Marylands guvernør Spiro Agnew som visepresident, bekrefter også de teoriene som går ut på at det slett ikke er noen «ny» Nixon som stiller til valg. Agnew ble valgt av flere årsaker. Han hadde under raseopprørene i Baltimore vist at han både ville og kunne slå hardt ned på «forbrytere og snikskytere». Han var ikke uakseptabel for Sørstatene. Likeledes er han en forholdsvis uerfaren politiker uten særlig evne til å vekke massenes begeistring, og vil derfor ikke kunne stille Nixon i skyggen. De andre mulige visepresidentkandidatene var alle kjent som politikere med stor publikumsappell, og dét mangler Nixon.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer