Sioux-seier med bismak 

Utbyggerne maktet ikke å stoppe Lakota-indianernes utrettelige kamp mot oljerørledningen «The Black Snake». Hva skjer etter at Donald Trump innsettes denne måneden?

FOTO: SCOTT OLSON_GETT_IMAGES_AFP
Hans Georg Kohler
Fast frilans journalist for Ny Tid. Kunstner, bosatt i Berlin.

Den 4. desember stoppet Obama-administrasjonen utbyggingen av Dakota Access Pipeline som skal pumpe fracking-olje fra Nord-Dakota til staten Illinois. Oljeselskapet Energy Transfer Partners og dets texanske sjef Kelcy Warren maktet ikke å stoppe Lakota-indianernes kamp mot oljerørledningen «The Black Snake». Army Corps of Engineers gir ikke selskapet tillatelse til å legge oljerør under Lakota-stammens eneste drikkevannskilde. Missouri-elven er vannreservoar for indianerreservatet og 18 millioner amerikanere nedover Missouri-Mississippi-elven. Den åtte måneder lange motstandskampen lykkes – foreløpig.

Hellige gravsteder og gammelt indiansk kulturlandskap har blitt ødelagt av oljeselskapets gravemaskiner, forteller LaDonna Brave Bull Allard. Utbyggingsstansen er en begrenset seier i en krig som har vart i 300 år. I striden om land og rettigheter har urfolket hittil alltid tapt. For første gang i historien har over 300 stammer fra hele Amerika stått samlet. Medieoppmerksomheten førte til et oppsiktsvekkende resultat. Det har kostet. Samtidig vil triumfen kun være en begynnelse på medbestemmelsesretten urfolket kjemper for. Minoritetenes motstander Donald Trump innsettes som president i 2017. Milliardæren har investert millioner av dollar i rørledningen, og uttaler at han vil fremme ferdigstillelsen av det 3,8 milliarder dollar dyre og 1900 kilometer lange prosjektet med det samme han har kommet til makten.

Ifølge EcoWatch har det i 2016 vært 220 oljerørlekkasjer i USA. Siden 2006 har 3032 rørlekkasjer blitt registrert. Lakota-folket er redde for at drikkevannet skal forurenses. Siste lekkasje skjedde i Belle Fourche Pipeline i Billings County, 241 kilometer fra Standing Rock-leiren. 4200 fat olje lekket ut i naturen. DNB står for ti prosent av prosjektfinanseringen med en ramme på 30 milliarder kroner gjennom lån til Energy Transfer Partners, ifølge Aftenposten.

Utbyggingsstansen er en begrenset seier i en krig som har vart i 300 år.

Lovløshet i Nord-Dakota. Den siste måneden har delstatspolitiet brukt alle midler for å stanse vannbeskytterne på landområdet som i dag «tilhører» Army Corps of Engineers (Hærens Ingeniørkorps), men som ifølge avtaler USA-regjeringen har inngått med Lakota-stammen, eies av Sioux-indianerne, jamfør Fort Laramie-avtalen fra 1851. Dette er fakta som mediene av ukjent årsak unngår å rapportere. Laramie-avtalen dokumenteres i boken The Earth Shall Weep fra 1998 av forfatteren James Wilson, som i over 25 år har forsket på urfolkets historie i USA.

Den militariserte politistyrken tok nylig i bruk ekstremlyd, sprengte tåregassgranater, sprayet pepperspray i ansikter, spylte mennesker med iskaldt vann fra vannkanoner i minusgrader, skjøt folk med gummikuler i hodet og slo og sparket vannbeskytterne før de ble arrestert og kastet nakne i iskalde hundekenneler over natten. Over 160 mennesker har blitt skadet, mange alvorlig.

Journalisten Joshua Fox fra TYT Politics blir opprørt når han dokumenterer overgrepene. Institusjonalisert vold er blitt normalisert. Dersom fremgangsmåten fra myndighetenes side får fortsette, vil USA ende opp som et oligarkisk anarki, hevder han. I november toppet det seg: Den 26. november mottok Lakota-stammens høvding Dave Archambault et ultimatum fra delstatens guvernør Jack Dalrymple, som truet med at Oceti Sakowin-leiren ville bli tvangsevakuert dersom folk ikke forlot den innen 5. desember. Grunnen var sikkerhetshensyn til leirens innbyggere og beboere i staten for øvrig – plutselig var guvernøren interessert i demonstrantenes velbefinnende etter åtte måneders trakassering av dem. Guvernøren forbød all tilgang til «føderalt» land i området, og ignorerte 1851-avtalen. Absurditeten forsterkes til det komiske: USAs myndigheter nekter mennesker adgang til landområder de ikke eier og håndhever eksproprieringen med militarisert makt. Fox påpeker at det er medienes plikt å opplyse om at landområdene ble stjålet fra indianerne, og utdyper dette med en liknelse: «Forestill deg at jeg blir robbet i mitt eget hus, flykter fra tyvene og prøver å ta huset tilbake – for så å bli arrestert av kjeltringene for å bryte meg inn i mitt eget hjem.»

