Sharons kvelertak på Arafat

Ariel Sharon hadde knapt landet i Israel etter sitt Washington-besøk før han beordret den største militæroperasjonen i Gaza siden intifadaen begynte. Hans langsiktige mål er å fjerne Arafat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

GAZA: Igjen tråkker folk i knust glass på fortauene i Gaza sentrum. Søndag og mandag falt bombene på ny fra Apache-heilkoptre og F16-jagere. Onsdag morgen rullet israelske tanks inn i tre byer på Gazastripen, i det israelerne kaller en «opprenskningsaksjon». Ikke engang diplomater som ønsker å komme seg ut av Gaza kommer seg nå forbi de israelske sperringene.

Ny Hamas-rakett

Den siste israelske offensiven, som er den mest omfattende i Gaza siden det palestinske opprøret brøt ut for 16 måneder siden, kom etter at geriljasoldater fra den islamistiske Hamas-bevegelsen for første gang sendte langtrekkende raketter inn på israelsk territorium.

Den nye hjemmelagde Kassem 2-raketten, som den kalles, har en rekkevidde på over to kilometer og er langt kraftigere enn de bombekastergranatene som tidligere har vært sendt over den israelske grensa fra palestinskstyrt territorium. Selv om ikke dette første angrepet førte til noen skade, betyr det at israelske byer nå er innen rekevidde for Hamas sine raketter. Hamas-talsmann Mahmoud Zahar har forklart at den nye raketten er tatt ibruk for å skape en «terrorbalanse» i forhold til de israelske luftangrepene.

Rutinebombing

En besøksrunde til målene for de siste israelske luftangrepene avslører lite nytt i Israels bombestrategi. I forstaden Jabalia er enda et metallverksted bombet, og føyer seg inn i rekken av småbedrifter som er angrepet de siste månedene. Halve taket er blåst bort. Men ifølge innehaveren er dreiebenkene intakt, og han regner med at verkstedet er i normal drift om få dager. Verkstedet produserer takrenner og reisverk til anleggshaller.

Eieren rister oppgitt på hodet over israelske påstander om at stedet ble bombet grunnet mistanke om rakettproduksjon. Like ved ligger den private barnehagen og skolen al-Shahid Raed som også ble truffet i samme angrep. Skoledirektøren forteller at 700 barn er hjemme denne uken mens de ansatte utbedrer skadene etter to rakettnedslag på skolens område. Lærerne feier opp glassbiter i klasserommene og murere er bestilt for å tette igjen huller i veggene.

I Gaza sentrum finner vi brigadegeneral Usama Ali Ali, midt i ruinene av det palestinske sikkerhetspolitiets hovedkvarter. Han klatrer over murblokker og forvridd armeringsjern, der han tidligere hadde sitt kontor. Det er bare timer etter angrepet, og han er tydelig opprørt. – Bush og Sharon krever at Arafat skal kontrollere den palestinske befolkningen. Men hvordan skal våre politifolk gjøre den jobben samtidig som politistasjonene bombes? Hvordan skal vi fengsle terrorister når Israel bomber fengslene? Dette er galskap uten grenser. Dette er altså hva idioten Bush har gitt idioten Sharon grønt lys for, sier brigadegeneralen med dirrende stemme – en klar henvisning til Ariel Sharons besøk hos president George W. Bush i Washington i forrige uke.

Israelsk leder-kaos

I løpet av to uker har Israels tre øverste ledere vært i Washington for å forklare Israels forhold til PA. Resultatet er blitt total forvirring om den israelske holdningen til det palestinske lederskapet. Først ute var utenriksminister Shimon Peres, som la fram sin såkalte «Peres-Abu Ala-plan», som han har forhandlet fram med leder av den palestinske lovgivende forsamling, Abu Ala.

Peres understreket overfor amerikanerne at ingenting ville være farligere for USA enn å bryte forbindelsene med Yasser Arafat, som han understreker er den valgte og legitime leder for palestinerne. Planen går ut på at en palestinsk stat opprettes allerede åtte uker etter at en våpenhvile er trådt i kraft. Deretter skal en endelig fredsavtale forhandles fram av partene, som da vil ha status som to likeverdige stater.

