Sier opp alle muslimske sjømenn

Bergensrederiet Jo Tankers kvitter seg i år med de siste indonesiske sjøfolkene; amerikansk terrorfrykt gjør at de må satse på filippinere isteden.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I kjølvannet av angrepene i USA 11. september strammet landet grepet i forhold til mulighetene for muslimske borgere å komme inn i landet. Dette ga store utslag blant annet for rederinæringen. Ofte kan et arabisk-klingende navn være nok til at sjømennene blir kalt inn til avhør i havn i USA eller blir sendt hjem.

Dette medførte at kjemikalietankrederiet Jo Tankers, med utspring i Odfjell-familien i Bergen, sommeren 2003 sa opp til sammen 160 indonesiske sjømenn. I år forsvinner de siste indonesiske sjømennene fra rederiets 31 skip.

– Vi sa egentlig ikke opp alle sammen på en gang, men faset de ut over tid, grunnet problemer med visa til USA. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, fordi de indonesiske sjømennene er dyktige arbeidere og har jobbet lenge for oss. Men det var faktisk helt nødvendig, så lenge skipene våre seiler på USA, sier personalsjef i Jo Tankers René Kruidenier til Ny Tid. Alle de indonesiske sjømennene i Jo Tankers er erstattet med filippinere, men også sjøfolk fra Kina og India opplever bedre tider.

– Har dere fortsatt indonesiere ombord på noen av skipene?

– Vi har fortsatt 20 – 25 stykker, og det har ikke vært noe problem for skipene som bare seiler på Østen. Men også disse vil vi måtte kvitte oss med i løpet av året, for nå seiler alle våre skip på USA, sier Kruidenier, som forteller at også krav til væpnet vakthold ved skipene gjelder for en del havner i USA. Ifølge den australske sjømannsorganisasjonen Maritime Union of Australia, blir rederier avkrevd betaling for vakthold ved skipene i havn på inntil 100.000 dollar, for å hindre sjøfolkene å komme i land.

Høyrisikoland

I april gikk den indonesiske sjømannsorganisasjonen Kesatuan Pelaut Indonesia (KPT), med i alt 18.000 medlemmer, ut med at krav om at landets myndigheter må ta tak i problemstillingene. Indonesiske sjøfolk har nå mistet nesten en tredjedel av de jobbmulighetene de hadde utenlands. Utgangspunktet for problemene er en liste fra amerikanske myndigheter over i alt 25 land, om adgangen til å hindre sjøfolk fra disse såkalte «høy-risiko-landene» adgang til USA.

Sammen med sjøfolk fra Afghanistan, Algerie, Bahrain, Bangladesh, Egypt, Eritrea, Iran, Irak, Jordan, Kuwait, Libanon, Libya, Marokko, Nord Korea, Oman, Pakistan, Qatar, Saudi Arabia, Somalia, Sudan, Syria, Tunisia, Forente Arabiske Emirater og Jemen, blir altså indonesiske sjøfolk ansett for å være potensielle terrorister.

I et notat fra 2004 fra presidenten for KPT, Hanafi Rustandi, beskrives situasjonen for landets sjømenn som nærmest et arbeidsforbud. Amerikanske myndigheter krever et såkalt C-1D visum, et kombinert transitt og mannskapsvisum, av alle om bord ethvert skip som beveger seg i amerikansk farvann, uavhengig av om skipet går til kai. Har de ikke dette, kan de bli sendt ut av landet på rederiets regning.

Som verdens mest folkerike muslimske land, og med lang sjøfartstradisjon, rammer restriksjonene Indonesia spesielt hardt, og har ført til en høy arbeidsledighet blant sjøfolkene. Antallet nye arbeidsløse antaes å være rundt 9.000 per år. Utstedelsen av amerikansk visum i et fremmed land har blitt en omstendelig prosess; vanligvis skal dette ta fem uker, men indonesiske sjømenn har opplevd å måtte vente i opptil 17 måneder, ifølge KPT.

Den enkelte visumsøker må stille til intervju i den nærmeste amerikanske ambassade eller konsulat, noe som i seg selv kan ta måneder. Når søknaden samtidig må inneholde en garanti fra arbeidsgiver om at søkeren har jobb, mens det fortsatt er uvisst om vedkommende får visum, blir dette i realiteten nesten umulig, skriver Rustandi.

Mot sin hensikt

The International Transport Workers’ Federation (ITF) er en sammenslutning av i alt 624 fagforeninger verden over. Ved hovedkontoret i London påpeker informasjonsansvarlig Sam Dawson at USAs restriksjoner ikke bare er sterkt overdrevne, men at de virker mot sin hensikt.

– Vi har liten tro på at det å behandle sjøfolk nærmest som kriminelle gir noe vern mot terrorisme, eller hjelper for å få sjøfolkene med i kampen mot terrorisme, snarere tvert om, sier Dawson til Ny Tid.

– Hvordan håndterer rederiene utfordringene og hva skjer med de som mister jobbene?

– Det er faktisk vanskelig å si, vi hører fra våre muslimske medlemsorganisasjoner at jobbmarkedet bare tørker inn, men har ikke noen tall på dette. Veldig få rederier er åpne om disse problemene, påpeker Dawson. ITF arbeider også for å gjennomført ILOs konvensjon 185, som skal sikre alle sjøfolk ett identitetskort. Det var ikke mulig å få tak i forbundsleder Erik Bratvold i Sjømannsforbundet for en kommentar.

Norges Rederiforbund er ikke kjent med at norske rederier har sagt opp indonesiske sjøfolk, grunnet restriksjonene i amerikanske havner.

– Generelt kan vi si at forholdene har blitt noe strengere for alle sjøfolk på skip som anløper USA. Før holdt å sende inn en samlet liste over alle sjøfolkene om bord, før man kom til havn. Nå må det sendes visumsøknader for den enkelte, og når det gjelder sjømenn fra arabiske og muslimske land, har denne prosessen blitt veldig vanskelig, sier informasjonssjef Marit Ytreeide i Rederiforbundet. Også kravet om å leie inn vakter i havn har gjort situasjonen vanskeligere, men hun påpeker at restriksjonene ikke rammer norske rederier i vesentlig grad, da de har få sjømenn fra muslimske land.

---
DEL

Legg igjen et svar