Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Ser lyset i Irak

Rektor Rawafid Shahad ser optimistisk på det kommende valget i Irak. Hun mener å tale på vegne av flertallet blant irakerne når hun her utfordrer den norske venstresiden.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Nok en uke har gått i Irak, slik uka framstår i norske medier: Advokaten til en av Saddam Husseins medtiltalte er blitt drept i sin egen bil. I Anbar-provinsen i vest-Irak kriger 3500 amerikanske og irakiske styrker mot såkalte opprørere. Mens al-Zarqawi har varslet nye selvmordsangrep som hevn.

Likevel sitter Rawafid Shahad og smiler. Hun er rektor ved Urtehagen friskole på Grønland i Oslo, som ble startet i 1998. 70 innvandrerkvinner får under hennes ledelse videregående opplæring i samfunnsfag og medier. Selv kom Shahad i 1993 til Norge fra Bagdad, hvor hun hadde tatt sin bachelor-grad ved universitetet. Født og oppvokst er hun i Najaf, en av shia-muslimenes mest hellige byer, rett sør for Karbala, ved Eufrat, med et innbyggertall som Oslo. Hun har far, mor og søster i byen. Broren ble drept av Saddams styrker i 1991.

I likhet med et flertall på 60 prosent i Irak tilhører Rawafid shia-retningen innen islam. Hun gleder seg nå over at grunnloven nylig ble vedtatt med over 78 prosents støtte, samt over at Irak står overfor et nytt parlamentsvalg 15. desember.

– Endelig føler vi irakere oss frie og glade, slik som familien min i Najaf. Det er en slik glede for oss at Saddam Husseins regime falt, sier Shahad.

- annonse -

– Men det er vel ikke trygt med tanke på terrorangrep?

– Nei, 100 prosent glede kan vi ikke føle så lenge vi har denne uroen for angrep. Situasjonen blir vanskeligere på grunn av detet. Det er disse Saddam-tilhengerne og fundamentalistiske utenlandske gruppene som ødelegger alt. Da jeg var i Najaf for et år siden, drepte de 92 sivile som sto i kø på gata. Det var ingen amerikanere i nærheten. De ble drept bare fordi de var shia.

– Hvem er disse som står bak?

– Vi vet ikke, de sier aldri hvem de er. De sier de er mot amerikanere, men de dreper oss irakere. De er i det minste ikke muslimer. Ingen av selvmordsbomberne til nå har vært irakere, de kommer fra utlandet og dreper på grunn av folks identitet.

– Så hvordan ser du på situasjonen nå?

– Det flotte er at vi nå har sagt et klart ja til grunnloven i Irak. Det er bra at de sunni-muslimske araberne også nå har deltatt i valget, selv om de fleste stemte nei. Det er likevel ikke slik at sunnier er imot dagens demokratiske prosess. Kurderne er jo hovedsakelig også sunnier, og de støtter også tydelig det nye Irak.

– Men motstanden er jo også sterk blant flere?

– Ja, men jeg kan ikke forklare det som noe annet enn at dette er den gamle garden som mister makt, og at de ikke godtar demokratiske valg. Husk at de hadde stor makt under Saddam Hussein. Det er saddamistene og de utenlandske kreftene som har en annen agenda enn demokrati. Jeg tror at USA har et annet mål enn bare demokrati med Irak, men jeg ser optimistisk på situasjonen. Vi har 150 aviser nå, kvinner kan gå fritt med skaut, og i parlamentet er det 25 prosent kvinner. Under Saddam kunne kvinner bare få posisjoner dersom de var tilknyttet Baath-partiet. Så kvinner har fått det bedre nå enn før. Da jeg var i Najaf sist, ble jeg intervjuet flere ganger på TV. Slikt var utenkelig før, da kunne man ikke si noe i ren frykt.

– Men kvinner utsettes vel også for økt press for å bruke skaut?

– Se på TV – i Bagdad går for eksempel mange uten skaut. I min hjemby Najaf bruker alle det, men det er vanlig og tradisjonen der. Vi som er shiaer ønsker ikke noen islamsk stat som i et par av nabolandene, fordi vi er Irak er et helt annet land. Vi har kristne, sunnier og flere andre religiøse grupper vi må ta hensyn til, og ingen snakker om en islamsk stat.. Hver gruppe har sine rettigheter. I grunnloven står det bare at islam er en av de viktigste rettesnorene i samfunnet. Mitt budskap er at man i utlandet ikke må være så bekymret bare fordi shiaer styrer.

– Hva mener du er årsaken til skepsisen mot at shia-flertallet kommer til makten?

– Vi har jo 22 sunni-arabiske stater rundt oss, shiaene er en minoritet. Da vi ble undertrykket under Saddam, var det ingen som hjalp oss. Det vi ber om, er at vi som ble undertrykket nå blir gitt en sjanse til å få styre demokratisk.

– Hva mener du om invasjonen av Irak i 2003?

– Vi fikk ingen hjelp mot regimet, så vi hadde ikke noe annet valg enn å støtte invasjonen i 2003. Det var riktig. Jeg er ingen tilhenger av Bush, men vi ønsker å ha et vennskapelig samarbeid med amerikanerne slik som man har det i Norge. Jeg og de fleste ønsker at USA skal forlate Irak etterhvert, men de bør bli der nå inntil det er blitt mer ro og fred. Den eneste store feilen de har gjort, er å flytte terroren fra USA til Irak.

– Hva da med norske styrker i Irak?

– Jeg anbefaler at Norge bør bli i Irak og hjelpe oss med å bygge landet.

– Men er det ikke mange irakere som støtter motstandskampen mot nettopp utenlandske soldater?

– Ikke mer enn 10-15 prosent. Flere sunnier er med i parlamentet og i dialogene. Valget på grunnloven viser jo en stor støtte til dagens demokratiske prosess. De fleste irakere er redde for terrorangrepene. Vi har fått en ny frykt, under Saddam hadde vi en annen type redsel. Og amerikanske, danske og andre utenlandske soldater er mer opptatt av å beskytte seg selv enn oss irakere. Men jeg er optimistisk. Skriv det, da. Og få med at man ikke må være redd selv om det blir en shia-dominert regjering.

Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte