Den fremste nedrustningspolitiske skillelinjen i norsk partipolitikk de siste fem årene dreier seg om hvorvidt Norge skal slutte seg til FNs traktat om atomvåpenforbud eller ikke. Dynamikken i denne saken gjør Senterpartiets valgprogram helt avgjørende for om dette vil kunne skje ved et regjeringsskifte. Da ORIENTERING ferdigstilles før trykk, rett før Senterpartiets landsmøte vedtar sitt valgprogram, er saken fortsatt uavklart.
Venstresidens regjeringsalternativ, ved Sp, Ap og SV, ønsket i utgangspunktet at Norge skulle delta i fremforhandlingen av atomvåpenforbudet i FN. Regjeringen var uenig og besluttet at Norge ikke skulle ta del i forhandlingene. Da avtalen så var fremforhandlet og ble fremlagt medlemsstatene for signering, sto Norge fortsatt på sidelinjen sammen med sine NATO-allierte. Alliansens strategiske konsept definerer bruk av atomvåpen som alliansens øverste sikkerhetsgaranti. Spørsmålet om hvorvidt Norge kan slutte seg til atomvåpenforbudet som NATO-medlem, er stridens kjerne i norsk partipolitikk. Siden atomvåpenforbudet ble hedret med Nobels fredspris høsten 2017, har over femti stater ratifisert traktaten. Dermed ble atomvåpenforbudet internasjonal lov fra og med 22. januar i år. Med det øker presset for at selveste fredsnasjonen Norge skal tilslutte seg atomvåpenforbudet.
Senterpartiet
De norske partienes posisjoner i saken er i bevegelse. Denne høsten går Venstre, KrF, SV, MDG og Rødt til valg på programmer som støtter norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud. Fremskrittspartiet og Høyre er like klare på at de ikke ønsker dette. Arbeiderpartiet er uklar i saken og konkluderer i sitt program med at atomvåpenforbudet er et godt initiativ, og at det bør være et mål for Norge å tilslutte seg atomvåpenforbudet – men at det ikke er mulig for NATO-land som Norge å tiltre dette i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Her velger altså Ap en mellomløsning: en målsetting om å tiltre avtalen, samtidig som de anser dette for sikkerhetspolitisk umulig i dagens situasjon. Dermed vil Sps partiprograms formulering i saken i praksis kunne avgjøre om et regjeringsskifte denne høsten vil medføre norsk tiltredelse til FNs atomvåpenforbud i overskuelig fremtid.
Sps landsmøtes vedtak kan vise seg å bli av historisk betydning for frednasjonen Norge.
Senterpartiet har i tidligere stortingsvalgprogram tatt til orde for at Norge bør slutte seg til atomvåpenforbudet, uten forbehold. Programkomiteens endelige utkast til Sps prinsipp- og handlingsprogram for 2021–2025 er mer uklart. Her sies det at Sp vil «utrede konsekvensene for Norge av en ratifisering av traktaten om atomvåpenforbud, og bidra aktivt til bred internasjonal oppslutning om arbeidet mot atomvåpen». Dette må forstås som å være mer støttende til norsk tilslutning til atomvåpenforbudet enn det Ap går til valg på, men denne støtten er altså ikke uforbeholden.
Om Senterpartiets landsmøte heller konkluderer med et entydig ja til norsk tilslutning til forbudstraktaten, vil dette vedtaket sammen med SVs uforbeholdne støtte kunne avgjøre saken ved et eventuelt regjeringsskifte. Om Sp derimot vedtar at Norge ikke bør slutte seg til forbudstraktaten, blir det nærmest utenkelig at et regjeringsskifte vil medføre norsk tiltredelse. Men med programkomiteens forslag til formulering i saken kan et regjeringsskifte like gjerne innebære videreføring som endring av Norges posisjon i saken. Sps landsmøtes vedtak i denne saken kan dermed fort vise seg å bli av historisk betydning for frednasjonen Norge.