Silicon Kinas fremvekst


Kinas teknologigiganter ekspanderer, og deres holdning til datainnsamling og privatliv vil utfordre andre land.

© Project Syndicate, 2016.
Email: marion@nytid.no
Publisert: 2018-08-01

I fremtiden, om ikke allerede, vil Silicon Valley-sentrene for kunstig intelligens (AI) ligge i Kina. Hightech-firmaene Xiaomi, Baidu, Didi Chuxing, Meituan og Toutiao har alle som én sine hovedkontorer i Beijing. Alibaba, Kinas e-handelgigant, ligger i Hangzou. Og Tencent, et multinasjonalt konglomerat som investerer tungt i AI, ligger i Shenzhen. Tencent har allerede en markedsverdi som er høyere enn General Electrics, og Baidu er større enn General Motors.

Kina har mulighet til å innta en lederposisjon innen AI fordi landet har klart å adoptere ny teknologi svært raskt. Slik millioner av forbrukere i India gikk direkte fra ingen telefon til smarttelefon – og droppet fast- og fliptelefon på veien dit – gjør kinesiske forbrukere nå det samme, og med en rekke nye teknologier. For eksempel har kinesiske kunder droppet kredittkort og gått rett over til å bruke e-betalingsplattformer. Mens Apple Pay sliter med å slå igjennom i USA, brukes Tencent allerede til over 600 millioner kontantfrie transaksjoner hver dag.

Ingen kultur for privatliv

Tencent og andre kinesiske firmaers sterkt sentraliserte plattformer gir disse en fordel i forskning og utvikling av AI, gjennom muligheten de har til å samle store datamengder som så kan brukes til å trene de maskinlærende algoritmene. Disse plattformene har også så godt som monopolmakt, noe som vil øke inntjeningen på fremtidens AI-applikasjoner.

Kinesiske firmaer har dessuten en fordel når det gjelder kulturelle normer som angår privatlivet. I Vesten blir privatliv betraktet som en personlig rettighet til å ha sitt «eget rom», og i litt videre forstand, til å «eie» sine egne data. Denne oppfatningen av privatliv er bra for det enkelte menneske, og, kan en hevde, for samfunnet – men for AI-utviklere er den ikke så bra, siden en slik mentalitet vil skape hindre i jakten på data som trengs for å trene algoritmene.

I kinesisk kultur blir privatliv sett på med mistenksomhet – som en form for hemmelighold. En går ut fra at et ærlig menneske ikke har noe å skjule for allmennheten – kinesiske forbrukere synes derfor som oftest det er helt greit å gi fra seg sine personlige data. Til forskjell fra India, der landets høyesterett har stadfestet retten til privatliv som en grunnleggende rettighet, og EU, som har lovfestet «retten til å bli glemt», har det ikke vært noen seriøs diskusjon om privatliv og data i Kina.

Abonnement kr 195/kvartal

Dette passer kinesiske …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?