Sikkerhetsrådet som krigsforebygger

VETORETTEN: Sikkerhetsrådet er grunnlagt for å forebygge krig. De kan kalle inn partene i konflikter for forhandlinger, samtaler og andre fredelige tiltak, og om dette feiler, har de muligheten til å ta i bruk sanksjoner eller bruk av militærmakt.

Vetoretten til de fem permanente medlemmene har ofte forhindret sanksjoner eller intervensjoner. Under den kalde krigen sto USA og Sovjetunionen på hver sin side av flere såkalte stedfortrederkonflikter (proxy wars), og foreslåtte løsninger ble sablet ned. Sikkerhetsrådet var derfor noe handlingslammet fra Koreakrigen i 1950 frem til murens fall i 1989.

Behovet for et sikkerhetsråd

Etter andre verdenskrig trengte verden en stabiliserende og balanserende organisasjon som kunne vedlikeholde den dyrekjøpte freden og forhindre en tredje verdenskrig. De fem permanente medlemmene – de eneste med vetorett – fikk plassene sine gjennom seieren i andre verdenskrig. USA, Storbritannia og daværende Sovjetunionen kom med; president Roosevelts visjon om «fire globale politimenn» inkluderte Kina, og for å få en motpol eller buffer mot tysk eller sovjetisk aggresjon ble Frankrike lagt til.

Stormaktenes deltakelse i lokale konflikter og deres alliansesystem har forårsaket to verdenskriger. Ved at stormaktene ble satt sammen i Sikkerhetsrådet, kunne alle fem gjennom vetoretten beskytte sine interesser på en diplomatisk måte som ikke krevde krigføring. I tillegg til de fem permanente medlemmene har Sikkerhetsrådet også ti plasser til øvrige FN-land. Disse ti blir valgt for toårsperioder hvert år. Selv om disse medlemmene ikke får vetorett, får de mulighet til å sette agenda for rådet gjennom et presidentskap som roterer månedlig.

Vetorett

Vetoretten begrenser riktignok intervensjoner i konflikter, likevel holder Sikkerhetsrådet noen av verdens mektigste land i sjakk. Første verdenskrig brøt ut fordi stormaktene ble fanget i krig gjennom alliansesystemet.

En vetorett kan stoppe verdens største militærmakter og innehavere av atomvåpen fra å engasjere seg direkte. Sikkerhetsrådet og dets permanente medlemmer har frihet i et kontrollert miljø. De fem kan beskytte sine interesser og allierte fra sanksjoner og intervensjoner, men til gjengjeld kan de andre permanente medlemmene også beskytte sine – og alle oss andre i samme slengen.

Fredsrådet om Norge i Sikkerhetsrådet

Norges fredsråd avholdt i november 2020 et medlemsmøte for å diskutere hvordan Norge bør bruke sin stemme i Sikkerhetsrådet. De ser på Norges plass i Sikkerhetsrådet som en mulighet til å fremme og styrke det internasjonale arbeidet for fred, sikkerhet og forsoning – i tråd med Norges uttrykte mål i Sikkerhetsrådet. Fredsrådet er et samarbeidsorgan for norske fredsorganisasjoner, med 18 medlemsorganisasjoner., og valgte å konkludere med eksempelvis følgende viktige sakene for Norges deltakelse: • Forsvare folkeretten og gå mot brudd på folkeretten, blant annet vedrørende Israels politikk ovenfor Palestina • Støtte FN-forbudet mot atomvåpen • Arbeide for strengere regler for våpeneksport • Arbeide for forbud mot krigføring med droner og andre dødelige autonome våpen • Fremme forståelse av sammenhengen mellom militær virksomhet, klima og miljø • Arbeide for økt deltakelse av kvinner i konfliktløsning og fredsforhandlinger
Abonnement kr 195 kvartal

Ingen artikler å vise