Sinne og kjeft etter DVD-dommen

Økokrim har kasta inn håndkleet. De anker ikke! Nå veit vi at offisiell norsk lovtolking er som Ting- og lagmannsretten dømte: Jon Johansen gjorde ikkeno gæli!

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nå er det tid for ettertanke! (Dette er en slags Science Fiction) Tenk om…

…førstestatsadvokat Inger Marie Sunde våren 2000 hadde ringt til Dagsrevyen og sagt:

– Vi i Økokrim har registrert at på mange såkalte DVD-plater er det lagt inn sperrer, som hindrer forbrukere å lage kopier av filmer de har kjøpt, og spille filmene på andre spillere enn de noen storselskaper velger til dem.

Kan dette begrense forbrukernes rett til å ta sikkerhetskopier? Og dette med spillerne, er det konkurransevridende? Saka kommer opp etter en anmeldelse mot en tenåring – som jeg ikke navngir, for han er svært ung – men Økokrim kan ikke se at han har brutt norsk lov.

Derimot lurer vi på om sperrene er lovlige. Dette vil vi prøve.

Da Sunde feiltolka lova

Geir Heljesen: – Men advokaten til selskapene sier at disse DVD-ene er klart merket med at kopiering og uautoriserte spillere er forbudt?

Sunde (hånlig): – Klart og klart… dette er altså noen merkelapper – på engelsk, ofte med svært liten skrift og manglende opplysninger – og uansett må jeg som jurist si at norsk lov lages i Norge, av Stortinget. Om man kunne overprøve loven med noen sjuskete klistrelapper, da ville vi jo privatisere lovskrivingen til tilfeldige utenlandske selskaper!

Hvis nå Sunde hadde sagt det – så ville hun stått med blomster i hendene i dag, isteden for skitt på skoa. Isteden gikk Sunde ekstremt hardt ut og sa to ting som de knusende dommene mot henne sier er helt feil:

  • Som jurist hevda hun at Johansen hadde begått en svært alvorlig forbrytelse (strafferamme 3 år!).

Inkompetent etterforskning?

skaden. Sunde sa at Jon Johansens «forbrytelse» kunne ødelegge en hel industri, skade arbeidsplasser osv.

Og enda mer fantastisk; Hun gjentok det siste uka i retten, fire år etterpå! Enda ingen av hennes egne vitner, fløyet inn fra USA, kunne fortelle om et eneste eksempel der «Johansen-liknende» programmer var brukt til tjuvkopiering. Derimot brukte piratene helt andre metoder. Dette slo dommen fast!

Dette fikk Sunde klar beskjed om, kanskje i 1999 og sikkert våren 2000. Og etterforskninga hennes med en stor, datakyndig stab, skulle overbevist henne om at «Johansen-metoden» ikke var lønnsom til tjuvkopiering.

Aktor er forplikta til å sjekke alt som kan vise at tiltalte er uskyldig. Men her trengte hun å sjekke dette for å bevise det hun sjøl hadde sagt om skaden! Likevel: Sundes etterforskere klarte ikke å finne ut på fire år det Lagmannsretten fant ut på ei uke.

(Nå kan det se ut som om Økokrim nesten ikke etterforska noe. Da er kanskje heller ikke dette etterforskningshølet så rart?)

Hva gikk gæli?

Unnskyld, men det Sunde sa på fjernsynet i januar 2000 virker helt tåpelig, fire år etterpå. Men prøv å få en jurist til å si at hun kunne brukt min (sci-fi) uttalelse isteden.

Og forsvart forbrukernes lovlige rettigheter. Og gjerne lagt til (Hvis Heljesen spurte om Jon Johansen var piratenes beste venn:) – Ut fra vår ekspertise kan jeg si at det er bare tull!

NEI! svarer juristen. Det kunne hun aldri sagt. (Og det stemmer jo!) Men hvorfor kunne hun ikke si det? I en snill verden er staten til for oss. Altså skal Statsadvokaten forsvare våre forbruksinteresser etter lova?

Jeg tror noe over lova styrte Økokrim. Sunde blei tidlig skråsikker på at Jon var skyldig, uansett! Men hvorfor?

Økokrims statsadvokater står svært sjølstendig. Og Sunde er ambisiøs, hissig på å være synlig. Hun kan ha sikta mot høyere jobber, kanskje på europeisk plan. Så hva styrte henne?

Ei politisk rettssak

Min ubehagelige følelse er: Pressa. Høsten 1999 kom en serie hysteriske oppslag om de skadevirkningene av Jons lille program. Kanskje Sunde leste dem og følte at her måtte hun reagere?

