Ship to Gaza sommeren 2015

Gerd von der Lippe er ikke i tvil om at hun vil gå om bord igjen.

Flere mener det er galskap å reise med et skip mot Gaza med fare for å havne i fengsel i Israel. Målet med denne artikkelen er å overbevise deg, kjære leser, om at det har stor verdi for alle de sivile på Gaza at vi prøver å nå den lille stripen, samtidig som vi minner vanlige folk om at koloniseringen av det palestinske folk og beleiringen av Gaza må ta slutt. På reisen har jeg møtt de utroligste mennesker. Mange vier sitt liv til å støtte marginaliserte grupper over hele kloden. Noen av disse skal dere få høre mer om.

Frihetsflåten er et internasjonalt grasrotnettverk, Freedom Flotilla Coalition (FFC), med mål om å bidra til å avslutte beleiringen av Gaza. FFC legger til grunn at menneskerettighetene skal gjelde for alle, uavhengig av rase, kjønn, stamme, religion, legning, nasjonalitet eller språk. Viktige stikkord er ikke-vold og solidaritet med det palestinske folket. Støtten er til sivilbefolkningen, ikke til noe politisk parti eller gruppe.
FFC ble kjent i Norge da den tyrkiske båten Mave Marmara i 2010 brutalt ble bordet i internasjonalt farvann av israelske soldater, og ni tyrkere ble drept av totalt 30 skudd samme natt.
Planen i 2015 var at tre båter skulle gå mot Gaza i Middelhavet i regi av FF3, selv om Israel har full kontroll på land, luft og hav både i og ved Gaza. Tre seilbåter skulle ligge bak og snu hvis (når) båtene ble bordet. Disse planene måtte imidlertid endres, og du skal snart få vite hvorfor.
Min reise mot Gaza startet på Sicilia. Da jeg ble intervjuet av venstreradikale journalister og aktivister i Messina 17. juni, avsluttet jeg spontant slik: «Mine helter er Gazas sivile. De bor i et helvete, som på folkemunne i Israel ofte kalles dødens hull. Hva hadde arbeidernes rettigheter vært uten arbeiderbevegelsen? Hva hadde kvinners rettigheter vært uten kvinnebevegelsen? Nå må FF3 og Ship to Gaza sparke i gang en ny, ikke-voldelig verdensbevegelse, som dere kan bli med på: Avanti Popolo.» (Avanti Popolo er åpningsordene i den mest berømte sangen for den italienske arbeiderbevegelsen, «Bandiera Rossa» (Rødt flagg), skrevet av Carlo Tuzzi i 1908.)
Vi deltok på diverse pressekonferanser, blant annet i byens rådhus. Der hilste vi på representanter for kvinnebevegelsen i Sicilia og Spania. Under pressekonferansen ble jeg raskt inkludert som feminist fra Norge. Min jobb var å bringe med meg en hilsen til Gazas kvinner med tittelen «Siamo Tutti Palestines!» (v er alle palestinere). En sentral kvinne i denne gruppa er Ana Miranda Paz, som var medlem av Europaparlamentet i EU i perioden 2012–2013. I 2018–2019 blir hun der med i en arbeidsgruppe med andre nasjonalistiske partier fra venstresiden. Hun skal fortsette å være ansvarlig for internasjonal politikk, og være talskvinne for det galisiske partiet Bloque Nacionalista Galego (BNG).
«Freedom Flotilla italia» (www.freedomflotilla.it) hadde mange aktiviteter på programmet i Messina, blant annet en stille demonstrasjon. Grasrotbevegelsen «From Bottum Up» var ansvarlig for dette opplegget, som foregikk uten taler og rop, men sittende med plakater og flagg midt i byen. Kvelden ble avsluttet med en pressekonferanse i et bibliotek og et nydelig dekket bord, fullt av utsøkt italiensk og palestinsk mat. Noen av oss kastet oss ut i dansen til feiende italienske rytmer. Da var det godt å ta noen pauser i den klare kveldsluften. 28 grader på fortauet rett utenfor var ikke å forakte.

Planen var at jeg skulle om bord på den svensk-norske tråleren Marianne fra Messina, og være med helt frem mot Gaza. Båten gikk fra Gøteborg den 10. mai, og var innom ti havner før den kom til Messina – etter planen den siste havnen før Gaza. Marianne er en dårlig sjøbåt på 85 bruttotonn, hun er 20 meter lang og 5 meter bred, og kjølen er bare 5 meter dyp. Der hvor fisken ble plassert tidligere, har svenske og norske medlemmer av Ship to Gaza bygget to kahytter til overnatting. Marianne hadde med seg et solpanel som skulle brukes på Al-Shifa-hospitalet i Gazas hovedstad, fordi israelske bomber har ødelagt det elektriske systemet på den lille stripen. Den svenske foreningen for jordmødre hadde donert en maskin til å inhalere medisiner spesielt til bruk for akutte asmatiske anfall. Båten var også en gave til Gazas fiskere, som stadig blir angrepet av israelske soldater. Alle om bord på FFC3 måtte skrive under en deklarasjon om å godta koalisjonens «charter» om ikke-vold og gjensidig respekt for alle folk og nasjoner.

Vi jobbet sammen og trente på hva vi skulle gjøre hvis IDF bordet skipet. For første gang gledet jeg meg over å vaske gulv.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here