Sharon på fisketur

Statsminister Ariel Sharon vil ha franske jøder til Israel.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Han må ha trodd at han ville treffe en rå nerve. Men da den israelske statsministeren den 18.juli oppfordret franske jøder til å flykte fra «den villeste anti-semittisme» møtte han et helt batteri av rasende reaksjoner – fra politikere såvel som fra jøder.

Fra den franske regjeringen kom anklager om at Israel kynisk utnytter og overdramatiserer antisemittismen i Europa. Mindre uttalt, men absolutt tilstede, var mistanken om at Ariel Sharon spilte ut sitt kort som hevn for den franske utenriksministerens besøk hos Yasser Arafat i Ramallah den 29. juni.

Fra jødiske grupper kom anklager om at Israel bare heller olje på bålet i Frankrike, og ikke bidrar til den roen og stabiliteten landet trenger for å kontre en – absolutt erkjent og innrømmet – bølge av antisemittiske angrep.

At Sharons uttalelser falt sammen med en allerede opphetet og følsom situasjon, gjorde heller ikke ting bedre. Bare dager før hadde avisene avslørt at et rått, antisemittisk overgrep mot en ung kvinne og hennes 13 måneder gamle datter på et lokaltog i Paris – høyt profilert i mediene som nok et bevis på muslimsk jødehat – bare var oppspinn. Samtidig hadde landets regjering og president, i en svær, offentlig seremoni, akkurat minnet ofrene fra det såkalte Vélodrome d’Hiver, da åtte tusen jøder ble drevet sammen på en stadion i Paris for deretter å bli sendt til tyske konsentrasjonsleire.

Det var i juli i 1942. Og de kom aldri tilbake.

De siste årene har den franske presidenten, og dermed den franske staten, erkjent sin historiske skyld for det som skjedde under det nazi-vennlige Vichy-regimet. Innrømmelsen kom første gang i 1995, under den sittende presidenten Jacques Chirac. Samme Chirac har dratt land og strand rundt for å spre sitt budskap om etnisk og religiøs forsoning, i en – det skal han ha – aktiv kampanje mot alle former for rasisme og antisemittisme.

Og som derfor føler det urettferdig når israelske politikere og medier river i stykker bildet av en stolt tradisjon der alle lever sammen som frie og likeverdige individer i en felles, sekulær republikk – på tvers av religion og etnisitet.

Det er nemlig ikke første gang israelske toppolitikere anklager Frankrike for ikke å håndtere en «tøylesløs» antisemittisme. Det er heller ikke første gang de oppfordrer jødene til å forlate landet og istedet slå seg ned i Israel. De siste to årene har flere medlemmer av den israelske regjeringen minnet franske jøder om at de bor i «det verste, antisemittiske landet i hele verden.» Men det var den siste uttalelsen fra Sharon som fikk det til å toppe seg for franskmennene.

Denne gang har nemlig ikke israelerne lagt skjul på hva som er deres egentlige mål. De vil rett og slett at 600.000 franske jøder skal forlate Frankrike og dra til det lovede land. Det vil de fordi, som de sier, jøder ikke lenger er trygge der. Men den egentlige grunnen er at innvandringen fra de tidligere sovjetrepublikkene er stoppet opp, og at israelerne må skaffe jøder nok til å kontre den større veksten i den palestinske befolkningen.

Det er bare to steder de kan hente dem, nemlig i USA eller Frankrike. Etter at en million jøder har utvandret fra den gamle sovjetstaten, er det bare her det fins store grupper av jøder. I USA er det imidlertid veldig lite å spille på hva angår å få jødene til å «bestige Israel» – Aliyah som er det hebraiske begrepet. Men i Frankrike fins det masse frykt og usikkerhet etter de mange synagoge-brannene og den tidvise ekstremvolden rettet mot jødene.

Avhengig av hvilken statistikk man stoler på, og ikke minst hva man måler, er det mellom ett hundre og fem hundre antisemittiske overgrep i Frankrike hvert år. Det er et nytt fenomen, fordi det ikke lenger er høyreekstreme grupper som står bak. Istedet kan man føre sporene tilbake til unge, muslimske menn. Som det eneste landet i Europa med både en stor jødisk og en stor muslimsk befolkning har konflikten i Midtøsten rett og slett smittet av på Frankrike.

Franske jøder er derfor urolige. Men ikke nok til at de forlater eget land. Man har riktignok sett en viss økning i emigrasjonen. Men ikke mer enn et par tusen tilsammen, langt mindre enn man for eksempel hadde på 70-tallet, etter seksdagerskrigen.

Jødene i Frankrike har ikke følelsen av at de er fremmede i dette landet. De vil beseire antisemittismen der de er, og syns ikke Ariel Sharon bidrar noe særlig til det.

---
DEL

Legg igjen et svar