Mediene svikter. Siouxene demonstrerer i dag utelukkende fordi stammen overlevde folkemordet. De fleste urfolk i USA er utryddet, de har ingen stemme lenger. Marerittet er felles for alle indianere i USA, og de lever i en surrealistisk virkelighet. Fox anklager New York Times for å unnlate å rapportere fra sammenstøtene, og for å gå politiets ærend i dekningen av brutaliteten. Avisen er ifølge Fox for «lat» til å finne frem til sannheten om hvem som faktisk eier landområdene i henhold til inngåtte avtaler med urbefolkningen. Mainstream-media har vært fullstendig fraværende i dekningen av konflikten, tordner journalisten Fox. Han påpeker at hendelsene ved leiren ikke kan defineres som en «konfrontasjon mellom to parter». Det er utelukkende politiet og oljeselskapets sikkerhetsfolk som har opptrådt voldelig. Da vannbeskytterne tok på seg gassmasker for å beskytte seg mot tåregass og pepperspray, fikk de påbud om å fjerne gassmaskene. Å bære en gassmaske er en «aggressiv handling», ifølge politiet. I forbindelse med at sheriffen varslet tvangsevakuering av motstandsleiren, foreslo myndighetene at det skulle opprettes en «free speech zone» for folk sør for Oceti Sakowin-campen. Leirbeboerne skulle flyttes til mindre leirer, blant annet til Rosebud Reservation og Standing Rock Reservation. En indiansk kvinne reagerte på guvernørens ordre: «Jeg trodde Amerika var en ’free speach zone’! Er politiet nødt til å etablere ytringsfrihetslommer i selveste USA?» Guvernøren Dalrymple har bestemt at Highway 1806 stenges frem til dags dato. Private oljeselskaper setter dagsordenen.

Alvorlige skader. 21 år gamle Sophia Wilansky fra New York fikk nesten hele underarmen sprengt bort da en tåregassgranat traff henne under en demonstrasjon i november. Hun har gjennomgått flere operasjoner. Det er fortsatt uavklart om armen hennes må amputeres. Faren hennes forteller til Democracy Now! at begge ble overvåket av FBIs antiterroravdeling på sykehuset i flere timer. Politiet i Morton County melder at de ikke er ansvarlige for skaden, og nekter for at det ble brukt tåregassgranater mot demonstrantene. Wilansky prøvde å flykte unna politiets gummikuler da hun ble truffet av granaten. Vitner forteller at granatene vanligvis eksploderer etter sju sekunder på bakken, men at politiet fjernet pluggen og holdt gassgranaten i fem sekunder før de kastet den på Wilansky. På grunn av veiblokaden tok det flere timer før Wilansky kunne fraktes til sykehus med helikopter.

Den 20. november ble Vanessa Dundon truffet av gummikuler i det ene øyet. Veiblokaden forhindret rask transport til sykehuset. Hun mistet synet på høyre øye for alltid.

Energy Transfer Partners sier de vil ferdigstille rørledningen. De betaler heller en bot enn å skrinlegge prosjektet de vet at Donald Trump kommer til å prioritere.

Siste nytt er at Hærens Ingeniørkorps skal heve vannstanden i elven, som vil gjøre det teknisk umulig for oljeselskapet å bore under elven. Saken blir endelig avgjort i domstolene etter nyttår. Ingen av vannbeskytterne stoler på myndighetene før oljeselskapet har forlatt området for godt.

21 år gamle Sophia Wilansky fra New York fikk nesten hele underarmen sprengt bort da en tåregassgranat traff henne under en demonstrasjon.

Trump bra for Statoil. Den 23. november sto det i DN at Trump vil gjøre det billigere å utvinne fracking-olje. Han vil avlyse alle restriksjoner som ødelegger for arbeidsplasser i energiproduksjonen. Dette er positivt for Statoil, som kan lete bredere og å øke aktiviteten på land, sier en oljeanalytiker i DNB Markets. Oljen utvinnes i Nord-Dakota og i Texas.

For norske investorer og långivere til Dakota Access Pipeline som Oljefondet, Statoil, DNB, Storebrand og KLP er de ovennevnte menneskerettighetsbruddene tydeligvis likegyldige. Selskapene vil tjene penger på indianernes bekostning. Politikerne venter på at Stortingets etikkråd skal komme med «strategiske» formuleringer på begynnelsen av året. Men det kan være for sent. En oljelekkasje fra rørledningen vil berøre millioner av mennesker langs Missouri-elven. Bakken-feltet spyr ut tonnevis av klimagasser. Det grønne skiftet er så langt i det blå.

Les også disse i vår artikkelserie «Trumps USA»:

---
DEL