Silicon Kinas fremvekst

Kinas teknologigiganter ekspanderer, og deres holdning til datainnsamling og privatliv vil utfordre andre land.

I fremtiden, om ikke allerede, vil Silicon Valley-sentrene for kunstig intelligens (AI) ligge i Kina. Hightech-firmaene Xiaomi, Baidu, Didi Chuxing, Meituan og Toutiao har alle som én sine hovedkontorer i Beijing. Alibaba, Kinas e-handelgigant, ligger i Hangzou. Og Tencent, et multinasjonalt konglomerat som investerer tungt i AI, ligger i Shenzhen. Tencent har allerede en markedsverdi som er høyere enn General Electrics, og Baidu er større enn General Motors.

Kina har mulighet til å innta en lederposisjon innen AI fordi landet har klart å adoptere ny teknologi svært raskt. Slik millioner av forbrukere i India gikk direkte fra ingen telefon til smarttelefon – og droppet fast- og fliptelefon på veien dit – gjør kinesiske forbrukere nå det samme, og med en rekke nye teknologier. For eksempel har kinesiske kunder droppet kredittkort og gått rett over til å bruke e-betalingsplattformer. Mens Apple Pay sliter med å slå igjennom i USA, brukes Tencent allerede til over 600 millioner kontantfrie transaksjoner hver dag.

Ingen kultur for privatliv

Tencent og andre kinesiske firmaers sterkt sentraliserte plattformer gir disse en fordel i forskning og utvikling av AI, gjennom muligheten de har til å samle store datamengder som så kan brukes til å trene de maskinlærende algoritmene. Disse plattformene har også så godt som monopolmakt, noe som vil øke inntjeningen på fremtidens AI-applikasjoner.

Kinesiske firmaer har dessuten en fordel når det gjelder kulturelle normer som angår privatlivet. I Vesten blir privatliv betraktet som en personlig rettighet til å ha sitt «eget rom», og i litt videre forstand, til å «eie» sine egne data. Denne oppfatningen av privatliv er bra for det enkelte menneske, og, kan en hevde, for samfunnet – men for AI-utviklere er den ikke så bra, siden en slik mentalitet vil skape hindre i jakten på data som trengs for å trene algoritmene.

I kinesisk kultur blir privatliv sett på med mistenksomhet – som en form for hemmelighold. En går ut fra at et ærlig menneske ikke har noe å skjule for allmennheten – kinesiske forbrukere synes derfor som oftest det er helt greit å gi fra seg sine personlige data. Til forskjell fra India, der landets høyesterett har stadfestet retten til privatliv som en grunnleggende rettighet, og EU, som har lovfestet «retten til å bli glemt», har det ikke vært noen seriøs diskusjon om privatliv og data i Kina.

Dette passer kinesiske teknologifirmaer godt. Det legale rammeverket i Kina tillater slike bedrifter å samle inn et bredt utvalg av brukerdata for en rekke formål, eksempelvis å lage systemer for sosial evaluering, som Alibabas Sesame Credit.

Flere hindre i veien

Likevel: Begrensede muligheter for finansiering og investering både hjemme og i utlandet kan forsinke Kinas fremdrift innenfor AI og beslektede områder. Kinesiske sparere har få insentiver til å sette pengene sine i landets egne banker, ettersom inflasjonsraten er høyere enn realutbyttet på innskudd. Og gitt Kinas flyktige konsumpriser, er mange tilbakeholdne med å låse sparepengene for lang tid.

I kinesisk kultur blir privatliv sett på med mistenksomhet – som en form for hemmelighold.

Dessuten er det liten grunn til å investere på Shanghai-børsen så lenge den økonomiske veksten er systematisk høyere enn avkastningen på børsmarkedet. Og investorene er engstelige for en repetisjon av krisen i 2015, da markedsturbulens førte til sterkt fallende priser og flere stopp i aksjehandelen – og at regjeringen så seg nødt til å gripe inn. Myndighetene klarte å stabilisere prisene, men dette ble gjort ved å øke insentivene for aksjemeglere og forby shortsalg og salg av aksjer over en viss grense.

Et tredje problem er at en jevn økning av boligprisene har gjort investeringer i alle risikoverdier enda mer risikable. Zhou Xiaochuan, lederen for People’s Bank of China, advarer nå mot et «Minsky-øyeblikk», da Kinas boligdrevne husholdningsgjeld kan føre til et plutselig fall i prisene på eiendom.

Kinesiske firmaer står også overfor begrensede muligheter til å investere i utlandet. I tillegg til den kinesiske regjeringens egen kapitalkontroll, har den amerikanske regjeringen vurdert strammere restriksjoner på kinesiske investeringer i strategisk viktige sektorer, særlig de som har med AI og maskinlæring å gjøre. Faktisk blokkerte amerikanske reguleringer nylig Alibabas forsøk på å erverve seg MoneyGram ved å vise til nasjonale sikkerhetshensyn.

Vil skape dilemmaer

Utsiktene til en Kina-ledet AI-revolusjon byr på både muligheter og utfordringer. Fra Vestens ståsted kunne det åpne for økt samarbeid med en av verdens mest dynamiske økonomier. Og det kunne bringe Kina dypere inn i folden til den regelbaserte internasjonale orden.

Men samtidig vil Kinas AI-ledelse sannsynligvis forårsake flere sammenstøt mellom kinesiske firmaer og utenlandske reguleringer. Kinas teknologiske giganter eks-
panderer internasjonalt, og deres tilnærming til datainnsamling og privatliv vil skape dilemmaer for andre land. Utfordringen vil være å våge å gjøre forretninger med en illiberal stat uten å gå glipp av kinesiske investeringer og innovasjoner. 

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.