Vi startet 15MpaRato-aksjonen i Spania i 2011 for å vise at det sto mektige personer – spesielt personer med kjente navn – bak det som ble kalt «krisen» i spansk bankvesen. Vi visste alle at det egentlig var en omfattende økonomisk svindel: På mindre enn syv måneder hadde storbanken Bankias aksjer kollapset og tatt med seg 300 000 kunders bankinnskudd i dragsuget. Vårt mål var å stille svindlerne for retten, og vi valgte å begynne med selveste Rodrigo Rato. Han var Spanias fremste bankier – president i Bankia – og tidligere sjef for Det internasjonale pengefondet, IMF (2004–2007), samt en ikke usannsynlig fremtidig statsminister.
Aksjonsnavnet 15MpaRato er et ordspill: «Rato» betyr «en god stund». Navnet 15MpaRato innebærer at vi er en del av den større spanske 15M Indignados-bevegelsen og signaliserte at vi ikke aktet å gi oss med det første. Navnet spiller også på en av hovedmotstanderne til Indignados-bevegelsen, nevnte Rodrigo Rato, som også hadde vært finansminister i Spania fra 1996 til 2004.
Aksjonsgruppen besto verken av jurister eller økonomiske eksperter, men av vanlige mennesker: 44 borgere med innskudd i banken meldte seg frivillig som anklagere. 130 prosent av pengene vi hadde som mål å samle inn til kampanjen, 20 000 euro, kom inn allerede i løpet av den første dagen etter at vi gikk ut med saken.
Bankia-saken
15MpaRato-aksjonen resulterte i et sivilt søksmål i spansk høyesterett. Etter hvert ble saken kjent som Bankia-saken. Den omfattet for eksempel banksjefenes bruk av såkalte svarte bankkort til private formål. Initiativet til kampanjen kom fra vanlige folk, lenge før politiske partier sluttet seg til. Senere har regjeringen og pressen forsøkt å få folk til å tro at Bankia-saken ble innledet av en statsadvokat, en dommer, en minister, et politisk parti og selvsagt pressen. Men nei, det var nok vi som tok initiativet til det hele. Og det er vi som er de formelle og reelle anklagerne i dette søksmålet.
Vi ville fortelle historien direkte til folk. Vi stolte ikke på politikerne i det venstreorienterte politiske partiet Podemos som ville ta eierskap til saken og fortelle historien slik at den tjente dem. Vi merket oss at informasjonen vi sendte ut, ikke var den samme som media videreformidlet. Derfor tok vi i bruk teater, bøker, tidsskrifter og film for å formidle vår historie direkte og på en forståelig måte. Dette pågikk parallelt med rettsprosessen vi førte.
Vi begynte med å anklage Rato og fikk 33 andre bankansatte på høyt nivå på tiltalebenken.
Massiv internlekkasje
Et viktig grunnlag for anklagene var en massiv intern lekkasje av e-poster om hva som hadde foregått i Bankia. Vi silte ut 8000 e-poster hvorav 460 fra årene 2000 til 2009, som ble lagt ut på internett slik at folk selv – og pressen – kunne se hvordan «krisen» var skapt av bankfolkene selv. Disse «Blesa e-postene» ble offentliggjort over en periode på flere dager [www.correosdeblesa.com]. Slik avslørte vi for eksempel bankledelsens bruk av de nevnte svarte bankkortene, som ga dem mulighet for å handle privat, skatte- og avgiftsfritt, på bankens regning.
15MpaRato var aldri en personlig vendetta mot Rato. Tanken bak initiativet var snarere at hvis vi begynte med en høyprofilert bankmann, ville resten følge etter. Og vi fikk rett: Vi begynte med å anklage Rato og fikk 33 andre bankansatte på høyt nivå på tiltalebenken.
70 stilt for retten
I dag er nesten 70 bankfolk og politikere blitt stilt for retten, fra hele det politiske spekteret – fra høyre til ytterste venstre. I 2018 ble Rato ilagt en dom på 4,5 års fengsel av spansk høyesterett samt dømt til å betale tilbake et større millionbeløp. Han sitter i dag i fengsel for svindel. Rato ble innvilget lettere soningsforhold i 2020. Hans navn dukket også opp i Panama-papirene som viste at han – til tross for forsikringer om det motsatte – hadde investert store summer i skatteparadiser.
Viktig lærdom
Det finnes ingen hemmeligheter og enkle triks for å lykkes med en slik kampanje. Men en viss lærdom har vi trukket, og disse syv problemstillingene må tas på alvor:
Hva skal vi lekke videre til pressen?
Hvor skal vi lekke informasjonen?
Informasjonen må bearbeides avhengig av saken.
Ivareta din egen sikkerhet som varsler. Finn ut hvilke lover og hvilken praksis som regulerer varsling der du bor og virker.
Organiser med forsiktighet, slik at informasjonen lekkes på et strategisk riktig tidspunkt.
Samarbeid med forskjellige kompetente grupper, journalister, informatører, relevante organisasjoner og eksperter.
Makt er viktig. Varsling lykkes ikke hvis den ikke har innflytelsesrike støttespillere som kan gi den kredibilitet. Og det er viktig å gå til rettslige skritt hvis man ikke vil at saken bare skal smuldre bort.
Husk at de korrupte aldri selv vil gjøre slutt på korrupsjon. Bare organiserte borgere kan klare dette.
Simona Levi
Simona Levi (f. 1966) er en av hjernene bak kollektivet Xnet, som har mobilisert den mest vellykkede kampanjen mot korrupsjon i det moderne Spania, ja, kanskje i hele Europa. De har ikke lykkes i alt de har foretatt seg, og flere saker er påklaget med massiv juridisk assistanse hos de anklagede, som er svært pengesterke. Men kampanjen er et eksempel på hva som er mulig å oppnå når borgere som har en god sak, mobiliserer bredt. Levi er medlem av Partido X, et politisk parti som oppsto med utgangspunkt i 15M-bevegelsen (også kalt Indignados-bevegelsen), grunnlagt i desember 2012.