Tre dager senere ankom Israels forsvarsminister Benjamin Ben-Eliezer Washington og forklarte de samme amerikanerne at det er bortkastet tid å drøfte en slik langsiktig plan med palestinerne på dette tidspunktet. Til slutt kom sjefen sjøl, Ariel Sharon, og prøvde å overbevise George W. Bush og hans menn om at den eneste vei å gå nå er å boikotte Yasser Arafat fullstendig, for på den måten å tvinge fram et alternativt palestinsk lederskap.

Det er ingen hemmelighet at den amerikanske utenriksledelsen har stor forståelse for Israels frustrasjoner over Yasser Arafat. Ifølge lekkasjer til israelsk presse uttalte visepresident Dick Cheney til Ben-Eliezer: «For min del må du gjerne henge Arafat». Cheney ble forsståelig nok svært oppbrakt over lekkasjen. Det faktum at Cheney nektet å snakke med ham da Ben-Eliezer ringte for å beklage fadesen, tyder på at innholdet ikke er journalistisk sitatfusk.

Ingen forhandlinger under ild

Ingen forhandlinger under ild, var Ariel Sharons slagord da han vant statsministervalget i Israel for et år siden. Det skulle være hovedprinsippet for Israels kontakt med PA. Kontakten skulle med andre ord begrenses til koordinering av sikkerhetsspørsmål, samt diskusjoner om våpenhvile, så lenge det ikke var fullstendig ro i de okkuperte områdene. Men rett før Sharon reiste til USA, hadde han selv, for første gang siden han ble statsminister, møter med Arafats nestledere Abu Ala og Abu Mazen. Dette til tross for at Sharon erklærte fullt brudd med PA to måneder tidligere.

Det erklærte bruddet kom som en reaksjon på en bølge med palestinske selvmordsaksjoner i Israel i begynnelsen av desember. Sharon stemplet først Arafat som «irrelevant» og «ikke-eksisterende». Etter at Israel bordet et skip med smuglervåpen i Rødehavet, angivelig organisert av PA-offiserer, ble Arafats status oppgradert til «bitter fiende». Ordkrigen nådde sitt klimaks da Sharon for to uker siden kunngjorde at han angrer på at han ikke fikk Arafat likvidert da han hadde muligheten under Israels invasjon i Libanon i 1982.

Grep ikke sjansen

Hvis Israels regjering var på jakt etter en anledning til å komme seg ut av voldsspiralen, kunne den grepet sjansen etter Yasser Arafats TV-tale til sitt folk 16. desember, der han beordret full stans i alle voldsaksjoner. Hamas-ledere valgte å etterkomme Arafats ordre, og holdt sine aktivister tilbake. Til manges forbauselse falt den palestinske volden ned mot nullpunktet de tre neste ukene. Ingen settlere ble drept på Vestbredden, og ingen granater ble skutt ut fra bombekastere i Gaza. Men Sharon grep ikke sjansen som endelig bød seg til å forhandle.

Tvert imot grep han sjansen til nye militærangrep straks en Hamas-gruppering brøt stillheten og angrep og drepte fire israelske soldater i Rafah på Gazastripa 9. januar. Etter omfattende rivningsaksjoner som gjorde flere hundre palestinere husløse, samt nye israelske likvideringer av palestinske intifada-aktivister, var snart selvmordsbomberne tilbake i israelske byer. Og nå altså i tillegg; Kassem 2-raketter.

Grønt lys fra Bush

Sharons såkalte brudd med PA framstår som en tom trussel etter hans møte med Abu Ala og Abu Mazen. Stasministeren høstet naturligvis kritikk for møtet fra høyrefløyen i hans egen regjering. Dette var nettopp «forhandlinger under ild» mente turistminister Benny Elon, mannen som åpent agiterer for at araberne skal deporteres fra Palestina.

Men for Sharon er den nye direkte kontakten med ledersjiktet under Arafat et ledd i forsøket på å isolere Arafat. Gjennom ydmykende husarrest og undergraving av hans lederposisjon, håper Sharon å påskynde Arafats fall. Meldinger i israelsk presse om at Arafat for noen dager siden mistet besinnelsen og trakk revolveren i et hissig møte med en av sine sikkerhetssjefer, hilses trolig velkommen i Sharons krets som et tegn på at husarresten gjør sin virkning på Arafats psyke.

Offisielt støtter ikke USA et brudd med Arafat. Men tausheten fra Washington når bombene faller over Gaza og stridsvognene inntar by etter by, betyr bare en ting for Ariel Sharon: Grønt lys.

---
DEL

Legg igjen et svar