Vi journalister veit at sakligheta varierer. Her var nivået svært lavt. Nytt område, nesten ingen redaktører eller journalister skjønner en skitt. «SENSASJON»: «livsfarlig 15-årig NORSK datahacker!» Stort skrivepress.

Da skriver folk som kan lite av hverandre. Og «kilder» med penger og autoritet kan lett plante sitt syn. Høsten 1999 og våren 2000 var kildene amerikansk DVD- og filmindustri. (Som bl.a. trengte Jon for å dekke egne svakheter.)

Gjennom pressa dirigerer lure kilder noen ganger dumme politikere. Den ekle tanken er: Brukte kildene pressa til å dirigere en svært frittgående statsadvokat?

Alternativet er ikke morsommere: At industriens norske advokat, som anmeldte Jon, direkte overbeviste Sunde.

Domstolene skal ikke være «politiske». Men Sunde blei svært politisk. Enten det skjedde slik eller sånn blei hun talsmann for pengeinteressene, ikke nøytral representant for fakta og lov.

Noen bør skamme seg

Jeg er sint på Sunde for ei sak: Råkjøret mot en 16-åring. Var jeg i hennes skjørt, hadde jeg liggi våken og lurt på om jeg skada’n. Tok lysta til å vinne «den store saka» det menneskelige gangsynet fra henne?

Hadde vi bare hatt et skikkelig barneombud… med Georg Apenæs i den jobben tror jeg Sunde hadde fått bank.

Men nok om Sunde. Jeg blir mer bekymra av Systemet rundt henne.

En sjef som slapp alt for lett er justisminister Hanne Harlem. Hun forhåndsdømte Jon i pressa i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Hun skulle hatt kjeft, som politiker, jurist og menneske. Nå sleipa hun seg unna, og fikk ikke den ripa i lakken hun fortjente. Vel, for oss som fulgte saka har hun den.

Ingen annen justisminister støtta Sunde på denne åpne og ulovlige måten. (Du kan si mye om Dørum, men han er ikke dum.) At Dørum holdt kjeft var korrekt. Men nå bør han be om en gjennomgang.

Venner på feil jorde

De som åsså bør gå en tur med tenkehatten er noen jeg gjerne vil like: Tillitsfolk i enkelte kunstner – og skriverforeninger.

Ingen navn nevnt, men enkelte av dere… gikk helt overbord i avisene etter at Økokrim var hjemme hos familien Johansen:

Jon var livsfarlig for norske kunstnere! Kunstnera kunne komme til å sulte om han ikke blei dømt! Piratkopiene ville flyte fritt! Osv.

Det dere skreiv var reint tøv! Jon trua ingen kunstnere. Tviler dere, så les dommen, som ligger her: http://www.efn.no/DVD-dom20031222.htm

Les dommen først og så det dere skreiv. Dere var totalt feilinformert, både om lovene og sakas fakta! Dermed blei dere nyttige idioter for feil side, for vi kunstnere og skrivere trenger allianser med folk som unge Jon Lech Johansen og hans venner.

(Dommen viser åsså at forlagas tåpelige og totalt mislykka E-bokprosjekt kanskje var ulovlig. Tillitsfolk blant forfattere og journalister bør sjekke det dommen sier om skrivere og sikkerhetskopier!)

Strenge, kjærlige råd!

Ikke for å hovere, men noen av oss sa det til dere. Jeg. Denne blekkas redaktør, Anders Horn. Erik Newt i en klok artikkel der han skreiv at han var redd for å komme på feil side, mot sine egne lesere.

Dette er viktig, for saker som denne kan det bare bli flere av i åra som kommer. Der storindustri vil ta kontrollen over vårt arbeid og skade oss og de vi er aller mest avhengige av: Vårt publikum.

Da gjelder det at vi ikke er så kørka dumme som enkelte (unnskyld, kjære venner!) var i 2000 og 2001, Og vi:

1) Blir kvitt den fæle uvitenheten (bl.a. om teknologi og juss!) som prega deler av miljøet vårt.

2) Og endelig får diskusjonen som kan lage linja som virkelig tjener våre interesser.

Dumheter og Feil er navnet på klokskapens mor!

Men noen ganger trenger hun fødselshjælp. Kanskje keisersnitt. Hun er tjukk, mine venner. Veldig tjukk! Skal vi bli enige om å få ungen ut?

---
DEL

Legg igjen et svar