Si ja, du også

Det er på tide å feire kjærligheten – og gi alle lik rett til å gifte seg.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[1. juni 2007] Det er høysesong for brylluper. Mens maiblomstene blir frodige, grønne trær og folk flest lar stadig flere plagg falle i takt med sol og temperatur, bruser blodet i nordmenns årer og vi gir oss hen til kjærligheten.

Når norske par manifesterer sin kjærlighet på denne måten, inngår de ikke bare en romantisk forpliktelse til hverandre. De inngår også et økonomisk forpliktende partnerskap, som gir juridiske rettigheter og plikter i forhold til hverandre og som enhet overfor samfunnet for øvrig. Ekteskapet innebærer blant annet rett til å arve hverandre, til å skattelegges sammen, til å sitte i uskiftet bo, rettigheter til felles barn, til å adoptere og til å gifte seg i kirken. Mange av disse rettighetene gis også til dem som inngår homofilt partnerskap i Norge i dag. Siden loven ble vedtatt innført i 1993, har homofile i partnerskap fått stort sett de samme rettighetene som gifte heterofile.

Styrken på kjærligheten bestemmes ikke av om de elskende har samme kjønn. Men graden av rettigheter gjør det. Retten til å gå ned kirkegulvet for å gifte seg i kirka, retten til å adoptere barn eller bli kunstig befruktet er selve samlivet for mange norske par. Foreløpig er disse gledene ulovlige for par av samme kjønn. Når regjeringen nå sender på høring forslaget om en felles ekteskapslov for hetero- og homofile, er følelsene sterke og kampen om opinionen hard. Studentprest Øyvind Benestad har samlet over 10.000 underskrifter for å hindre at homofile og lesbiske par får samme rettigheter som heteroseksuelle. Kreftene som kjemper for en felles ekteskapslov har så langt samlet like mange underskrifter på nettstedet sija.no.

Selv om ikke retten til å bøye hodet for Gud eller det å bli gravid er drømmen for alle, er forbudet mot at lesbiske og homofile skal ha mulighet til å gjøre dette, i seg selv en manifestering av et diskriminerende system. For dem som inngår romantiske og forpliktende partnerskap med sine utkårede av samme kjønn, er dette en krystallklar påminnelse om at deres samliv ses på som mindreverdig i forhold til det heteroseksuelle ekteskapet.

Slike påminnelser er ikke samfunnet verdig. Kjærligheten mellom to mennesker som elsker hverandre er like vakker, like forpliktende og like skjør, enten de to er av samme eller motsatt kjønn. En felles ekteskapslov burde være en selvfølge.

---
DEL

Legg igjen et svar