Selvutslettelsens triumf

Hvem blir vi når stedet vi kommer fra forsvinner?

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Last Days in Shibati

Hendrick Dusollier

Frankrike

Den franske regissøren Hendrick Dusolliers første dokumentarfilm skildrer de siste dagene til Shibati, den eneste gjenværende gamle bydelen i den kinesiske byen Chongqing. Mange i Europa har nok aldri hørt om dette stedet, men Chongqing er en av de største byene i verden med sine over 30 millioner innbyggere – seks ganger Norges befolkning – innenfor ett urbant område.

Byen selv ser ut som enhver moderne asiatisk metropol, med høye bygninger og kjøpesentre. For å gi mer rom til disse, raserer regjeringen gamle gater og bygninger én etter én. I en periode på sju måneder følger Dusollier forandringene i den siste gamle Chongqing-bydelen etter hvert som den går mot total ødeleggelse. Innbyggerne i Shibati flytter ut, den ene etter den andre, enten for å bosette seg sammen med slektninger eller i statlig tildelte leiligheter i forstedene. Filmen handler om følelser knyttet til området, og om møtene med menneskene som har holdt til der. Oppløsningen som følger tilintetgjørelsen av nabolaget, er synlig i alle de sentimentale og bittersøte detaljene som fanges inn av kameraet.

Moderniseringen i Kina har karakter av en flodbølge som feier vekk absolutt alt som er gammelt.

På lånt tid. I mange år nå har historier om folk som opponerer mot statens rivning av deres hjemskapt overskrifter i vestlige medier. For noen få år siden var for eksempel et eldre ektepar i Wenling i Zhejiang-provinsen de siste innbyggerne i Kina som nektet å underskrive en avtale som tillot at huset deres ble jevnet med jorden. Dette resulterte i at myndighetene bygde en planlagt vei rundt bygningen isteden. Slik fikk Kina nok et nail house – «spikerhus» – de eneste husene som blir værende etter at alt omkring dem er rasert. Spikerhusene blir stående som knøttsmå totemer fra en fortid som er i ferd med å bli slukt av fremtiden – for når det kommer til stykket, er det bare et spørsmål om tid før også de forsvinner.

Steder og folk. Når Dussolier begynner opptakene, er Shibatis forsvinning også bare et tidsspørsmål. Moderniseringen i Kina har karakter av en flodbølge som feier vekk absolutt alt som er gammelt og erstatter det med noe nytt; nye veier, nye høyhus med leiligheter og nye kjøpesentre dukker opp overalt og nærmest over natten. Denne utviklingen levner lite rom til det nostalgiske og til refleksjoner om hva som eventuelt går tapt i endringsprosessen.

Filmen skaper det nødvendige rommet for slik refleksjon, og agiterer for å få tilbake intimiteten mellom mennesker og sted. Den fanger også inn den viktige følelsen av tilhørighet, der folk skaper sine omgivelser og omgivelsene skaper sine folk, og der måten man både er og lever på virker så naturlig rotfestet til nabolaget at man vanskelig ser for seg hvem man blir når nabolaget ikke lenger eksisterer. At et bystrøk forsvinner betyr slutten for et helt samfun, for innbyggernes levevei forsvinner samtidig – om den så består i å selge matvarer, klippe hår eller sortere søppel. Slik klippes de sosiale båndene naboene imellom over.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here