Bestill sommerutgaven her

Selvportrettets kritiske kraft

I selfiens tid fungerer det iscenesatte selvportrettet som politisk aktivisme.

 

At kunstnere lager portretter av seg selv, har lange tradisjoner i kunsthistorien. Vi kjenner alle til Munchs berømte Selvportrett med sigarett (1895) og van Goghs selvportrett uten øre, men også abstrakte kunstnere som Jackson Pollock, kjent for sine action paintings, har malt selvportretter. Selvportrettet er også en avgjørende del av den amerikanske fotografen Robert Mapplethorpes til tider kontroversielle oeuvre som tar for seg seksualitet, erotikk, kjønn og identitet. Og det er vanskelig å tenke på iscenesatte, fotografiske selvportretter uten at bildene til selve dronningen av sjangeren Cindy Sherman dukker opp på netthinnen. Hennes første prosjekt Untitled Film Stills (1977–80) med utgangspunkt i Hollywoods fremstilling av kvinnen, gikk rett inn i den tidens debatt om kjønn og identitet, stereotyper og kvinnerollen.

Screen Shot 2016-06-15 at 14.53.08I dag kan vi alle konstruere vår identitet ved å iscenesette våre liv gjennom bildene vi deler – eller velger å ikke dele – på ulike sosiale plattformer. Begrepet selfie ble et moteord i 2012, men å produsere bilder hvor vi iscenesetter oss selv . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like